Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 1. Livets uunngåelige vei
1.4. Livet tilhører Gud
Side 2
Mennesket lever ikke i tusener av år og selv ikke flere hundre år. Vi lever omtrent hundre år. Ingen lever lenger enn det. Opp gjennom historiens utallige epoker har et utall av våre forfedre lagt ned vandringsstaven. Hvis noen av dem tenkte på det som kunne være godt for helheten, det som gagnet alle, da etterlot de seg noe som fortsatt ville bli husket tusen år senere, selv om deres eget liv ikke var lenger enn hundre år. I stedet levde de et selvsentrert liv, og det gikk nedenom og hjem med dem. De ødela alt fullstendig.
Fordi de hele tiden levde et slikt liv, oppsto det problemer. Hva er det største problemet her? Det er hvordan en holdning der man måler alt og innretter seg etter alt med seg selv som midtpunkt, blir erstattet av en holdning der man måler alt og innretter seg etter alt basert på helheten. Det største problemet er hvordan man i stedet for å legge vekt på prinsippet «en selv først» begynner med det som er godt for helheten.
Vårt utgangspunkt har vært individualismen, veien der man streber etter det som er best for en selv. Derfor må vi slå inn på den diametralt motsatte vei. Vil man det, går det ikke an å la noe forbli som det er.
Hvis alt du har av klær, er de du har på deg, da lar du aldri i livet noen ta dem fra deg hvis de skulle forsøke seg. La oss si at du har klær til hver av de fire årstidene. Hvis noen hadde på seg vinterklær om våren, da ville du bringe dem vårklær og si: «Det er jo vinterklær. Ta dem av!» Hvis noen har vårklær på seg om sommeren, må du bringe dem sommerklær og be dem å legge bort vårklærne. De hadde ikke tenkt på det. De var ikke oppmerksomme på at det fantes noe bedre det lønnet seg å bytte til. (200-90, 24.2.1990)