Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.4. To slags død
Side 3
I løpet av sitt liv gjør et menneske seg allslags håp. Likevel ender det med at man lar alt håpet man har hatt, fare når man går bort. Man ønsker å leve i dag og i morgen og går rundt på jakt etter nytt håp. Når man imidlertid står overfor døden, legger man ut på sin siste reise uten håp.
Det ser ut som om man har håp når man tar utgangspunkt i seg selv, men man er ute av stand til å ha et håp som lar en seire ved dødens skillevei. Man går bort uten et slikt håp. Burde vi da dø med en forståelse av at døden uten et slikt håp er mønsteret for ens liv? Hvis ikke, burde vi da være på jakt etter et håp som til og med gjør det mulig å gjøre narr av døden? Dette er viktige spørsmål som menneskene som lever her på jorden i dag, må tenke gjennom.
Alt her i livet vårt i dag blir borte til slutt. Ens familie, ens nasjon, verden og hvilken som helst isme blir borte. Hva er det da som forblir når man dør? Det er håpet som gjør det mulig å kjempe med og vinne over døden. Hvis vi ikke har et slikt håp, blir vi livets tapere.
På den andre siden er det en gruppe mennesker som hele sitt liv avviser alt håp som menneskene i verden rundt oss gjør seg, forkaster alt som er humanistisk, og lever et liv der de omfavner det Gud håper på, et udødelig håp.
Himmelen har gjort uendelig store anstrengelser for å gi menneskene som lever her på jorden med sitt humanistiske håp, et nytt håp som gjør det mulig å seire ved dødens skillevei og leve et liv der man setter den evige verden høyt. Derfor må de som har et trosliv, ikke leve et liv der de omfavner hvilket som helst jordisk håp. De må i stedet leve et liv der de drømmer om en evig verden full av håp, der man til og med greier å vinne over døden. (6-43, 22.3.1959)