Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.10. Når vi går inn i den åndelige verden
2.10.2. Når vi går inn i den åndelige verden
Side 1
Når vi ser på livet vi mennesker lever dag for dag, ser vi at vi alle lever samme slags liv etter at vi er kommet til verden. Etter hvert som tiden går, blir vi da litt etter litt svakere eller sterkere?
Selv om du har forstått deg selv og bestemt deg for et aller annet, blir din besluttsomhet gradvis svakere over en tiårs-, tjueårs- eller trettiårsperiode. Når du blir femti, seksti, sytti og åtti år og går inn i alderdommen, blir din besluttsomhet svakere jo eldre du blir. Dét er et problem. Når noe er i bevegelse, avtar den etter hvert. Fenomener fra dynamikkens verden viser oss at bevegelse forårsaket av en eller annen kraft avtar litt etter litt.
Derfor er – for å bruke elektrisitet som et eksempel – kraften som blir tilført noe, kraften som går inn, større enn kraften som kommer ut etter at den har drevet en motor eller vært i virksomhet. Da er det uten tvil svinn. Ser man på det på den måten, kan vi ikke stoppe opp så lenge vi lever. Hele livet gjelder det å være i bevegelse – enten vi liker det eller ikke. Selv når vi beveger oss, er det i riktig eller feil retning? Det finnes forskjellige veier man kan ta.
I hvilken retning må da vi mennesker bevege oss eller gravitere videre? I hvilken retning må vi gå? Vi graviterer videre selv uten å vite det. Når livet vårt bare graviterer videre i ukjent terreng, der vi risikerer å krasje inn i en stor steinblokk eller falle ned i en grøft, hvor farlig er ikke det? Hvor stakkarslig er ikke det? Hvor uvisst er ikke det? Det er et problem. Når du er havnet i den åndelige verden, er du ikke lenger i stand til å ha et gjensidig forhold til alt det en verden innenfor tid og rom inneholder, og som vi mennesker nå måler. Den åndelige verden er hevet over tid og rom. (141-269, 2.3.1986)