Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.10. Når vi går inn i den åndelige verden
2.10.2. Når vi går inn i den åndelige verden
Side 4
Når vanlige mennesker tenker på fortiden, har de dystre minner, men når hellige menn og kvinner tenker på sin fortid, lyser de opp. Hva vil det si at de lyser opp? Deres liv var ikke for dem selv, men noe som kunne skape riket de håpet på. Når derfor himmelriket de håpet på, blir virkelighet, er et slikt rike noe som bare kunne begynne på grunn av dem. Det er slik himmelriket er.
Si at du begynner å forestille deg grafisk fasene du kommer til å gå gjennom i denne falne verden med dens truende omgivelser. Da tenker du deg at ett år kommer til å bli slik, og et annet slik, eller i én tiårsperiode kommer det til å gå slik og i den neste slik. Slik planlegger du din livsreise på din egen måte og forutser gode og dårlige tider. De som forestiller seg at det er på grunn av en selv at det har gått bra eller dårlig med en, kommer til å stå fast når de dør fordi de levde for seg selv og ofret andre for seg selv. (31-308, 7.6.1970)
Har du noensinne forestilt deg at du fortsetter på denne veien selv når du blir sytti, selv når du blir åtti, ja selv i din dødsstund? Selv på ditt dødsleie må du kunne vise hva du står for og si: «Slik har jeg ryddet opp i fortiden og hittil i nåtiden gjort det og det. Jeg kunne ha gjort det og det i fremtiden, men legger nå vandringsstaven ned. Kunne dere derfor gjøre det i stedet for meg?» Det må ikke være tomme ord. Etter at du har trukket ditt siste sukk, burde de som er til stede, gripe fatt i deg og si mens tårene renner: «Så klart! Så klart vi skal gjøre det!» (73-114, 16.8.1974)