Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong3. kapittel – Den åndelige verden
Seksjon 3. Hva den åndelige verden har å by på, og forholdene der
3.7. Menneskelige relasjoner i den åndelige verden
Side 1
Det var Gud som skapte himmel og jord. Han er vesenet som er mor til denne verdens vesener, kilden til vesenene i vår verden i dag. Han er kilden til alle veseners verdi. Fordi han er til, begynte denne verden på virkningsplan å eksistere som vi ser i dag.
Et slikt absolutt vesen forandrer seg ikke med forandringene i de forskjellige tidsaldre. Det som er absolutt, forandrer seg ikke. Han er ikke begrenset av tid og rom. Han befinner seg i en situasjon hevet over alle begrensninger, der han har oppsyn med dem. Vi burde ikke bare kalle et slikt vesen Gud.
Han er vår Far. Dere må kalle ham «Gud, vår Far». Han er Faren som har gitt opphav til dere alle. Ettersom mennesket falt, trenger vi uttrykket «å bli født på nytt», men Gud er Faren som opprinnelig ga opphav til dere. Ens biologiske far er faren som er som en bro mellom en selv og Gud. Når man kommer til den åndelige verden, kaller man ikke sin biologiske far «far», men «eldre bror». Man kaller heller ikke sin mor «mor».
Hva kaller alle som har en far og mor, Gud? De kaller ham «Far», slik man gjør i kristne kirker. I et hjem kaller både bestefaren og faren Gud «Far». Også barnebarna gjør det. Hele familien kaller Gud «Far».
Gud er likeledes Far til alle mennesker. Derfor er Gud vår Far, og vi mennesker er søsken.
Deres læremester tenker av og til at hvis det virkelig er slik, da kommer det til å bli så fornøyelig når vi kommer til den åndelige verden. (fortsettes neste side)
Neste Meny 3. kapittel Meny Bok 5 Meny Cheon Seong Gyeong