Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong3. kapittel – Den åndelige verden
Seksjon 4. Situasjonen og den virkelige tilstand i den åndelige verden
4.3. Hva den åndelige verden er stolt av
Side 1
Hva må eldre mennesker gjøre i fremtiden når de ønsker å gå veien Gud vil de skal gå? Hvordan kan den fysiske kroppen bli styrket når den blir gammel og skrøpelig, og dens fysiologiske funksjoner begynner å nå sine begrensninger? Deres læremester forsker på dette. Hva burde vi gjøre når kroppen hele tiden bare blir svakere når vi burde leve et aktivt liv både åndelig og fysisk? Deres læremester holder nå på å gjøre forberedelser for å løse dette problemet.
Hva er da problemet? Du må starte på nytt. For å gjøre det må du nesten hver dag oppdage noe nytt. Den som gjør det, blir definitivt ikke noen fiasko. Selv om man opplever vanskelige situasjoner, blir man aldri motløs. Tvert imot ser man på vanskeligheter som noe interessant.
Når du kommer til den åndelige verden, hva kommer du da til å være stolt av? Du blir stolt av hvor mange liv du har reddet. Det er det som blir din store stolthet. Enten det er Per eller Pål det dreier seg om, andre enn dine egne slektninger eller noen fra de mange forskjellige folk i verden, er det som avgjør din «formue», hvor mange du har reddet og gitt nytt liv. Det vil være din eneste «formue».
I den åndelige verden kommer du ikke til å savne noe fordi du ikke mangler noe der. Det eneste du eventuelt ville savne, er sanne mennesker.
Derfor kommer tjenerne som har utmerket seg og gjort en iherdig innsats for å fostre frem sanne mennesker, naturlig nok til å bli strålende sønner og døtre i den åndelige verden. Det er bare noe slikt man kan være stolt av. (30-147, 21.3.1970)
Når [...] dere kommer til «stedet» i den åndelige verden der kjærlighetens klokker begynner å kime i deres hjerte, blir lyset sterkere og sterkere. Det skinner med et strålende lys i mange farger. I Guds øyne ser det lyset skjønnere ut enn lyset fra diamanter. Og lyset er ikke bare behagelig; det er et herlig lys! Jo mer man ser på det, jo bedre blir det. Jo mer man ser på det, jo mer elsker man det. Når man fortsetter å se på det, blir man mer og mer beruset av det. Man blir fullstendig beruset. Derfor bruker Gud ordet «kjærlighet».
Av den grunn er det hvor mange kjærlighetstårer dere feller, og hvor mye hjertesorg dere har på grunn av kjærlighet, som avgjør deres «formue». (103-27, 28.1.1979)
Neste Meny 3. kapittel Meny Bok 5 Meny Cheon Seong Gyeong