Cheon Seong Gyeong4. kapittel – Himmelriket
Seksjon 1. Å forstå himmelriket
1.7. Himmelriket på jorden og i den åndelige verden
Side 4
Etter å ha skapt Adam og Eva ventet Gud på at de skulle bli voksne slik at han kunne ha holdt en bryllupsfest for dem. De falt imidlertid. Derfor skjedde ikke Guds vilje, og den første mann og kvinne ble falske foreldre. «4000 år» senere skulle Jesus og hans brud – begge i en ufallen posisjon – sammen ha gjenoppreist standarden til Sanne foreldre, standarden som var gått tapt fordi menneskeslekten begynte med falske foreldre.
Sønner og døtre satt til verden av Sanne foreldre er ikke det falskes sønner og døtre, men sanne barn. Fra dem blir en sann familie til. En sann familie, en sann slekt, et sant folk og en sann nasjon blir til. Fordi en sann nasjon blir til, dannes det en sann verden. I en slik verden må man i sin familie sette Gud i sentrum og fra dag til dag leve et liv som passer til himmelriket. Det samme må man i sin slekt, blant sitt folk og i verden. Bare da kan vår Jord bli et himmelrike på jorden.
Når man lever slik for så å forlate kroppen man har her på jorden, og gå inn i det evige himmelriket, er stedet man kommer til, himmelriket i den åndelige verden.
Dette er Guds gjenoppreisningsarbeid i et nøtteskall. Menneskene som blir født som en del av Satans arvelinje på jorden i dag, tilhører ikke Guds arvelinje. Derfor står det i det åttende kapittel i Romerbrevet: «dere har fått den Ånd barna har, den som gjør at vi roper: 'Abba, Far!'». Det betyr at man er av forskjellig arvelinje og derfor kan kalle Gud «Far» når det er en mellommann. Uten å gå gjennom noen som er en bro til Gud, kan man ikke kalle Gud «Far».
Det er imidlertid bare Jesus som hadde tilknytningen til Gud man får når man tilhører Guds direkte arvelinje. Derfor ble han kalt «enbåren sønn». (160-42, 11.8.1968)
Neste Meny 4. kapittel Meny Bok 5 Meny Cheon Seong Gyeong