En detaljert forklaring av Prinsippene- Håndbok med diagrammer for 2-timers foredrag
- Hovedpunktene
En detaljert forklaring av Prinsippene
Adams familie skulle legge godtgjørelsesbetingelsen for å gjenoppreise trosfundamentet og det substansielle fundamentet. Da ville fundamentet for Messias ha blitt opprettet, og på det grunnlaget kunne Adams familie ha tatt imot Messias. Da ville Guds gjenoppreisningsarbeid ha blitt fullført.
For å gjenoppreise trosfundamentet måtte det for det første finnes noe som representerte en betingelse som erstattet Guds ord. Dette var Abels offergave.
For at trosfundamentet skulle kunne gjenoppreises var det dessuten nødvendig med en sentral person. Ifølge Bibelen var det ikke Adam som forberedte offergaver, men Kain og Abel.
Grunnen var at Adam ble opphavet til mennesker med både en god og en ond natur. Derfor måtte Gud «dele» Adam i to, nemlig hans to sønner, som var henholdsvis det godes og det ondes substansielle representanter. For å ofre ble de så plassert i posisjoner der de hadde et forhold til henholdsvis Gud og Satan.
Abel ofret helt i samsvar med Guds vilje. Således ble trosfundamentet opprettet.
For at det substansielle fundament skulle bli lagt i Adams familie, måtte Kain opprette en godtgjørelsesbetingelse for å fjerne sin falne natur ved å adlyde og underkaste seg Abel. Da ville Gud gladelig ha kunnet akseptere Kains offergave.
Kain slo imidlertid Abel i hjel. Vi fikk med andre ord dermed en repetisjon av erkeengelens synd da han fikk mennesket til å falle. Kain demonstrerte altså tydelig hovedtrekkene ved den falne natur. Slik ble det substansielle fundamentet i Adams familie ikke realisert.
Dermed ble Guds gjenoppreisningsarbeid ikke fullført i Adams familie.
For å bli kvitt den falne natur må det falne menneske opprette godtgjørelsesbetingelser som representerer den motsatte prosess av den utvikling som produserte den falne natur.
Den gang Noahs familie hadde den sentrale rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid, var Noah selv den sentrale person, som skulle gjenoppreise trosfundamentet.
Det som representerte Noahs betingelse for å gjenoppreise trosfundamentet, var arken. Den representerte betingelsen for å gjenoppreise, ved å gjøre godt igjen, både den fysiske og den åndelige verden, som begge var blitt forært til Satan på grunn av Adams fall. Arken symboliserte en ny himmel og en ny jord.
Etter at arken var ferdigbygd, dømte Gud verden i form av en 40-dagers syndeflod. Hensikten var å rydde av veien alle mennesker som fulgte Satan, for å skape en familie som fulgte Gud og hadde et forhold bare til Gud, og ikke til Satan.
Gjennom den 40-dager lange dommen etablerte Noahs familie arken som et offer Gud kunne akseptere, og gjenoppreiste dermed trosfundamentet ved å gjøre godt igjen det som var gått galt.
Noahs sønner Sem og Kam hadde samme posisjoner som henholdsvis Kain og Abel. Hvis de hadde lykkes med den substansielle offergaven og opprettet godtgjørelsesbetingelsen for å fjerne den falne natur, ville det substansielle fundamentet ha blitt etablert.
For å komme med en substansiell offergave måtte Kam, sønn nummer to, først bli den sentrale person for den substansielle offergaven. Derfor måtte han kvalifisere seg til å inneha Abels posisjon.
For å kunne det måtte Kam bli uatskillelig ett i sitt hjerte med Noah, som hadde lykkes med den symbolske offergaven.
Ifølge 1. Mos 9,20-26 følte Kam ikke bare skam da han så Noah ligge naken i teltet, men egget også opp sine brødre, Sem og Jafet.
Kams handling da han følte skam over å se sin fars nakne kropp, lignet på Adams og Evas handling da de skjulte seg og dekket sine private deler like etter syndefallet. Kams syndige handling skapte en betingelse for Satan til å kunne invadere.
Kam mislyktes av den grunn i å kvalifisere seg, ved å gjøre godt igjen, til Abels posisjon for å kunne komme med den substansielle offergave.
Det substansielle fundamentet kunne derfor ikke opprettes, og Guds gjenoppreisningsarbeid ble derfor ikke fullført i Noahs familie.
Den gang Abrahams familie hadde den sentrale rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid, var Abraham selv den sentrale person for å gjenoppreise trosfundamentet.
Gud ba Abraham ofre duer, en vær og en kvige. Disse representerte betingelsen for å gjenoppreise trosfundamentet (1. Mos 15,9).
Disse tre slags symbolske offergaver symboliserte hele det store makrokosmos (både den fysiske og den åndelige verden), som når sin fullkommenhet gjennom en vekstprosess på tre stadier.
Abraham unnlot imidlertid å dele duene i to. Derfor slo rovfugler ned på de døde dyrene. Abraham måtte jage rovfuglene vekk.
Resultatet ble at Satan fikk bekreftet at offergaven egentlig tilhørte ham.
Fordi Abraham mislyktes med sin symbolske offergave, ble også alle betingelser som Gud ville gjenoppreise ved hjelp av offergaven, ved på den måten å gjøre ting godt igjen, en fiasko.
Resultatet ble at Abrahams etterkommere måtte trelle i 400 år i Egypt. Guds gjenoppreisningsarbeid med Abraham i den sentrale rolle ble forlenget gjennom de tre generasjonene Abraham, Isak og Jakob.
Etter Abrahams fiasko med sin symbolske offergave ga Gud ham en ny sjanse ved å be ham ofre sin egen sønn, Isak, som et brennoffer.
Hvorfor kunne Gud bruke Abraham igjen?
Med en absolutt tro fulgte Abraham ydmykt Guds instrukser og var klar til å drepe Isak.
Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre Isak. Men Guds engel ropte til Abraham: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud.»
Det hjerte Abraham demonstrerte da han ble konfrontert med Guds vilje, sammen med hvordan han handlet basert på en absolutt tro, lydighet og lojalitet overfor Gud, gjorde at Abraham kunne stå i en posisjon der han allerede hadde drept Isak. Derfor ble Abraham i stand til å atskille Satan fullstendig fra Isak.
Fordi Abraham lyktes i å ofre Isak, kunne Guds gjenoppreisningsarbeid i Abrahams familie utvikle seg videre basert på Isak. På den måten overtok Isak Abrahams oppgave. Isak lyktes med sin symbolske offergave og gjenoppreiste dermed trosfundamentet ved å gjøre godt igjen det som var gått galt.
For å legge fundamentet for Messias basert på Isaks familie måtte det substansielle fundamentet først etableres. Derfor måtte Isaks sønner Esau og Jakob atskilles og plasseres i henholdsvis Kains og Abels posisjon. Slik skulle de opprette godtgjørelsesbetingelsen for å fjerne den falne natur og komme med den substansielle offergave.
Da Jakob vendte tilbake til Kanaan fra Karan, mottok Esau ham med åpne armer. Derfor kunne de opprette godtgjørelsesbetingelsen for å fjerne den falne natur.
Horisontalt, i Isaks familie, gjenoppreiste deres seier, ved å gjøre ting godt igjen, for første gang menneskehetens lange vertikale historie siden Adam, der Gud hele tiden hadde arbeidet for å gjenoppreise det substansielle fundamentet ved å gjøre godt igjen det som var gått galt.
Med Isaks familie i den sentrale rolle ble for første gang fundamentet for Messias dannet.
På Abrahams tid hadde imidlertid den falne menneskeheten allerede dannet nasjoner med Satan som sentrum, og som lett kunne overmanne Abrahams familie. Messias kunne derfor umulig komme på den tiden. Først måtte fundamentet ekspanderes til å bli en egen nasjon. Bare da kunne Messias trygt komme.
Jakobs familie, med Josef i den sentrale rolle, dro nå til Egypt. Der gikk de gjennom en 400 år lang godtgjørelsesprosess for å legge et fundament på det nasjonale plan.
Top