For hver og en av oss kommer kjærligheten opprinnelig fra foreldrene. Den første erfaringen vi har med kjærlighet, er kjærligheten vi får fra våre foreldre, og den kjærligheten vi føler for dem. Denne foreldre-barn-kjærligheten er en vertikal kjærlighet, som har sin opprinnelse i Gud. Vi opplever den høyeste glede basert på denne formen for kjærlighet.
Den vertikale kjærlighet mellom foreldre og barn er grunnlaget for alle andre menneskelige erfaringer. Den er universets akse.
Dette [behov for følelsesmessig trygghet] er behov som vi alle har, og som gjør seg gjeldende helt fra fødselen av. Når vi er barn, er det vanligvis foreldrene våre vi knytter oss til. Kvaliteten på denne første tilknytningen vil i neste omgang få betydning for hvordan vi i voksen alder knytter oss til våre kjærester og partnere. Har vi ikke fått etablert en grunnleggende tilknytning til mor eller far (eller noen andre) tidlig i livet, vil vi ofte slite med utrygghet og usikkerhet også i våre voksne nære relasjoner. — Fra «Underdanig lykke», en artikkel, der Frode Thuen, psykolog, svarer på en henvendelse fra en mann som sliter med sitt parforhold, A-magasinet (vedlegg til Aftenposten), nr 5, 1. februar 2008, side 56-57.
En fullkommen foreldrekjærlighet forutsetter sanne foreldre. Foreldrekjærlighet er selvoppofrende og betingelsesløs og dreier seg om å leve for andre. Den innebærer også at man er stolt over det ens barn klarer å gjennomføre og oppnå. Sanne foreldre ønsker at deres barn når lenger enn dem selv.
Hvis vi er i stand til å utvikle en betingelsesløs kjærlighet for våre barn, og våre medmennesker, kan vi også begynne å føle noe av det Gud føler for oss mennesker. Foreldre-barn-forholdet er det forhold mellom mennesker som mest ligner på forholdet mellom Gud og menneske.
Når far og mor setter barn til verden, opplever de noe av det samme som Gud gjorde da han skapte de første mennesker. Ved å skape et barn sammen og oppdra det i foreldrekjærlighet opplever et par en utrolig dyp glede. Foreldrekjærlighet styrker den ekteskapelige kjærligheten.
Barn som vokser opp uten foreldre og uten foreldrekjærlighet, blir svært hemmet i sin utvikling, og trenger mye hjelp for å rette opp sine problemer.
Barn som lever sammen med både mor og far, har færre problemer enn de som lever sammen med en forelder. Det er forskere ved Universitetet i Uppsala som publiserer disse funnene, i februarutgaven av Acta Paediatrica. — Fra «Aktiv far gir lykkelige barn», en artikkel i A-magasinet, vedlegg til Aftenpostens morgenutgave, fredag 15. februar 2008, side 30.
[...] det danske Sosialforskningsinstituttet løfter lokket av sin store undersøkelse Barn og unge i Danmark. Velfærd og trivsel 2010. Et av de blinkende punktene er dette — jeg siterer: «kjernefamilien ser ut til å beskytte de unge mot atferds- og livsstilsmønstre som medvirker til en risikofylt atferd». Enklere sagt: Barn fra kjernefamilien klarer seg best. [...] Barn i kjernefamilien spiser oftere frokost, drikker mindre brus, spiser sjeldnere fast-food, får mer mosjon, røyker mindre, drikker mindre, får færre psykiske lidelser, stjeler mindre, plager andre barn mindre, utsetter sex-debuten og tar sjeldnere abort. Og de utsettes for færre voldtektsforsøk enn barn i stefamilier eller ene-familier. Tallenes tale.
Undersøkelsen sier også noe om unge med egen postadresse, altså 18-åringer som allerede har flyttet hjemmefra. [...] 19-åringer «utenfor» familien lever et langt mer uregelmessig liv med større risiko for usunn livsstil og mindre sjanse for å gjennomføre en utdannelse, enn de «innenfor». Ungdomsforsker Jens Christian Nielsen ser det som så at det er ingen grunn til å utfordre en usikker tilværelse i en så kritisk overgangsfase og nettopp når man er på vei inn i utdannelse eller ut i arbeidslivet. Det er ikke lurt med så mye nytt på én gang. Mors trygge kjøttkaker hjemme og muligheten til å kunne snakke daglig med foreldrene sine, gir gode rammer — svarer flertallet når de gjør varetelling. [...]
Forskningsleder Mai Heidi Ottosen [...] legger til: «det er mer enn klare tegn på at skilsmisser virkelig har negative konsekvenser for barn».
— Fra «Barnas svar», en kronikk av Olav Egil Aune, kulturredaktør Vårt Land, i Vårt Land mandag 29. november 2010, side 2-3.
Foreldre som velger å være i konflikt oppgir imidlertid i praksis viktige forutsetninger for det gode foreldreskapet. Alle foreldre ønsker det beste for sitt barn, men når følelsene koker forsvinner fornuften. Utfordringen som mange kjenner seg igjen i er, hvordan håndtere uenigheter og samtidig ha fokus på barnets behov?
Barn kan tåle noe krangel og uenighet. En forutsetning er at de voksne tar ansvar for reparasjon etter krangelen. Start med å undre deg (mentalisere) høyt over hva barnet kan ha tenkt og følt i situasjonen. Gi aksept og forståelse for følelsene du tror barnet kan ha hatt. Forsøk å skape orden i kaoset ved å gi forklaring til situasjonen. På denne måten kan konflikter bli håndterbare og ikke uløselige minefelt.
«Nå ble kanskje du både litt redd og sinna, Silje. Det er greit. Jeg skjønner at det ikke er godt for deg når mamma roper og virker sint. Mamma var sulten og trett og da ble jeg sint på pappa for noe som bare var en bagatell. Vi er venner igjen nå, og det var ikke din skyld i det hele tatt».
Det ideelle er å klare å sette på pauseknappen i kampens hete. Dette betyr i praksis at du må legge til side egne følelser der og da og rette oppmerksomheten mot barnet. Lettere sagt enn gjort! Om nødvendig, ta en «time out» først for roe ned egne følelser og klarne tankene. En «time out» kan være så enkelt som å ta tre dype magedrag eller å gå seg en liten runde. Foreta så en reparasjon med barnet. [...]
I stedet for å rette pekefingeren mot den andre forelderen, rett den mot deg selv! Barnet har behov for voksne som evner å se dets følelsesmessige behov. Hva trenger barnet mitt? Ikke hva trenger jeg!
— Fra «Syk av foreldrenes krangling», en kronikk av Marianne Østby, psykologspesialist, og Kjersti Hildonen, psykolog, Aftenposten søndag 30. september 2012, Kultur & Meninger-seksjonen side 4-5.
— Mange foreldre er ikke klar over hvor skadelig det er for barn å bli eksponert for krangling og konflikt mellom foreldrene. Det er viktig at barna får hjelp, men det er foreldrene som har ansvaret for å løse konflikten som ligger bak — og som er årsaken til barnas problemer.
Det sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet [BUFdir], som har bedt Folkehelseinstituttet (FHI) studere tiltak som tar sikte på å dempe konflikter mellom foreldre. [...]
— Det hjelper ikke å sykeliggjøre barn ved å sende dem til oppfølging dersom man ikke gjør noe med hovedproblemet, nemlig foreldrekonflikten, sier hun (...].
Doktorgraden til professor Ingunn Størksen ved Universitetet i Stavanger viser at barn kan ta med seg foreldrenes skilsmisse inn i voksenlivet.
— Voksne barn av skilte foreldre har høyere forekomst av angst og depresjon. Ungdom fra skilsmissehjem hadde også lavere velvære og større problemer på skolen, sier Størksen, som også fant at skilsmissebarn har dobbelt så stor risiko for selv å gjennomgå en skilsmisse. Hvis både brud og brudgom har skilte foreldre, er det tre ganger så stor risiko for at deres eget ekteskap tar slutt.
— En forklaring kan være at de ser på skilsmisse som en mulig utvei og følger samme mønster som sine foreldre. En annen at gruppen med gifte foreldre er mer religiøse, og dermed har høyere motivasjon for å bevare parforholdet, sier Størksen.
— Fra «Skyver barna foran seg i konflikter», en reportasje ved Lars Øverli og Per Christian Selmer Anderssen i Aftenposten torsdag 25. juli 2013, hovedseksjonen side 1 og 4-5.
Psykolog og leder på Enerhaugen familievernkontor, Trine Eikrem, mener foreldre bagatelliserer konflikter fordi de ikke vil erkjenne at barna er skadelidende.
— Ingen vil innse at de skader barna fordi de krangler. Derfor lyver foreldre for seg selv, eller de gir den andre skylden for konflikten og glemmer barna. Foreldrene er sjelden flaue når de kommer til oss, antagelig fordi de ikke orker tanken på at konflikten skader barna, sier Eikrem. — Fra «— Foreldre lyver for seg selv», en artikkel i Aftenposten torsdag 25. juli 2013, hovedseksjonen side 5.
Mor og far og barn 
Top