Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 1. Vår vei gjennom livet
1.4. Forholdet mellom øyeblikket (én dag) og hele ens liv
Side 2
I dag er vår holdning et problem. Selvsagt er det nødvendig å først ønske at riket kommer som Gud håper på, og at hans vilje skjer. Det som imidlertid er viktigere, er hvordan vi selv går frem og blir ett med Guds vilje.
Hvis vi har en time, er det viktigere hvordan vi bruker den i samsvar med Guds vilje, enn å ønske at riket Gud håper på, blir opprettet. Derfor er det bare når vi først skaper omgivelser for å kunne innrette oss etter Guds vilje på det individuelle plan, på familieplan, på slektsplan og som et folk, vi kan få en tilknytning til riket Gud vil opprette. Av den grunn er det – hvis vi har en time i vårt hverdagsliv – nødvendigvis et viktig spørsmål hvordan vi med Gud som sentrum forholder oss til Guds vilje den ene timen.
Når vi ser på Guds historiske gjenoppreisningsarbeid, ser vi at det gikk i arv i «4000 år» fra Adams familie via Noahs familie, Abrahams familie og Mose familie til Jesu familie. Det som imidlertid fikk dem til å begå feiltrinn, var ikke noe som utviklet seg over et år. I Adams familie var Adams og Evas fall ikke et feiltrinn som var planlagt et helt år, i ti år eller i flere tiår. Deres feiltrinn ble begått på et øyeblikk. Når vi begynner å tenke på hvordan et feiltrinn begått på et øyeblikk ble grunnen til at riket som skulle ha gått i arv i all evighet, ble skuslet bort, kan vi forstå hvor skremmende og fryktelig øyeblikket er. (fortsettes neste side)