Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 3. Essensen av menneskets liv
3.3. Det indre menneske og det ytre menneske
Side 1
Hvilken skjebne var det som opprinnelig skulle ha blitt menneskene til del? Det var å kunne glede seg sammen over en fullkommen kjærlighet og legge for dagen verdier som å rose og respektere hverandre i en verden full av Guds absolutte kjærlighet. Det var mennesket som ble til midt i en slik verden som et uttrykk for at himmelens skjebne skulle være fullstendig i harmoni med og ett med jordens skjebne. Derfor har man et usynlig sinn og en synlig kropp. Hvis dere var blitt født med skjebnen som opprinnelig skulle ha blitt menneskene til del, tror dere da at deres kropp og sinn ville ha vært splittet og i konflikt med hverandre, eller tror dere at de ville ha vært fullstendig ett med hverandre? De ville helt og holdent ha vært ett.
Hos alle dere er det indre menneske og det ytre menneske i konflikt med hverandre. Når kommer den konflikten til å ta slutt? Kommer det til å ta ti år, eller kommer den ikke til å ta slutt selv når du dør? Hvis Gud hadde skapt menneskene slik, ville han ikke ha vært en Gud med én hensikt, men med to. En slik Gud ville ha vært en forvirret Gud. Alle lovene i universet tjener systematisk en distinkt hensikt uten å trekke i forskjellige retninger. Når vi ser på det slik, skjønner vi at mennesket opprinnelig ikke ble skapt i konflikt med seg selv. Derfor må vi sette vår kropp til side og finne frem til vårt opprinnelige sinn. (44-194, 7.5.1971)