Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.6. Døden er en prosess som knytter tre verdener sammen
Side 1
Det er nødvendig å være opptatt av å ville ligne på Gud og av at Gud vil at hans sønner og døtre skal ligne ham. Derfor ønsker man å ligne Gud, samtidig som han ønsker å ta oss med seg. Han må ha lett etter en måte å gjøre det mulig på. Derfor måtte mennesket bli «født» med en kropp som gjør det mulig å ligne på Gud. Både Gud og vi mennesker måtte se lengselsfullt frem til dagen da vi blir «født» på den måten. Dagen da vi blir «født» som et slikt menneske, var en nødvendig begivenhet. Hva er den dagen da? Det er dagen man dør.
Burde man da ønske døden velkommen eller ikke? Den bør være velkommen. Når vi blir spurt hvorfor man dør, må vi svare: «Vi dør for Guds sanne kjærlighet.» Du forlater din fysiske kropp for å kunne ta del i virkefeltet til Guds grenseløse kjærlighet og for Guds kjærlighetsverden sin del.
Å dø er å bli født inn i Guds kjærlighet. I menneskets verden lager man imidlertid et stort oppstyr rundt døden. «Å nei, jeg dør!» sier man. [...] Man burde være i stand til å fryde seg i det øyeblikket man tar spranget fra en kjærlighetsverden full av restriksjoner inn i en kjærlighetsverden uten restriksjoner. Det øyeblikket er dødsøyeblikket. Det er samtidig øyeblikket for ens fødsel nummer to. [...]
Gledet Gud seg da over dagen dere ble født med fysisk kropp? Kommer han til å glede seg over øyeblikket dere blir «født» som sønner som kommer til å være i full aktivitet for kjærlighetens del i den uendelige verden etter denne? Hvorfor snakker jeg om dette? Det er fordi dere ikke er i stand til å opprette et forhold til Gud uten å bli befridd fra frykten for døden. (116-172, 1.1.1982)