Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.8. Hva vi må etterlate oss når vi går til den åndelige verden
2.8.2. I den åndelige verden blir retten til å eie avgjort basert på forkynnelse av sannheten
Side 11
Derfor må du elske dine åndelige sønner og døtre mer enn dine egne barn og gjøre mer for dine åndelige foreldre enn for foreldrene som satte deg til verden. De tilhører Satans verden, mens dine åndelige foreldre tilhører himmelriket. Derfor må du gjøre mer for dem enn for din egen mor. Ens åndelige sønner og døtre har dessuten plikt til å legge hele sitt hjerte i å oppdra barna til dem som reddet en [fra syndens verden] og sørge for at deres barn [etter hvert] blir gift. Det er det Gud vil. Derfor må ens åndelige barn oppdra alle ens egne barn.
Hvis vi derfor ikke får folk knyttet til spørsmålet om evig liv, vil alt være forgjeves. Jobben er ikke gjort når noen har hørt Guds ord. Dere må oppmuntre dem igjen og igjen, slik at de går fremover helt til de blir velsignet i ekteskap. De må bli velsignet. Når de blir det og begynner å spre Guds ord, blir de automatisk knyttet til spørsmålet om evig liv. Hvis de er i stand til overvinne forfølgelsen under vanskelige omstendigheter i Satans verden, har de allerede slått inn på veien der de har evig liv. Når de går fremover helt til de blir velsignet, er jobben gjort.
Og selv når dere holder en preken, må ikke ordet «jeg» forekomme. Når dere taler, må dere gi alt. Svetten må sile frem. Det må være som å oppleve smerten når man føder. Dere må tale mens dere feller tårer. Når øynene begynner å bli tørre, er det du sier, ikke ekte lenger. (230-25, 15.4.1992)