Foreldrekjærlighetens avgjørende rolle
For å være en far eller mor trenger man et modent hjerte. Sann foreldrekjærlighet er noe man gir uten å forvente noe tilbake. Det er noe man gir for ikke så å gå rundt og huske hvor mye man har gitt.
Psykoanalyse viser at et barns personlighet blir dannet basert på identifisering med foreldrene, dvs. ved å ta etter sitt bilde av foreldrene. Denne identifiseringsprosessen finner sted basert på kjærlighet. Barnet føler seg elsket av sine foreldre og elsker dem og vil derfor bli lik dem. Men hvis barnet føler hat til foreldrene, fordi det ikke føler noe kjærlighet fra dem, eller føler seg urettferdig behandlet, da vil barnet bli det stikk motsatte av foreldrene. I en positiv eller negativ forstand er foreldrene helt avgjørende for barnets karakter.
Barnet får hovedsakelig sin identitet fra sitt forhold til sine foreldre. Hvis dette forholdet blir ødelagt, føler barnet sin eksistens truet, ikke først og fremst sitt fysiske liv, men sin åndelige tilværelse. Vår første og primære erfaring i livet er å ha foreldre, forhåpentligvis å bli elsket av dem. Det mest fundamentale et menneske opplever, kan beskrives slik: Jeg har foreldre; derfor er jeg til.