"Gud er vår konge og sanne forelder" - Fra en tale dr Moon holdt i en baptistkirke i Harlem, New York, 13. mai 2001. "Gud er vår konge og sanne forelder" - Fra en tale dr Moon holdt i en baptistkirke i Harlem, New York, 13. mai 2001.
Mine damer og herrer!
Jeg vil gjerne få uttrykke min dypeste takknemlighet for at dere deltar på dette møtet til tross for at dere sikkert har mye å stå i med, både hjemme og på jobben. Jeg vil spesielt takke dr Wyatt Tee Walker og de andre prestene fra New York-området som inviterte meg hit i dag. Harlem er selve hjertet i storbyen New York, en av verdens viktigste sentra for kultur og finans samt diplomati basert på FN. New York er også en flernasjonal by, der innvandrere fra hele verden lever sammen.
Mellom 25. februar og 17. april i år, det første året av det nye årtusenet, gjennomførte jeg en vellykket taleturné til samtlige av USAs 50 stater og talte i 52 byer i løpet av 52 dager. I dag er jeg altså invitert hit igjen av de mange prestene i New York-området, slik at vi kunne treffes igjen. På taleturnéen også var det hovedsakelig prester som kom på møtene. Jeg talte til dem om veien menneskeheten og USA, og til og med hele den åndelige og fysiske verden, må ta.
Da jeg var 15 år gammel, møtte jeg Jesus tidlig om morgenen påskesøndag. Siden den dag har jeg gått veien Gud viste meg for å gjøre hans vilje. Det meste av det jeg gjorde, ble imidlertid misforstått, og jeg møtte hele tiden forfølgelse, men ga aldri opp. Jeg har gitt hele mitt mer enn 80 år lange liv for å skape en verden med fred, basert på idealet som sanne familier utgjør. I 1971 sa Gud til meg at jeg måtte dra til Amerika. Jeg adlød og har de siste 30 årene investert hele min sjel og all min energi for å veilede De forente stater, slik at de kan lykkes med oppgaven de er blitt utvalgt for, dvs oppgaven til det "andre Israel". I dag vil jeg gjerne få tale om noe av det jeg snakket om på taleturnéen nylig, samt en del av innholdet fra talen min ved kroningsseremonien som markerer at Gud er blitt konge, og som ble holdt 13. januar i år.
Mine damer og herrer! Det er nå blitt mer enn seks milliarder mennesker i verden. Uten unntak tilhører de alle én av to kategorier: mann eller kvinne. Gud skapte nemlig alt, inkludert alt i mineral- , plante- og dyreriket, med både yin- og yang-natur. Han skapte med andre ord alt som del av en større helhet basert på "parforhold". Han gjorde det fordi han skapte universet til å ligne på seg.
La oss da stille spørsmålet hvem Gud er, for deg og for meg. Hva er forholdet hans til menneskeheten? Vi omtaler ham som Far, ettersom han er kilden vår til sann kjærlighet, sant liv og en sann arvelinje. Det opprinnelige forholdet mellom Gud og oss mennesker er derfor et foreldre-barn-forhold.
Ikke noe er viktigere for oss enn kjærlighet, liv og arvelinje. Hva tror dere da er aller viktigst av disse? Mange vil hevde det er kjærlighet. Men uansett hvor høyt vi setter både kjærlighet og liv, har de begge en horisontal natur i og med at de blir til og tar slutt i løpet av én generasjon. Arvelinjen derimot er vertikal og varer i evighet, fra generasjon til generasjon.
Vår generasjon tilhører en arvelinje som strekker seg tilbake til uminnelige tider. Våre kropper består av celler vi har arvet fra alle våre forfedre, helt tilbake til Adam.
Hva slags virkelighet er det våre omgivelser har å tilby oss? Vårt sinn og vår kropp har vært i konflikt med hverandre helt fra begynnelsen av menneskets historie. Kriger ender med våpenstillstand eller når den ene siden blir beseiret. Vi har derimot ikke greid å stoppe konflikten mellom menneskets sinn og kropp. Den ser ut til å aldri ta slutt. Hvis vi tenker oss forholdet mellom sinn og kropp som et horisontalt forhold, har dette forholdet aldri greid å skape en 90 graders vinkel med den vertikale energien fra Gud. Hos mennesket dominerer ofte kroppen sinnet i motsetning til hos Gud, der sinnet fullstendig styrer "kroppen". Da de første to mennesker falt, oppsto det en kronisk konflikt mellom sinn og kropp. Selv de som ikke er religiøse, må innrømme at vi mennesker stammer fra falne forfedre.
Ba Gud Adam og Eva forlate Edens hage før eller etter syndefallet? De måtte ut på grunn av syndefallet, så de forlot nødvendigvis Eden etter at de hadde syndet, men før deres forhold til Gud kunne bli forankret i kjærlighet, liv og arvelinje.
Adam og Eva kunne derfor ikke ha en bryllupsseremoni velsignet av Gud. I stedet ble de gift i en verden dominert av Satan. Dermed arvet de og deres etterkommere Satans arvelinje. Av den grunn brukte Jesus et så sterkt uttrykk da han påpekte at djevelen (Satan) er den falne menneskehetens far: "Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker" (Joh 8,44).
Syndefallet ødela det evige foreldre-barn-forholdet mellom Gud på den ene siden og Adam og Eva på den andre. Adam og Eva ble derfor ute av stand til å skape en verden med sann foreldrekjærlighet, sann ekteskapelig kjærlighet og sann barns kjærlighet. Følgelig fikk Gud aldri barnebarn som tilhørte hans direkte arvelinje.
Adam og Eva skulle aldri ha falt og skulle i stedet ha nådd fullkommenhet, med sinn og kropp fullstendig forent, som Sanne foreldre som satte Gud, deres Sanne foreldre, i sentrum av sine liv. I stedet gikk de over på fiendens side i en verden der kroppen fullstendig dominerer sinnet.
Hva er da sannheten bak syndefallsberetningen? Ifølge Bibelen skjedde syndefallet i Edens hage da de første to mennesker spiste frukten fra treet til kunnskap om godt og ondt. Dette er bare ett av mange bibelsteder som er uttrykt i lignelser og symboler. Den egentlige betydningen er ikke en bokstavelig frukt. Som Jesus sa i Mt 15,11: "Det som kommer inn i munnen, gjør ikke mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent."
Det ligger i menneskets natur å skjule sine feil. Et barn tatt på fersk gjerning av sin mor i ferd med å ta en kake det ikke har lov til, skjuler instinktivt sine hender eller dekker munnen. Det samme ville Adam og Eva ha gjort da Gud ropte på dem, hvis det var en forbudt frukt de hadde tatt og spist. Det var i stedet sine kjønnsorganer de skjulte, noe som viser at deres synd var en seksuell synd.
Det var fem maskuline vesener i Edens hage. For det første var det Gud, i subjektposisjon overfor hele den skapte verden, og deretter Adam og de tre englene Lucifer, Gabriel og Mikael. Eva var det eneste feminine vesenet. Hva tror dere de følte i sin nakne tilstand i Edens hage, samtidig som de så hvordan insekter og dyr parret seg?
"Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø" (1. Mos 2,17). Gud advarte på det sterkeste mot et kjærlighetsforhold til Eva. Eva skulle ikke ha noe seksuelt forhold før hun hadde utviklet en moden personlighet med Gud som sentrum og hadde inngått et ekteskap som Gud tillot, og som hadde hans velsignelse. Da ville hun ha sørget for at Guds kjærlighet, liv og arvelinje ville ha spredt seg mer og mer i all evighet.
Eva falt imidlertid, da Lucifer ikke lenger var fornøyd med sin tjenerposisjon, men ga etter for sitt sterke begjær og forførte Eva til å inngå et utuktig forhold med ham. Vi kan derfor lese i 2. Pet 2,4: "For Gud skånte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt i mørke huler inntil dommen." I Jud 1,6-7 står det: "Og de engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag. Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild." Vi ser da tydelig at englene begikk seksuelle synder.
Jeg gjentar: Frukten på treet til kunnskap om godt og ondt representerer Evas kjønnsorgan. Gud påla henne å ta godt vare på sin uskyld. Da han skapte oss, investerte Gud hele sitt hjerte og sin sjel i våre kjønnorganer. Han skapte dem som templer for sann kjærlighet, templer for sant liv og templer for en sann arvelinje. Ifølge syndefallsberetningen hadde "frukten" med det gode og det onde å gjøre. Hvis Eva hadde inngått et forhold med en konge, ville hun nemlig ha født en prins, men hvis hun hadde et forhold med en mafialeder, ville hun ha født en skurk. Hva slags innhøsting vi får, kommer an på frøene vi sår. Uttrykket "frukten på treet til kunnskap om godt og ondt" ble brukt fordi frukten enten kunne gi seg utslag i en god eller ond verden.
Det er slik arvesynden, roten all synd stammer fra, ble til. Dette er grunnen det ble nødvendig for oss mennesker å bli født på ny. Gjenfødelse ble nødvendig fordi menneskehetens problem har med arvelinjen å gjøre.
Bibelen beskriver også erkeengelen Lucifer symbolsk som en slange. Hvorfor? En slanges tunge deler seg i to. Derfor ble slangen brukt som et symbol på noen som med én og samme tunge sier to helt motstridende ting, eller noen som bruker ethvert middel for å realisere sine selviske planer.
Mannens kjønnsorgan ser ut som hodet på en giftig slange. Den er stadig på utkikk etter et hull den kan skli inn i. Kvinnens kjønnsorgan er konkavt og ligner på en giftig slanges vidåpne munn med gifttenner. Blir man bitt av en slik slange, sprer den dødbringende giften seg raskt gjennom kroppen. Utukt ødelegger ikke bare individet, men også familien, slekten og nasjonen.
I Edens hage misbrukte Satan en tenåringsjente seksuelt. Han høster fruktene av sin ugjerning i form av en bølge med fri sex, som er i ferd med å drukne unge mennesker over hele verden nå i "de siste dager", da "sluttresultatet" på historien endelig vil bli klart.
Hvis våre kjønnsorganer er så viktige, hvem tilhører de da egentlig? En kvinnes kjønnsorgan tilhører ektemannen hennes, og mannens tilhører kona hans. Det betyr at ditt kjønnsorgan kan åpnes av én bestemt nøkkel, og bare denne ene nøkkelen. Dere må aldri lage en reservenøkkel, uansett omstendighetene. Det er strengt forbudt. Misbruk av denne nøkkelen gjør at familien og nasjonen blir ødelagt.
Syndefallet gjorde at det var Satan som fikk oppleve å ha barnebarn, ikke Gud. Den falske forelder, Satan, tok initiativet til et utuktig forhold med Eva. Derfor ble en frelser eller Messias og Sanne foreldre nødvendig. Ettersom Adam og Evas ekteskap var noe som for Gud var helt galt, er Messias nødt til å komme som Sann forelder for å gjenoppreise menneskeheten gjennom ekteskap Gud kan akseptere. Det falske oliventreet må bli beskåret og motta podekvist fra det sanne oliventreet.
Av den grunn sa Nikodemus at ingen kommer inn i himmelriket uten først å være født på ny. Alle må ta avstand fra falsk kjærlighet, falskt liv og den falske arvelinje og motta "podekvist" fra sann kjærlighet, sant liv og den sanne arvelinje for å bli født på ny som mennesker som tilhører himmelriket.
Det er mulig å gi podekvist til familier og til og med hele nasjoner på én gang. Familieforbundet for Verdensfred og Enhet har derfor, basert på min lære, arbeidet for å skape himmelriket på Jorden og i himmelen basert på idealet som sanne familier representerer. Hvis dere tviler på det jeg nå sier, ber jeg dere be over det. Jeg oppdaget denne sannheten mens jeg ba så intenst at det var fare for mitt liv. Jeg tror ikke noen vet mer om den åndelige verden og Gud enn jeg.
Guds strategi er å la seg selv bli angrepet først, som en betingelse for å vinne noe fra Satans side. Satan angriper først, men må til slutt betale for det. Gud lærer oss å elske selv våre fiender. Gud ber oss til og med å vise kjærlighet for den verst tenkelige fiende, Satan selv. En slik kjærlighet er et sikkert tegn på at man lever et sunt åndelig liv. Jeg besøkte Mikhail Gorbatsjov og Kim Il Sung (mens de var presidenter av to av verdens mest gudsfiendtlige land, det tidligere Sovjetunionen og den nåværende diktaturstaten Nord-Korea), nettopp for å vise Guds sanne kjærlighet selv for mine fiender.
Å la oss bli forfulgt er en del av Guds strategi for at vi skal kunne arve alle de rettigheter Satan nå har til å kreve at ting tilhører ham. Ikke bare enkeltpersoner gikk imot meg, men hele den fysiske og åndelige verden. Denne motstanden hjalp meg imidlertid bare til å avansere videre. Dere må oppleve hvordan det er å virkelig kjenne Gud. Det viktigste jeg har oppnådd ved å organisere og forrette ved store internasjonale velsignelses-seremonier i navnet til De sanne foreldre, til tross for stor motstand, har vært å befri Gud fra all den sorg og lidelse han har måttet gjennomgå opp gjennom tidene fordi de første to mennesker falt (og dermed tok med seg hele menneskeslekten bort fra Gud). Disse seremoniene overvinner forskjellen mellom raser og nasjoner og bryter ned barrierer mellom fiender.
Jeg har alltid vært en talsmann for å avstå fullstendig fra sex før ekteskapet og å være absolutt trofast mot sin ektefelle etter man har mottatt Guds velsignelse på sitt ekteskap. Ved å praktisere det kan vi bygge familier som er levende uttrykk for fire aspekter som karakteriserer Guds kjærlighet: Den er absolutt, unik, uforanderlig og evig. Mannen er skapt for å være den ene av partnerne i et tosidig forhold basert på sann kjærlighet, og representerer himmelen og halve universet. Kvinnen er skapt for samme formål og representerer Jorden og den andre halvdelen av universet. Når et par er blitt gift med Guds velsignelse, er de aldri ment å bli skilt. Skilsmisse skaper også en kløft mellom foreldre og barn. Bølgen av skilsmisser som nå omfatter mer enn 50% av inngåtte ekteskap, ødelegger fullstendig den moralske orden våre samfunn er basert på.
Mine damer og herrer! Hvem tror dere Gud elsker mest, menn eller kvinner? Desto senere Gud skapte noe, desto mer verdifullt ble det, ettersom Gud investerte mer og mer av sitt hjerte i det han skapte. Kvinnen var det siste Gud skapte. Han investerte hele sitt hjerte og personlighet i henne. Dere har kanskje lagt merke til det, men kvinner mer enn menn er født for andre og for å leve for andre. Så Gud har en tendens til å ha mer kjærlighet for kvinner og være mer interessert i dem.
Hvor ønsker Gud å bo? Hvis Adam og Eva ikke hadde falt, men i stedet nådd fullkommenhet og blitt ett med hverandre i et forhold som hadde sann kjærlighet som sentrum, da ville Gud ha kommet og bodd sammen med dem. Vertikal og evig kjærlighet tilhører Gud, mens horisontal (ekteskapelig) kjærlighet tilhører mannen.
Spiren til liv kommer fra Gud og oppholder seg inne i mannen. Kvinner er som en hage. De tar imot sæden og ofrer sin kropp for å gi næring til det nye livet, ale opp fosteret med kjærlighet for så å føde. Babyen arver 99 prosent av sin kropp fra sin mor. Hvis vi ser på hvordan en kvinne er formet, legger vi merke til at det ikke fins én del av kroppen hennes som er til for hennes egen del. Hvem er det de velutviklede brystene og hoftene tilhører? De eksisterer for hennes babyer. Livmoren, som menn ikke har, og den månedlige menstruasjonsperioden er også noe som er til for hennes små.
Hvem tilhører en kvinnes kjønnsorgan? Tilhører det ektemannen hennes eller henne selv? Det tilhører ektemannen. Konklusjonen blir da at en kvinne er skapt for å leve for sin ektemann og sine barn. Derfor må en ektemann vise omsorg for sin kone og behandle henne som den viktigste dronning blant alle dronninger. Når hun gir bryst til babyen sin, må mannen gjøre alt han kan for kona og babyen sin.
Mannen er ansvarlig for å oppdra barna han og kona har fått til å bli eksemplariske barn som virkelig elsker sine foreldre, patrioter som elsker sitt land og folk, hellige menn og kvinner som elsker hele verden og Guds sanne sønner og døtre.
Ekteskapet kan beskrives som et subjekt-objekt-forhold. Mannen er verken bedre eller dårligere enn kvinnen. De har samme verdi. Men hvis vi tar utgangspunkt i tingenes rekkefølge, fordi mannen bærer på den livsskapende sæden, blir han subjekt. Men jeg har truffet mange kvinner fra den vestlige verden som tror de er subjekt. Fordi Gud har utrustet mannen med sæden, som skaper nytt liv, er mannen subjekt. Dette er den eneste grunnen til at han er i subjektposisjon overfor kvinnen. Det er ikke fordi han på noen som helst annen måte står på et høyere nivå enn henne. Jeg gjentar: De har samme verdi.
Med mannen sin som subjekt i en absolutt forstand må kona sammen med barna sørge for at hele familien blir ett både i hjerte og på det ytre plan, slik at de kan gi Gud den aller beste gave: en sann familie.
Mine damer og herrer: Nå da det nye årtusenet er begynt, går utviklingen raskt fremover mot en forent verden. Vår horisont er videre enn "en nasjon under Gud". Vårt mål er ett univers under Gud.
Det jeg forutsa for mange år siden, nemlig at alle mennesker vil bli en forent familie, er i ferd med å bli virkelighet.
Det er imidlertid fremdeles svære hindringer vi må overvinne, spesielt rasisme og konflikt mellom religioner. Begge disse problemene forhindrer Gud i å utføre sin vilje. Gud er den aller første av menneskeslektens forfedre. Den hvite rase kan sammenlignes med isbjørner. Fra polarområdene spredte de seg til Skandinavia, Storbritannia og over hele verden. Den gule rase levde hovedsakelig i Asia og var jordbrukere. De hadde en dyp kjærlighet for landet de dyrket, slik at huden deres ble brun. Den sorte rase kan sammenlignes med tropiske svartbjørner. Grunnen til at huden deres ble sort, er at de levde nær ekvator, der solens stråler er så intense. At de forskjellige raser har forskjellig hudfarge, har ikke noe med høyerestående og laverestående raser å gjøre. De forskjellige hudfargene er bare et uttrykk for at vi mennesker har tilpasset oss forskjellige omgivelser.
Vi vet faktisk at menneskekroppen hos en viss rase ikke er bedre eller dårligere enn hos andre raser. For sorte, gule, hvite og brune gjelder det samme: 99, 96% av kroppen er identisk. For Gud har hudfarge overhode ingen kvalitetsmessig betydning. Hva raser angår, er Gud faktisk fargeblind. Gud skapte ikke forskjellige raser med forskjellig hudfarge. I den åndelige verden spiller det ingen rolle om man er sort eller hvit. Den eneste farge som betyr noe, er den man får når man lar sann kjærlighet prege sitt liv.
Strid blant religiøse grupper er en spesielt alvorlig hindring som blokkerer menneskehetens anstrengelser for å skape verdensfred. Gud skapte ikke denominasjoner eller religiøse grupper. Religion er faktisk et resultat av syndefallet. Satan står bak oppstykkingen i denominasjoner og religiøs splittelse. I den åndelige verden er det ingen barrierer mellom nasjoner, denominasjoner eller religioner. Det er en verden som består av én svær familie.
I Joh 3,16 leser vi: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." Det Jesus sier her, tar oss langt utover Kristendommens grenser og viser hvor global og universell frelse er. Den er for mennesker overalt. Satan har alltid arbeidet for å bygge barrierer mellom mennesker, mens Gud arbeider for å bryte disse ned. På grunn av utviklingen Guds tusener av år lange frelsesarbeid er gått gjennom, kan vi nå i den åndelige verden se at det ikke lenger finnes barrierer mellom de forskjellige religioner. Grunnleggerne av de fire store verdensreligioner er foregangsmenn på dette området. Jesus, Buddha, Muhammed (fvmh) og Konfutse (Konfucuis) kan fritt komme og gå hos hverandre og kan fritt kommunisere med hverandre.
Da jeg er fast overbevist om alt dette, oppmuntret jeg i klare ordelag alle de geistlige som deltok på møtene på min taleturné til 50 stater i USA nylig, til å ikke bare være opptatt av sine egne denominasjoner, men arbeide for kristen enhet. 144 000 kristne kirker er faktisk blitt med i en slik bevegelse, som blir ledet av United Federation of Churches (Forent forbund av kirker), der American Clergy Leadership Conference (Konferansen for amerikanske geistlige ledere) spiller den sentrale rolle. I fremtiden vil det etter hvert bli vanlig å se hjem fungere som kirker, basert på den enkelte familie. Til syvende og sist vil organiserte kirker, templer og moskéer bli nedlagt.
En bevegelse som har som mål å bryte ned barrierene som forhindrer verdensfred, gjør dessuten raske fremskritt. Jeg forklarte dette i min tale ved FN. Interreligiøst og internasjonalt forbund for verdensfred viser veien fremover. Med WANGO (Global forening for ikke-statlige organisasjoner) i en sentral rolle er denne bevegelsen i ferd med å spre seg fra FN-hovedkvarteret i New York utover verdens kontinenter og hav.
Mine damer og herrer! Året vi nå er gått inn i markerer begynnelsen på det sjuende årtusen i bibelsk historie og det tredje årtusen etter Jesus. Samtidig er tiden kommet for fullendelsen av Det fullførte testamentes tidsalder, da det som ble lovet i Det gamle og Det nye testamente blir fullbrakt, og himmelriket blir virkelighet på Jorden og i himmelen, etter hvert som den åndelige verden blir gjenoppreist.
Jeg lyktes i å legge alle godtgjørelsesbetingelsene nødvendig for Seremonien for å krone Gud som konge. 13. januar i år (2001) holdt jeg en slik seremoni. Dette var den mest gledesfylte dag i hele Guds frelsesarbeids tusener av år lange historie. Seremonien befridde nemlig vår Forelder i himmelen (Gud) fra den sorg han har vært tynget ned av helt siden de første to mennesker falt. Jeg vil nå gjerne tale om denne seremonien, Seremonien for å krone Gud som konge.
Nå først, etter tusener av år, var vi endelig i stand til å holde en slik Seremoni for å krone Gud som konge. Alle menneskene på Jorden og i himmelen som er blitt velsignet, er nemlig blitt del av én og samme nye arvelinje og danner derfor et folk preget av enhet. For å kunne holde en slik seremoni gikk den religiøse verden, der kristendommen har en sentral rolle, gjennom en utvikling, fra "det første Israel", jødedommen, via "det andre Israel", kristendommen, til "det tredje Israel", Korea, som representerer henholdsvis Det gamle testamentes tidsalder, Det nye testamentes tidsalder og Det fullførte testamentes tidsalder.
Betydningen av det vi kaller "Det fullførte testamentes tidsalder" er at alt kan bli velsignet av Gud. Fordi de første to mennesker falt, kunne alt Gud hadde skapt ikke forbli del av en verden Gud kunne velsigne. Men Gud lærte opp hele menneskeheten ved å etablere mange forskjellige religioner, deriblant kristendommen. Disse religionene er alle del av Guds gigantiske frelsesprosjekt. Idet vi nå går inn i Det fullførte testamentes tidsalder, ser vi hvordan Gud skritt for skritt således har kunnet gjenvinne alt. De forskjellige religionene som ikke representerte hovedstrømningen innen Guds frelsesarbeid, kunne imidlertid ikke forstå et slikt helhetsbilde. Jødedommen og kristendommen la grunnlaget for å kunne ha et levende forhold til Gud som menneskehetens Far. Da Jesus kom til Jorden, kunne for første gang noen sies å være Guds enbårne sønn. For første gang i den lange historiske epoken som var gått tapt for Gud på grunn av Adam og Evas feiltrinn, kunne Guds enbårne sønn bli født her på Jorden. Han representerte arvelinjen Gud kunne elske. Guds førstefødte sønn var blitt født.
Men selv om den enbårne sønnen var blitt født, fantes det ingen enbåren datter. Gud hadde med andre ord gjenskapt Adam basert på et 4 000 år langt frelsesarbeid opp gjennom historien. Gud hadde opprinnelig skapt Eva med Adam som standard. Gud skapte Adam og Eva basert på det samme grunnleggende prinsipp. Gud skapte Eva med samme fundamentale mønster som for Adam for at hun skulle bli Adams livsledsager.
Ifølge Bibelen brukte Gud et ribben fra mannen for å skape kvinnen. Det betyr at Gud brukte selve kjernen av Adam for å skape Eva. At Gud sendte sin enbårne sønn, betyr altså at den tapte Adam var gjenvunnet her på Jorden. Gud hadde dermed gjenfunnet Adam som sitt eget kjære avkom, som var nedstammet direkte fra Gud. Han hadde imidlertid ikke gjenfunnet Eva. For å gjenvinne henne måtte Gud gjenoppreise den historiske utvikling fra syndefallet og fram til den aktuelle tidsalder da. Ved å begynne på familieplan ville Gud, basert på en innpodingsprosess, så opprette et ideelt land.
Fra Jakob forberedte derfor Gud de tolv stammene som utgjorde israelsfolket. Idéen var at det utvalgte folket skulle vinne et territorium, der Jakobs tolv sønner slo seg ned, og ekspandere dette. I den 2000 år lange perioden fram til Jesus kom, ble dette territoriet til jødefolkets land, der jødedommen fikk en sentral rolle. Nasjonen representerte det ytre og kain-siden i forhold til jødedommen, som representerte det indre og abel-siden.
For at ansvaret til "foreldrene", som skulle forene det åndelige og fysiske, skulle bli oppfylt, måtte man, basert på dette kain-abel-forholdet, vente på at "moren", som også var den som kunne ordne opp i dette problematiske forholdet, ble utvalgt. Da, og når hun tjente og støttet Jesus, og Sanne foreldre, som forente det åndelige og fysiske, ble støttet og hjulpet, ville jødefolkets nasjon (det fysiske) og jødedommen (det åndelige), i henholdsvis kain- og abel-posisjon, blitt ett med hverandre.
Rundt denne forente velsignede familien til Jesus ville da uten tvil en slekt, et folk og en nasjon ha dannet seg. Selv om Romerriket hadde lagt verden under seg, ville det ikke kunne ha målt seg med denne nye nasjonen.
De ytre ting kan sammenlignes med kjøtt, mens de indre ting er som bein. Kjøtt kan ikke måle seg med bein. Hvis alt dette var blitt realisert, kunne, med jødefolkets nasjon i den sentrale rolle, alle nasjoner ha blitt forent og Gud blitt befridd fra sin lidelse. Dette kunne ha blitt oppnådd fullt og helt for 2000 år siden. Jesus kunne imidlertid ikke gjenoppreise "Eva" og opprette en familie. Derfor gikk jødefolket tapt, og med det forberedelsene for å kunne "ekspandere" det utvalgte folk til å bli en ideell nasjon. Alt ble ødelagt.
Det forberedte grunnlaget gikk fullstendig tapt, og jødefolket mistet sitt land. I det sjuende århundre ble islam til i Midtøsten. Selv om israelittene var blitt velsignet som Guds sentrale folk da de vendte tilbake fra Egypt, dukket islam nå opp midt blant deres etterkommere. Muslimene kom med mange synspunkter i strid med jødenes tro og ble deres fiender.
Både Ismael og Isak var Abrahams sønner. Selv om de var brødre, ble de fiender og deres etterkommere stadig i konflikt med hverandre opp gjennom historien. Korsfarerne og muslimene sloss om Jerusalem. Jødenes land ble tatt fra dem. De skulle få det tapte landet tilbake, men ikke gjennom krig eller med makt.
Hvis "Kain" og "Abel" på det nasjonale plan på Jesu tid, dvs høyre- og venstresiden, hadde skapt et grunnlag med fred, ville kain-abel-konfliktene opp gjennom historien blitt fullstendig løst, både i den åndelige verden og her på Jorden. Men i stedet ble jødefolkets nasjon, landet som skulle forberede en nasjonal modell, ødelagt. Derfor oppsto uttrykket "Det annet komme".
Kristendommen, som det "andre Israel", greide å overvinne den romerske makt og å overgå den da kristendommen fikk en global innflytelse. Fordi Jesus mistet sin fysiske kropp, ble kristendommen en representant for den åndelige verden. På et slikt grunnlag vant de allierte over aksemaktene i den annen verdenskrig. Av den grunn ble verden forent basert på kristen kultur. Ved at kristendommen forente verden, begynte en tidsalder da det åndelige og fysiske kunne bli forent. Den kristne verdens fiender var blitt fullstendig beseiret. Derfor kunne både de allierte land og aksemaktene blitt gjenvunnet til Guds side. På dette grunnlaget, i en situasjon der katolikker og protestanter var blitt forent, og Gjenkomstens Herre, som ville ha kommet som en representant for hele den kristne verden, var blitt akseptert, ville vi ha blitt velsignet med en forent verden. Den ville ha blitt opprettet i løpet av tre og et halvt til sju år mellom 1945 og 1952. Da ville seremonien for å krone Gud som konge ha blitt holdt allerede på den tiden.
Men kristendommen mottok ikke Enhetskirken (Den Forente Familie), som helt fram til i dag er blitt kjeppjaget og forfulgt av de kristne kirker. Hvorfor? Jødedommen forfulgte og kjempet bittert imot de første kristne. Samtidig gikk det nedover med jødedommen. Akkurat det samme har nå skjedd med kristendommen, som motarbeider Enhetskirken (Den Forente Familie). Hele den religiøse verden er i samme situasjon. Kristendommen kunne ikke fullt ut realisere Guds vilje, og buddhismen, konfutsianismen, islam og andre religioner fikk likeledes en vanskelig vei å gå.
Resultatet ble at i stedet for himmelriket fikk man et helvete på alle plan: på familie- og samfunnsplan, på det nasjonale og globale plan. Følgelig ble det her på jorden umulig å finne den ideelle verden full av kjærlighet som Gud har lengtet etter. Selv i et stort land som USA finnes det ikke familier der mann og kone begge har oppnådd enhet mellom sinn og kropp, slik mennesket opprinnelig ble skapt for, eller Guds sanne sønner og døtre, med sinn og kropp forent, og som han alltid har lengtet etter. Det finnes ikke familier der foreldre og barn ikke er i konflikt med hverandre. Alle er atskilt fra hverandre i en verden med selvisk individualisme.
Top