Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 5. Velsignelsen og evig liv
5.2. Det evige livs vei
5.2.3. Evig liv og religion
Side 1
Mennesket lever evig. Religion er ikke blitt borte fra jorden til nå, men har fått sitt territorium ekspandert til hele verden ved å gå gjennom allslags omgivelser med forskjellige kulturelle bakgrunner og skikker. Det er fordi hovedspørsmålet [for religion] ikke er menneskets jordiske liv, men menneskets evige liv.
Mens vi lever her på jorden, må vi mennesker dele vårt liv med hele universet, dvs. både den åndelige og den fysiske verden. Ens cirka hundre år lange liv er kort, men likevel er ikke livet noe som simpelthen blir borte når man kommer til veis ende. Når man har krysset dødens grenselinje, kan ens liv fortsette i en tilstand hevet over vår globale landsby med dens begrensninger.
Derfor har vi virkelig evig liv. Selv om det ikke var tilfelle – og selv om det evige liv bare var fri fantasi – måtte vi likevel gjøre oss til talsmenn for et evig liv for å vise medlidenhet med og hjelpe en menneskehet som til nå har hatt det forferdelig vondt og vært omgitt av lidelse. Vi måtte i så fall resonnere oss frem til det som hva form angår, ville være et ideelt rike basert på en fantasigud. Også med en slik vinkling blir religion noe nødvendig. Derfor må dere finne svar på spørsmålet om det finnes et evig liv, og spørsmålet om Gud er til. Disse to spørsmålene er knyttet til hverandre. (162-263, 17.4.1987)