Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 5. Velsignelsen og evig liv
5.2. Det evige livs vei
5.2.4. Hvorfor vi må leve evig
Side 1
Hva slags vesener skapte Gud oss som? Han skapte oss til å være hans kjærlighetspartnere og få samme absolutte og unike verdi som han selv. Det er en vidunderlig kjensgjerning. Hvor stor verdi har et menneskeliv i dag? Det er bare verdt «noen få øre». Opprinnelig var ikke menneskene ment å være null verdt på den måten. De hadde en så stor verdi at de ikke kunne byttes mot hele universet.
I dag er det kjærlighet som er hovedtema i hele litteraturverden. Mennesket blir født på grunn av kjærlighet, vokser opp i kjærlighet og lever og dør i kjærlighet. Men det blir ikke dermed borte. Ettersom Gud, Giveren av kjærlighet, er evig, uforanderlig og unik, lever vi evig når vi befinner oss i en posisjon der vi responderer på hans kjærlighet. Det var fra det punktet læren om et evig liv ble til, ikke fra livet vi lever. (142-143, 8.3.1986)
Hva slags menneske er et sant menneske? Det er et menneske som både på det indre og det ytre plan blir ett med Gud, og som i en posisjon som Guds barn er i stand til å bli elsket fullt og helt av ham. Vi sier at livet et slikt menneske lever, er den sanne vei gjennom livet. Vi mennesker, uansett hvem det er, ønsker oss det beste. Når du begynner å nå den høyeste posisjon, tilhører Gud deg og du ham. Da blir du Guds barn, og du blir som Gud selv. Dermed tilhører også universet deg.
Hvis det fins noe som Gud elsker mest og betrakter som det mest dyrebare, tror dere at han ville ha skapt det for å kaste det etter å ha tilbrakt én dag med det, eller ti år med det, eller hundre år med det? Eller tror dere han ville ha skapt det for å være sammen med det i all evighet? Gud ville ha skapt det for at han skulle kunne være sammen med det til evig tid. Det ville ha vært skapt for å eksistere evig sammen med Gud. Det samme gjelder for oss mennesker.
Vi mennesker er nødt til å leve evig. Hvorfor det? Det er fordi det er oss Gud, det absolutte vesen, er ment å ha et forhold til der han kan være glad i oss basert på en absolutt kjærlighet. Hvis man er glad i noen én dag, i to dager, i ti år eller hundre år for så å dumpe vedkommende, da er ikke det kjærlighet. Jo mer man elsker noen, jo mer ønsker man å være sammen med ham eller henne. Var det ikke en mann som forble enslig [resten av livet] da hans kjære kone døde, og alltid hadde med seg hennes lommetørkle? Nehru fra India var en slik mann. Hans kone døde da hun var ung. Hun hadde alltid vært glad i roser. Derfor gikk han rundt med en rose festet på seg resten av livet. (fortsettes neste side)