Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.8. Hva vi må etterlate oss når vi går til den åndelige verden
2.8.2. I den åndelige verden blir retten til å eie avgjort basert på forkynnelse av sannheten
Side 4
Da Jesus var på vei til Jerusalem, gikk han bort til et fikentre for å se om det bar frukt. Da det ikke hadde en eneste fiken, nedkalte han forbannelser over treet, slik at det visnet. Det er nøyaktig slik det blir. Hva er vitsen i å bare gå rundt med en fin fasade? Derfor er det hvor mange velsignede familier dere får stiftet, som avgjør innhøstningen for dere.
Dere må bringe 120, ja flere hundre mennesker. Uten å greie det blir dere ikke i stand til å elske deres egne sønner og døtre. Ifølge Prinsippene må vi vitne til 120 personer. Tallet 120 representerer nasjonene i verden på Jesu tid. 430 par tilsvarer etternavnene i Korea. 430 par representerer Koreas 4300 år lange historie. Basert på dem åpnet jeg porten for folket som representerer 430 forskjellige etternavn [Korea], til å gå inn i himmelriket. Jeg har åpnet porten, men det betyr ikke at de dermed har gått inn.
Dette er ikke løse påstander. Det er logisk. Dere må ikke bare slå i hjel tiden som før. Bare når dere setter sønner og døtre til verden og oppdrar dem i livets vår, blir dere i stand til å etterlate dere til de kommende generasjoner et fundament dere kan være stolte av. Bare når dine barn blir enestående mennesker, har du noe å være stolt av når du står ansikt til ansikt med historien. Da må du ha konkrete resultater. Uten dem blir du akseptert i din egen familie eller i ditt eget nabolag, men ikke på det nasjonale plan. For å bli akseptert der trenger du konkrete resultater som kan leve videre som en historisk arv.
Derfor vil alle gjerne etterlate seg noe til sitt land, etterlate seg noe til verden og etterlate seg noe til både himmel og jord. Det samme gjelder for dere. Av den grunn må du ha en klar forståelse av at hensikten med ditt liv er å etablere en sfære som tilhører deg. Derfor kan du ikke tenke på å gi opp på veien Gud vil du skal gå, selv om du ikke liker deg der. (fortsettes neste side)