Fotnoter
1. Fra en artikkel i Le Point, 8. februar 1988, s. 72.
2. Évelyne Sullerot, Quels pères? Quels fils?, Fayard, 1992, s. 231.
3. Louis Roussel, La famille incertaine, Odile Jacob, 1989, s. 114.
5. Christian Jelen, La famille, secret de l'intégration. Enquête sur la France immigrée (Familien, nøkkelen til integrering. Spørreundersøkelse om innvandrer-frankrike), Robert Laffont, 1993.
6. Tony Anatrella, Non à la société dépressive, Flammarion, 1994.
7. Judith A. Reisman, Edward W. Eichel, Kinsey, Sex and Fraud, Huntington, Lafayette, 1990.
8. Marc Kirsch, i Fondements naturels de l'éthique (under veiledning av Jean-Pierre Changeux), Odile Jacob, 1994.
9. Sitert i L'Événement du Jeudi, 20.- 26. juni 1996, s. 73.
10. Tale holdt 21. november 1981, under den årlige kongressen til UNAF (Union nationale des associations familiales).
12. Pierre Simon, De la vie avant toute chose, Mazarine, 1990, s. 255.
13. Herbert Marcuse, Eros and Civilisation, Boston, Beacon Press, 1955, s. 236-37.
14. Nouvel Observateur, 15.-21. august 1991.
15. Dette uttrykket kommer fra Jean-Marie Meyer.
16. Tony Anatrella, «Les effets psychologiques du divorce, Le divorce est-il une fatalité?», redigert av Jacques Bichot, s. 27.
17. Dette fundamentale prinsippet markerer hvor begrenset trøstende ord er som tar sikte på å uttrykke at skilsmissen var «vellykket» fordi barnet fortsatt har to foreldre, selv om deres ekteskap er gått i oppløsning.
18. M Scott Peck, På spor av ditt skjulte jeg (Grøndahl og Dreyers forlag, 1993.
19. Irène Théry, Le démariage. Justice et vie privée, Odile Jacob, 1993.
20. Fra en artikkel i Le Monde, 20. mai 1995.
21. Se Philippe Bénéton, Le fléau du bien. Essai sur les politiques sociales occidentales (1960-1980), Robert Laffont, 1983.
22. Se Alain Peyrefitte, La société de confiance, Odile Jacob, 1995.