Løsningen på det hele blir nettopp at vi er skapt i Guds bilde. Da Gud skapte oss, gjorde han oss, ut av sin store kjærlighet, til medskapere. Han ga opp sin store allmakt i håp om at mennesket skulle bli ett med ham. Men dét skjedde dessverre ikke pga syndefallet og Lucifers opprør, der han forførte de to første mennesker, Guds første sønn og datter, til å «spise av den forbudte frukt». Den forbudte frukt og syndefallet er selvsagt et stort tema i seg selv. Du finner vår forklaring under linken: Syndefallet. Gud kunne dessverre ikke forhindre syndefallet fordi han hadde gitt både menneske og engler fri vilje.
Etter min mening er det samme svar på det ondes problem og spørsmålet om hvorfor Gud ikke viser seg tydeligere, nemlig at Gud ønsker å skape en selvstendig verden. [...]
Det handler om at Gud ønsker å skape både en verden som er selvstendig og levende vesener som er selvstendige, fordi en slik verden kan virkeliggjøre unike verdier. At Gud skaper en slik verden, er vår eneste mulighet til å bli til, siden vi bare er produkter av denne verden.
— Fra «Tegn på himmelen», en artikkel av Atle Søvik, førsteamanuensis og studiedekan på Menighetsfakultetet, Vårt Land lørdag 5. april 2014, side 3.
Til slutt må vi vel bare tilføye at vi mennesker har en del av ansvaret for at Gud til slutt skal lykkes fullt ut med sitt skaperverk. Det er bare når vi mennesker oppfyller vårt ansvar, at Guds vilje blir realisert. Alt er nemlig ikke opp til Gud. Hvis det hadde vært det, hadde han ryddet opp for lenge siden. En av grunnene til at det onde får så frie tøyler i vår verden, er at de som er ment å representere det gode og la det seire over det onde – de troende – tror at alt er opp til Gud, og at det ikke er så viktig hva man selv gjør i livet.
«Det eneste som trengs for at det onde skal seire, er at de gode menneskene ikke gjør noe.» — Edmund Burke (1729-1797), irsk/britisk statsmann og filosof.
— Det ondes eneste styrke er det godes svakhet. Putin er et eksempel. Økonomien hans er svak, demografien hans er svak, men vi er ikke sterke nok til å tydeliggjøre den svakheten! Hvorfor er Putin så engstelig for at Ukraina skal nærme seg Europa? Jo, det kunne bli et utstillingsvindu. Det er hans mareritt! Hvis Ukraina viser frem kamp mot korrupsjon, innfører transparens, respekterer menneskerettighetene. Tenk deg hvis det russiske folket får øynene opp for det? [sier den franske filosofen Bernard-Henri Lévy] — Fra «Styrke er veien til virkelig fred», en artikkel der Lasse Midttun intervjuer den franske filosofen Bernard-Henri Lévy, Morgenbladet fredag 13. november 2015 (Nr. 45, 13. - 19. november 2015), side 16-17.
Calvins lære om dobbelt forutbestemmelse er ytterst problematisk [...]. Læren innebærer at Gud i sin allmakt og allvitenhet har forutbestemt alle menneskers evige skjebne: De som blir frelst, er forutbestemt til det, og de som går fortapt, er forutbestemt til det. Jesus døde i henhold til denne lære ikke for alle mennesker, men kun for de forutbestemte — for «Guds folk» [...]. Det som avgjør hvorvidt mennesket blir frelst eller ei, er ene og alene Guds allmektige vilje. — Fra «Calvinisme og luthersk tro», en kronikk av Jan Bygstad, prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Bergen, avisen Dagen onsdag 15. mai 2013, side 23.
I den lutherske tro og bekjennelse fastholdes det paradoksale i Bibelens budskap [...]: Både avvises talen om en fri vilje hos mennesket i frelsessaken, idet frelsen er noe som er Guds verk alene. På den annen side fastholdes det med Skriften at om et menneske går fortapt, er dette menneskets eget valg og skyld. Sagt populært: Mennesket kan ikke si «ja» til frelsen, men kan si «nei». Frelsen er Guds verk alene, fortapelsen menneskets ansvar alene. Denne paradoksalitet er ikke mulig å få til å gå opp i en enkelt rasjonell formel. — Fra «Calvinisme og luthersk tro», en kronikk av Jan Bygstad, prest i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Bergen, avisen Dagen onsdag 15. mai 2013, side 23.
Dietrich Bonhoeffers bok Etterfølgelse (Luther forlag) er nylig utgitt på norsk og har igjen aktualisert begrepet «billig nåde». Oversetter Knut Grønvik skriver i forordet: «Bonhoeffer langer i innledningen ut en bredside mot `den billige nåden´, et begrep som er blitt stående og blir flittig sitert. Det han sikter til, er nåde til nedsatt pris, nåde som rettferdiggjørelse av synden, ikke synderen, nåde som forhåndsgodkjenning av et gudløst liv vi ikke engang har til hensikt å endre.» [...]
Vår kristendom er blitt kraftløs, retningsløs og uinteressant. [...] Den billige nåden har ikke åpnet veien til Kristus, men snarere stengt den. Den billige nåden har ikke kalt oss til etterfølgelse, men heller gjort oss harde i vår ulydighet.
— Fra «Billig nåde — tom religion», et innlegg av Tor Erling Fagermoen, generalsekretær Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Vårt Land mandag 17. oktober 2011, side 21.
Menneskene er ofte raske til å anklage Gud for det onde. Men mye må vi selv ta ansvaret for. Det er ikke Gud som dreper, voldtar eller bedrar andre mennesker. Ansvaret er vårt. Selv om vi mener at Gud burde ha hindret et og annet, blir det for lettvint å gi ham all skyld.
— Fra «Så skiftet jeg mening», en kronikk av Espen Ottosen, informasjonssjef Norsk Luthersk Misjonssamband, Aftenposten lørdag 26. februar 2011, kulturseksjonen side 2.
Det finnes dessverre tilstrekkelig med eksempler fra historien og fra dagens virkelighet som kan si oss noe om menneskers evne til ondskap. Det er noe ubehagelig menneskelig over slike eksempler. De bør minne oss på betydningen av hele tida å bygge barrierer mot barbari. [...]
Målet må være å forsterke forsvarsverkene mot menneskehetens skyggesider. [...] Det er grunn til optimisme når Norge står fram som et unikt eksempel på krise- og sorghåndtering. TV-bildene av imamer og prester som sammen tar farvel med ofre for ondskap viser at vi er i stand til også å stå sammen om det gode. Det viser at det nytter å kjempe denne kampen [mot det onde]. Den pågår konstant.
— Fra «Hvor skal vi plassere ondskapen?», en kronikk av Ragnar Moen, lektor/cand.philol., Dagsavisen tirsdag 29. november 2011, side 4.
Til slutt må vi vel bare tilføye at vi mennesker har en del av ansvaret for at Gud til slutt skal lykkes fullt ut med sitt skaperverk. Det er bare når vi mennesker oppfyller vårt ansvar, at Guds vilje blir realisert. Alt er nemlig ikke opp til Gud. Hvis det hadde vært det, hadde han ryddet opp for lenge siden. En av grunnene til at det onde får så frie tøyler i vår verden, er at de som er ment å representere det gode og la det seire over det onde – de troende – tror at alt er opp til Gud, og at det ikke er så viktig hva man selv gjør i livet.
Top