«Fred og kjærlighet» (Peace and love) og «Kjærlighet, ikke krig» (Make love, not war) var to av slagordene til studentbevegelsen i 1968. «Kjærligheten» det her var snakk om, var ofte forbundet med sex, som om sex automatisk var et uttrykk for fred og kjærlighet. De som støttet den seksuelle revolusjonen, viste ofte en stor naivitet på dette området, noe som førte til en urovekkende forvirring blant ungdommen.
— Det fantes ingen forbudte leker for de som ble tenåringer på 70-tallet — i hvert fall ikke i Stockholm. Lærere, RFSU-pedagoger [RFSU = Riksförbundet för sexuell upplysning], forfattere, filmskapere, foreldre, kultur og media — et helt samfunn og en hel verden — åpnet dørene for oss, den første usigelig priviligerte generasjon som skulle slippe å drasse på undertrykkende moralske lenker og fordommer om seksualiteten, i tillegg skamfølelser og nevroser som følger med på lasset. I stedet fikk vi fri adgang til en sunn nytelseslyst, en naturlig kropps- og livsbejaelse, ja til å virkelig kunne nyte livet maksimalt. Ja, dette var i alle fall den gode intensjonen, skriver hun [den svenske forfatter og dominikanersøster Sofie Hamring] lakonisk.
Likevel tror hun, i alle fall nå i ettertid, at «på et ubevisst nivå formidlet man seksualiteten som en risiko, og egen og andres forplantningsfunksjon som en trussel. [...] Hvordan skulle unge kunne lære seg å å si ja til seg og sin egen kropp når de ble oppmuntret til å [...] beskytte seg mot sine aller mest intime og dyrebare funksjoner? Eller redusere dypt personlige kroppsdeler til leketøy?» [...]
— Var kroppen bare en «ting» og kjønnsorganene ikke annet enn objekter for sanseopplevelse og stimuli. [...]
— Seksualiteten som er en berikelse for hele mennesket, viser sin dypeste mening når den leder mennesket til å gi seg selv i kjærlighet. Banaliseringen av seksualiteten er blant de viktigste årsaker til ringeakt for nytt liv. Bare sann kjærlighet er egnet til å beskytte livet. Man kan ikke frasi seg plikten til å gi unge mennesker en autentisk undervisning i seksualitet og kjærlighet, en undervisning som holder kyskheten frem som et gode som fremmer menneskets modenhet og gjør det i stand til å respektere kroppens «ekteskapelige» mening. — Fra «Kyskhet som frigjøring», en artikkel av Ole-Christian Bråten i Vårt Land mandag 16. januar 2012, side 24-25.
Sex kan like gjerne føre til den verste vold. Fordi seksuell vold utgjør et angrep på menneskets ånd, er slik vold til og med verre enn fysisk vold. Det er tilfelle med voldtekt, pedofili og seksuelt slaveri.
«Når voldtekt og seksualisert vold blir brukt som våpen i en konflikt, er det fordi denne formen for vold først og fremst rammer noe sentralt ved identiteten til offeret.»
— Fra «Voldtekt og folkemord», kronikk ved Inger Skjelsbæk, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Dagsavisen, 14. september 1998, side 2.
Pornografi-industrien utnytter seg i høyeste grad av at så mange ikke har kontroll over sin seksualitet og lar den komme til uttrykk på en lyssky og voldelig måte. I Frankrike hevder én av tjue kvinner å ha opplevd å bli tvunget til å ha sex. 67% av tilfellene skjedde før vedkommende var fylt 15 år (Spørreundersøkelse om seksuell atferd i Frankrike, 1993). Selv mange gifte par, som ikke har kontroll over sin seksualitet, opplever den som aggresjon.
«En ny undersøkelse viser at 1 av 10 jenter mellom 13 og 23 år er utsatt for alvorlige seksuelle overgrep. Ofte er både overgriper og offer alkoholpåvirket. Forsker Willy Pedersen, NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) har fulgt 600 ungdommer gjennom ti år.»
— Aftenposten, morgenutgaven, 7. mai 1998, side 5.
«Det seksuelle begjær kan stimuleres av angsten for ensomheten, av ønsket om å erobre eller bli erobret, av forfengelighet, ja av ønsket om å pine eller bli pint - like meget som det kan stimuleres av kjærlighet. Det synes som om det seksuelle begjær lett kan blande seg med og bli stimulert av en hvilken som helst sterk følelse, hvorav kjærlighet bare er én. Fordi det seksuelle begjær hos folk flest er koplet sammen med begrepet kjærlighet, blir de ofte forledet til å tro at de elsker hverandre når de nærer et fysisk begjær overfor hverandre.»
— Erich Fromm, (kjent amerikansk psykiater. Fra «Om kjærlighet», side 58. Originalens tittel: «The Art of Loving», utgitt i 1956. Oversatt til norsk av Amund Hønningstad, utgitt på Aventura Forlag, Oslo 1985.)
Sex utan kjærleik vert i lengda platt og uinteressant, enten det er på togtoalett, i ektesenga, eller i form av forboden sadomasochisme. Eg vil ha the real thing. [...] the real thing handlar ikkje om å kunne ha så mykje sex ein vil, men å vekse inn i ein integrert seksualitet. Skal ein lukkast med det, må ein sjå heilskapen av seg sjølv og menneskelege relasjonar. Då handlar det straks om så mykje meir enn å få seg eit ligg.
Då må eg inn i dei gøymde romma i meg sjølv, der ikkje kven som helst får innpass. Det er der eg gøymer sjølvforakt, manglande sjølvtillit og einsemd, saman med den djupe lengtinga etter einskap og fortrulig intimitet. Dette er sårbare sider som menneske i vår tid jamt over strir med, og som på så mange måtar spelar saman med våre drifter og seksuelle identitet. Det er dette krysningspunktet mennesket må stå i om det vil vinne indre fridom. Når sex vert brukt som flukt, vil den òg fortrenge og erstatte sann kroppsleg, sjeleleg og åndeleg nærleik. Slik risikerer me å fordekke dei djupare sidene i oss. Me vert både grunnare og fattigare.
— Frå «Forløyst liv», ein kronikk av Bror Haavar Simon Nilsen, dominikanermunk og pater, Klassekampen torsdag 30. januar 2014, side 3.
Man må først ha lært seg å uttrykke kjærlighet for at et seksuelt forhold skal bli en kjærlighetshandling. Det er i tenårene man burde tilegne seg den nødvendige modenhet gjennom selvkontroll og forhold til sine medmennesker basert på uselviskhet. Det er mange som skryter av å ha debutert seksuelt allerede som tenåring, men slik sex dreier seg hovedsakelig om selvnytelse, og ikke kjærlighet for sin partner. Professor Henri Joyeux ( ved det medisinske fakultet på Universitetet i Montpellier, Frankrike ) uttrykker nettopp dette: «Et seksuelt forhold i en for tidlig alder er egentlig ikke noe annet enn en gutt og en jente som masturberer hverandre.» Begge er først og fremst opptatt av selv å kunne nyte forholdet.
«Tenåringsgutter har et dypt behov for å demonstrere at de er blitt skikkelige mannfolk, mens de ennå ikke vet hvordan de skal la dette komme til uttrykk basert på kjærlighet. Det samme gjelder for tenåringsjenter som har et tilsvarende behov for å vise at de fullt ut er blitt kvinne. Hvis vi ser bort fra det finansielle aspektet, er de mentale prosesser vi her snakker om, de samme som hos prostituerte. Det er behov som ikke har noe med kjærlighet å gjøre, som får tenåringer til å demonstrere sin kjønnsidentitet og hvilke evner de er i besittelse av, selv om de forakter det de gjør, og selv om det medfører samvittighetsnag og skyldfølelse.»
— Dr Suzanne Képes (Ansvarlig for undervisningen ved det medisinske fakultet i Nord-Paris).
Å innbille tenåringer at deres seksuelle begjær utgjør kjærlighet, er det samme som å gi dem farlige illusjoner om sin egen modenhet. Det betyr også at de blir ledet bort fra de forhold som hjelper dem til å utvikle en moden personlighet, oppleve ekte vennskap og gleden av et nært samarbeid med andre (uten sexpress) samt, ikke minst, å ha respekt for sine medmennesker. Vennskap utvikler også ens moralske sans fordi det krever ærlighet, lojalitet og å kunne gi på en uselvisk måte. For tidlige opplevelser av lidenskapelig kjærlighet, derimot, gjør at man blir mer egoistisk og falsk. Man lærer seg f eks lett å forføre og leke med andres følelser. Slik kjærlighet utvikler en falsk personlighet hos tenåringer og gjør at de identifiserer seg med noe uekte. Sigrid Undset brukte uttrykket «erotikkens kråkesølv» nettopp for å skjelne mellom sex og kjærlighet. Uten å være fast forankret i en solid og varig kjærlighet blir erotikk som kråkesølv, som bare ligner på det som er ekte.
— I en tid hvor kampen om femten minutters berømmelse tilspisser seg, er kropp og seksualitet hard valuta. I dag knyttes identitet og egenverdi sterkt opp til kropp og kroppsbeherskelse. Å kunne tiltrekke seg andres blikk og oppmerksomhet er et voldsomt kick for mange. Det er en indirekte kontroll av den andres seksualitet, og kan gi en sterk følelse av «jeg har noe du vil ha»-makt, sier psykolog og sexspaltist Kristin Spitznogle. [...] — Å vise seg frem kan være et forsøk fra unge mennesker på å vise at de har seksuell kompetanse, tror filosofen [Knut Kolnar]. — Fra «Den nakne sannhet», en reportasje av Karine Østtveit og Tonje Egedius, A-magasinet nr 21, et vedlegg til Aftenpostens morgenutgave, fredag 25. mai 2007, side 8-18.
Høgskolelektoren [Margunn Serigstad Dahle] mener at når sex stadig oftere blir løsrevet fra kjærlighet både i hverdagslivet og i populærkulturens fortellinger, gjør det noe både med oppfattelsen av sann kjærlighet og av egen identitet. Den enorme fokuseringen på kropp og sex forsterker utfordringen mange unge har i forhold til identitet og verdi.
— Populærkulturen skaper et inntrykk av at jeg selv må bygge min identitet, og da er «byggeklossene» hvordan jeg ser ut, hvilke venner jeg har, hva jeg eier og hvilke opplevelser jeg har. Ikke minst synes det å være et press inn mot de seksuelle opplevelsene. Tanken om at verdi og identitet er gitt oss av vår Skaper, synes totalt fraværende, sier hun.
Det bildet som skapes av kjærlighet i populærkulturen, er ofte fragmentert og redusert. Fokus ligger på de berusende følelsene og tilfredsstillelsen av seksuelle behov. Men dette er en uthuling av kjærlighetsbegrepet [...] — Fra «Berusende følelser, sex og egoisme», en artikkel av Bård Kristian Bøe, der Margunn Serigstad Dahle, høgskolelektor på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, intervjues, avisen Dagen tirsdag 13. august 2013, side 6-7.
Sex er ikke nødvendigvis et uttrykk for kjærlighet
