Vi kan da spørre hva som er logikken bak en seksualundervisning som henvender seg til de unge, selv dem under 14, som om de var seksuelt aktive, skulle ønske å være det eller burde være det. Hva skal man tro er den egentlige hensikt med mange av brosjyrene om sex, produsert med folks skattepenger, og massedistribuert til tenåringer? Å få dem til å miste sin dyd så tidlig som mulig?
De aller fleste foreldre «outsourcer» seksualundervisningen til det offentlige. Det er et historisk eksperiment.
Det offentlige kontoret Sex og Samfunn underviser årlig alle tiendeklasser i Oslo. De gjør en stor og viktig jobb. Allikevel traff ikke undervisningen min datter eller vennene hennes da klassen hadde besøk. Hun fortalte at hun opplevde det veldig invaderende å måtte tre kondomer på plastpeniser i klasserommet, å bli informert om analsex, porno og andre muligheter. Budskapet de fikk var at alt er greit: tidlig debut, sen debut, porno, ikke-porno, sølibat, tilfeldig sex, trofasthet, hetero, homo, trans, anal, vaginal, oral. Det gjelder bare å finne sine egne grenser og ta en beslutning: Hva vil jeg? Hva er jeg klar for?
Når Sex og Samfunn sier at alt er greit, er det fordi ingen skal få skamfølelse. Hvis noen har debutert som 13-åring og har et aktivt seksualliv i ungdomsskolen, skal de ikke føle at de er dårligere enn andre. Og hvis gutter i klassen ser på porno, kan man jo ikke si at porno er no’ dritt. Sex og Samfunn vil ha kommunikasjon med alle. Lista må ligge lavt.
— Fra «Har du lyst, har du lov», en kronikk av Eivor Oftestad, kirkehistoriker og katolikk, Vårt Land tirsdag 21. april 2015, side 16-17.
Ta f.eks. dataspillet «Det store manndomsspranget», beregnet på tenåringsgutter fra 13 år og oppover, produsert av Statens helsetilsyn med offentlige midler høsten 1998. I spillet lærer man om sjekking og hvordan gå fram for å få jenter med seg til sengs. «Det er viktig å få ut informasjonen på et tidlig tidspunkt, selv om gutter sexdebuterer først i 18-årsalderen,» sier prosjektleder Ulla Ollendorff ( Dagsavisen, 10. september 1998, side 18 ). Dataspillet er blitt utsatt for mye kritikk, også på grunn av dets negative holdning til kjernefamilien. I dataspillet blir for øvrig Methan, en planet der kjernefamilien har en sentral rolle, beskrevet som en skrekkplanet med krigerske innbyggere. «Spillet om Methan kan formidle en intolerant og fordomsfull holdning til mennesker som har tro på kjernefamilien og seksualitet i faste parforhold,» heter det i en kritisk rapport fra Høgskolen i Agder, ifølge Vårt Land, 27. oktober 1998, side 4.
Helsetilsynet har gitt ut én jente- og én gutte-almanakk, som er sendt alle landets elever mellom 15 og 18 år. [...] Stortingspolitikere betegner Helsetilsynets skoledagbok for «respektløs og vulgær». [...] Skoleeleven kan lese en lystig skildring av en gutts ereksjonstanker og oppfordring til onani foran speilet. Men det gis også signaler om at man ikke straks bør hoppe til køys ved nye bekjentskap. I hvert fall ikke første uken. — Fra en artikkel i Vårt Land, 9. desember 1995, side 4.
En slik brosjyre er ikke noe annet enn ren propaganda for kondomet og en oppfordring til å være seksuelt aktiv. Når vi nå vet hvor lite pålitelig kondomet er, skjønner vi at denne typen seksualundervisning rett og slett bidrar til å spre AIDS. Slike løgnaktige påstander om kondomets effektivitet er det samme som å oppmuntre unge til en farlig lek med livet. Tviler du på at seksualundervisning kan få unge til å bli seksuelt aktive, bør du ta en titt på tall fra amerikanske skoler der elevene fikk opplæring i bruk av prevensjonsmidler, som et forebyggende tiltak mot uønsket tenåringsgraviditet. Der kan vi nemlig se en lignende situasjon. Siden 1973, året en familieplanleggings-organisasjon lanserte slik undervisning i USA, har opplæringen først og fremst gitt seg utslag i flere seksuelt aktive ungdommer, og som en følge av det, flere gravide tenåringer (en økning på 87%) og flere aborter (en økning på 67%). Man fikk med andre ord stikk motsatt resultat av hva man var ute etter (Fra DP Orr, M Beiter og G Ingersoll, «Premature sexual activity as an indication of psychosocial risk», gjengitt i Pediatrics, februar 1991, utgitt av American Academy of Pediatrics).
— Seksualundervisningen er for mye preget av teknikk, kondomer, kjønnssykdom og underliv. Men det som skjer over snippen, er like viktig. Undervisningen tar i for liten grad opp psykologiske motiver, sier førsteamanuensis Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU i Trondheim.
Han leder en undersøkelse i Trondheim der studenter blir spurt om grunnene til at de har sex. [...] Deltagerne i undersøkelsen er i 20-årene, og har vært seksuelt aktive i ca syv-åtte år. [...] — Jeg tror vi kan gi de unge mer innsikt og bedre kontroll over sin egen seksualitet hvis vi vet mer om det sosiale og psykologiske spillet rundt sex, sier Kennair.
[...] Mange svarer: Jeg hadde sex fordi jeg var tiltrukket av ham eller henne. Andre typiske svar er «fysisk nytelse» og «jeg ville få utløp for seksuell opphisselse». Men også at de er glad i vedkommende er en viktig grunn. [...] Også psykologistudenter har vært med på å samle inn data i denne undersøkelsen. En av dem sier: «Jeg var overrasket over at det fantes så mange grunner til å ha sex.» Noen oppgir at de har hatt sex for å få et kick. Det handler om å søke spenning og opplevelse, ikke nødvendigvis nytelse. Noen bruker det også som stressreduksjon. De føler seg anspente og frustrerte og har sex for å få vekk de kroppslige spenningene. [...] Ifølge Kennair kan sex også fungere som en merkevare, omtrent som et par fine jeans.
— Sex kan brukes til å styrke din status. Det gjelder begge kjønn. Guttene kan skryte på seg et stort antall partnere. Og i tillegg har vi Big Brother-effekten, det å ha sex med en berømt person. — Fra «Det som skjer over snippen, er like viktig», en reportasje av Agnethe Weisser, Aftenposten, morgenutgaven, del 1, side 16-17, mandag 18. juni 2007.
De vanlige former for seksualundervisning skaper et ubehagelig dilemma for ungdom idet det presenteres som en selvfølge at tenåringer er seksuelt aktive, og at det er et personlig lyte å ta vare på dyden sin. Presten og psykoanalytikeren Tony Anatrella advarer mot det han mener at de som står bak seksualundervisningen, virkelig ønsker å oppnå: «Man kan spørre seg om det hele ikke bare er et enormt bedrageri satt i verk av voksne som fremdeles er fascinert av en tenåringsseksualitet de identifiserer seg med. Et slikt forhold til tenåringer er av pedofil karakter, og et slikt fantasipreget begjær til å innvie barn i sex er et alvorlig problem i forholdet mellom lærer og elev» (Fra «Sex vi glemmer» [Le sexe oublié]).
«Slik eksperter og veiledere underviser i dag, dreier seksualundervisning seg helt og holdent om å lære barn om sex, ikke hvordan de skal holde seg unna sex, men hvordan de skal være seksuelt aktive. [...] Fra et slikt synspunkt blir seksualundervisning rett og slett forkledd pedofili. Den voksne veilederen, som ved hjelp av lysbilder og illustrasjoner forklarer en klasse med 14-åringer hvordan de bruker kondomer, befinner seg i en posisjon som enhver pedofil higer etter, og der han fritt, og med alles oppmerksomhet rettet mot seg, kan vekke umodne tenåringers vitebegjær.»
— Fra en kronikk ved Roger Scruton, engelsk filosof og forfatter, The Times, 10. november 1997, side 22.
Oppfordring til å være seksuelt aktiv?
