Lidenskap og forpliktelseLidenskap og forpliktelse
Lidenskapelig kjærlighet og et forpliktende engasjement står ikke i skarp motsetning til hverandre, men er tvert imot to sider ved det som kan utvikle seg til et balansert ekteskap. Psykologer lærer oss at lidenskapelig forelskelse gjenskaper ens barndoms opplevelse av en sterk tilknytning til sine foreldre. Det er i så måte typisk at forelskede vanligvis idealiserer den de er forelsket i. Det er imidlertid viljen til et langvarig forhold og å ofre seg for andre som utgjør selve kjernen i foreldrenes holdning. Det er to sider ved en balansert ekteskapelig kjærlighet: Den ene har å gjøre med en holdning som tilsvarer den barn har overfor sine foreldre og gir seg uttrykk i takknemlighet, tillit og emosjonell avhengighet (følelsen av å ikke kunne leve uten sin partner). Den andre siden stammer fra holdningen foreldre bør ha og kommer til uttrykk som et totalt engasjement og ens følelse av ansvar overfor sin ektefelle. Barn har behov for varige og uforanderlige følelser, noe foreldrene sin betingelsesløse og uforgjengelige kjærlighet skaper. På samme måte har mann og kone behov for varige og uforanderlige følelser, noe ektefellens totale og betingelsesløse engasjement skaper. Et slikt grunnlag skaper den nødvendige tillit og trygghet for et rikt kjærlighetsliv og for å overvinne indre problemer.
Det er hvor mye du investerer deg i din partner som avgjør om din ekteskapelige kjærlighet vil vare. Lidenskapelige følelser forandrer seg hele tiden. Psykologen Erich Fromm skriver: «Kjærlighet skulle vesentlig være en viljesakt, en beslutning om fullstendig å vie mitt liv til et annet menneske. [...] Å elske en annen er ikke bare en sterk følelse — det er en vurdering, en beslutning og et løfte. Hvis kjærlighet bare var en følelse, hvorledes kunne man da love å elske hverandre for alltid?» — Erich Fromm (Fra Om kjærlighet, side 59-60. Originalens tittel: The Art of Loving, utgitt i 1956. Oversatt til norsk av Amund Hønningstad, utgitt på Aventura Forlag, Oslo 1985 ).
Det er likeledes det totale engasjement som ekteskapet er ment å være, som er selve grunnlaget for ekteskapets sosiale dimensjon. Det er parets ønske om å få barn som vanligvis representerer begynnelsen på den felles sosiale verden mann og kone skaper. Sosialt ansvar og gjestfrihet bidrar til å gjøre en slik verden større. Et ekteskap er ikke bare et privat anliggende, men er uhyre viktig for samfunnet. Denne sosiale dimensjonen bidrar til å gjøre ektefellenes kjærlighet solid og hjelper dem til en større bevissthet, fra å bare være opptatt av hverandre, noe som er typisk for hvetebrødsdagene, til å ta ansvar sosialt og som foreldre.
Det tenåringer egentlig søker, er en kjærlighet som bare er deres egen, og som er basert på et helhjertet engasjement. Som tenåringer har vi alle drømt om å finne vårt hjertes utvalgte, som vi kan tilbringe resten av livet sammen med. Vi vil at vårt kjærlighetsforhold skal vare hele livet, ja til og med, hvis mulig, i all evighet. På denne måten assosierer vi vår første opplevelse av et kjærlighetsforhold med noe evig.
Et tenåringshjerte har likevel ikke den modenhet et livslangt engasjement krever. Den ideelle kjærlighet tenåringer søker, tilhører deres egen fantasiverden. Samtidig er en lidenskapelig forelskelse noe som også gir seg utslag rent fysisk, og som kroppen reagerer på. Skal det bli harmoni mellom lengselen etter et ideelt kjærlighetsforhold og ens fysiske begjær, er det nødvendig med visse anstrengelser. Man er nødt til å vente til senere med fysisk tilfredsstillelse. Det er ekteskapsidealet som gjør det mulig for tenåringer å forberede et rent hjerte og en ren kjærlighet for sin fremtidige ektefelle. Idealet som å avstå fra sex før ekteskapet representerer, er en logisk følge av idealet som en absolutt kjærlighet utgjør.
Se video av foredraget «Sann kjærlighet»
