Familieløfte og bønn Familieløfte og bønnVi har ingen faste bønner. Bønn for oss dreier seg om å fritt uttrykke til Gud det som måtte ligge på vårt hjerte. Det viktigste er ikke selve ordene, men hjertet bak. Vi har forskjellige former for bønn. Individuell bønn er en av dem. Når vi ber alene, kan dette skje hvor som helst og når som helst, men hvis vi har muligheten til det, finner vi et hellig sted eller et sted med en god atmosfære. Vi kan be høyt eller stille, inne i oss. Bønnen kan også være en meditativ bønn. Ektepar bør be ofte sammen. Foreldre bør be regelmessig sammen med barna sine og lære dem å be. På møter eller forskjellige tilstelninger har vi flere former for bønn: representativ bønn, velsignelsesbønn og en bønn for å ofre kollekten til Gud.
I tillegg til den daglige bønn, pleide medlemmer av Enhetskirken (Den Forente Familie) lenge å be sammen tidlig på morgenen hver søndag samt den første dagen i måneden. Hver familie fremsa da Familieløftet (som erstattet Mitt løfte i 1994), ba sammen og leste gjerne noe fra Far Moons taler. Disse møtene ble holdt klokka 0500 som en åndelig forberedelse på hver uke og måned. 27. april 2004 ble dette forandret. Da ble en ny tradisjon innført, der man i stedet for hver søndag, begynte å ha slike møter hver åttende dag. Tallet åtte representerer en ny begynnelse i den forstand at en ny verden, som er god, fra nå av gradvis kommer til å erstatte den onde verden menneskeheten har lidd i så lenge.
Ettersom slike morgenmøter hver åttende dag hele tiden faller på forskjellige ukedager, har mange familier gått over til å komme sammen om kvelden i stedet. Om morgenen skal man på jobb eller skole og har det travelt med å forberede seg.
Familieløftet kan sammenlignes med de kristne kirkers Fadervår og dreier seg også om at Guds rike må komme. Forskjellen er at i Fadervår ber man om at himmelriket må komme, mens i Familieløftet lover vi å gjøre vårt til at det skal vokse seg større. Vi lever nemlig i tiden for Messias' annet komme, da himmelriket allerede er i ferd med å bli opprettet. Derfor lover vi å investere oss for å bygge himmelriket. Nedenfor finner dere Familieløftet med forklarende fotnoter.
Familieløftet er noe medlemmer av Enhetskirken (nå Familieforbundet for verdensfred og Enhet) sier hver åttende dag.
Seoul, Korea, 1. mai 1994.
Punkt 8 ble lagt til 3. februar 1998.
Uttrykket «som har et eierforhold til Riket med kosmisk fred og enhet» ble lagt til 5. november 2002.
Revidert norsk oversettelse 14. januar 2004.
9. februar 2013 ble ordet «Gud» (Hananim på koreansk) erstattet med uttrykket «Vår himmelske forelder» (Haneul pumonim på koreansk). Samtidig ble også uttrykket «Det fullførte testamentes tidsalder» erstattet av uttrykket «Tidsalderen til Riket med kosmisk fred og enhet» (Cheonilguk sidae på koreansk).
Ny norsk oversettelse juli 2007.
Ny norsk oversettelse 9. februar 2013.
Fotnoter:
1) Uttrykket «et eierforhold til» er her brukt i betydningen av å føle seg fullt ut ansvarlig for, og forpliktet til å investere seg i, fremveksten av himmelriket. På koreansk er ordet chuin brukt. Det betyr bokstavelig «eier», «sentral person» eller «mester», men er her oversatt med «som har et eierforhold til».
2) «Riket med kosmisk fred og enhet» er en oversettelse av det koreanske uttrykket «cheon il guk», som blir brukt om himmelriket, med fred både i himmelen og på jorden, og der himmel og jord er forent. «Kosmisk» refererer til et kosmos eller makrokosmos som består både av en fysisk og en åndelig verden.
3) Uttrykket «opprinnelige hjemland» henviser til den opprinnelige Edens hage. Hvis syndefallet ikke hadde skjedd, ville ikke bare Adam og Eva, men også deres etterkommere, ha fortsatt å leve i Edens hage. Vi må forstå Edens hage ikke som et geografisk begrenset sted, men som en verden full av godhet, kjærlighet, sannhet og frihet. Å realisere vårt opprinnelige hjemland betyr derfor at vi skaper den ideelle verden som Gud opprinnelig hadde planlagt før han skapte mennesket. En slik verden, dvs. Guds rike, vil kun bli opprettet globalt når hver familie gjør sitt til at deres hjemsted blir hva det opprinnelig skulle ha vært, en del av himmelriket.
4) Før Gud begynte sitt skaperverk, hadde han allerede planlagt at alt skulle fungere på en ideell måte, i samsvar med sitt ideal. Det vil si at han ville opprette en ideell verden der alt, fra mennesket til de minste partikler, ville eksistere for å realisere Skaperens ideal.
5) Fram til 9. februar 2013 ble uttrykket «Guds rike» brukt i den norske oversettelsen i stedet for «himmelriket».
6) 9. februar 2013 ble ordet «Gud» (Hananim på koreansk) erstattet med uttrykket «Vår himmelske forelder» (Haneul pumonim på koreansk). Det nye uttrykket legger vekt på at Gud er vår Forelder, både Far og Mor, dvs. et vesen der det faderlige og det moderlige er harmonisk forent.
7) «Hjertets fire store verdener» henviser til de fire fundamentale formene for kjærlighet Gud skapte oss for å oppleve i våre familier. Vårt hjerte er ment å utvikle seg etter hvert som det opplever disse fire verdenene. Den første er en verden med barns kjærlighet, som er en passiv form for kjærlighet, idet et barn avhenger fullt og helt av å motta kjærlighet og omsorg fra sine foreldre. Derfor bruker vi uttrykket et vertikalt kjærlighetsforhold for å beskrive forholdet mellom foreldre og barn. Denne første verdenen dreier seg om å motta kjærlighet. Jo mer barnet mottar kjærlighet, jo bedre utrustet blir det til å erfare de tre andre formene for kjærlighet senere i livet.
Den første verdenen er derfor grunnlaget for den neste, en verden med søskenkjærlighet, som er en horisontal form for kjærlighet, mellom søsken på noenlunde samme utviklingstrinn. Barnet lærer seg da også kunsten å gi. Ved å gi noe til andre, oppdager det at noe også kommer tilbake.
Opprinnelig ville Gud at vi skulle utvikle kunsten å gi til fullkommenhet, for at vi skulle være kvalifiserte til å oppleve den mest intime form for horisontal kjærlighet, nemlig ekteskapelig kjærlighet. Ved å tjene og ofre seg selv for andre på en uselvisk måte, ville Gud at vi skulle lære å gi 100%. Det ville ha vært den beste forberedelse for et lykkelig ekteskap. Forutsetningen for et harmonisk forhold er at hver av ektefellene har en slik uselvisk holdning til hverandre og hele tiden er innstilt på å gi.
Den siste av de fire verdenene dreier seg om foreldrekjærlighet. Dette er den dypeste form for vertikal kjærlighet. Hvis vi er i stand til å utvikle en betingelsesløs kjærlighet til våre barn, og våre medmennesker, kan vi også begynne å føle noe av det Gud føler for oss mennesker. Foreldre-barn-forholdet er det forhold mellom mennesker som mest ligner på forholdet mellom Gud og menneske. For å kunne ha et dypt og fullstendig forhold til Gud er det nødvendig at vi har opplevd samtlige av hjertets fire store verdener.
8) «De tre store kongesfærer» har med å opprette himmelriket på familieplan å gjøre. Adam og Eva skulle ha utviklet sine hjerter gjennom hjertets fire store verdener og blitt foreldre. Da ville de ha begynt å kunne representere Gud og føle noe av det Gud føler i sitt forhold til sine barn, menneskeheten. Når de senere ville ha blitt besteforeldre, etter å ha oppdratt sine barn til selv å danne familier med Gud som sentrum, ville Adam og Eva kunnet ha representert Gud som konge og dronning.
Adam og Eva skulle opprinnelig ha født og oppdratt gode barn som hørte Gud til. Gud ville dermed ha blitt sentrum av den familien som da ville ha blitt dannet. Hvis vi tenker oss at en ideell familie består av tre generasjoner, ville Gud altså ha inntatt besteforeldre-posisjonen i verdens første familie. Gud ville ha representert den første generasjonen (besteforeldrene), Adam og Eva den andre generasjonen og foreldrene, mens deres barn ville da ha blitt den tredje generasjonen.
Gud fikk imidlertid aldri oppleve å bli sentrum i en slik familie, dvs. at han aldri fikk bli «bestefar». Derfor ble Guds rike aldri opprettet. En familie på tre generasjoner ville ha utgjort himmelriket på familieplan. Ifølge Guds skapelsesideal skulle alle mennesker ha opprettet et slikt lite himmelrike. I et slikt minirike blir da besteforeldrene «konge» og «dronning», dvs. de som har det dypeste forhold til Gud, og som derfor er kvalifisert til å lede «riket» eller «kongesfæren», som dr. Moon kaller det. Uttrykket «de tre store kongesfærer» blir brukt i betydningen «kongesfære opprettet i tre generasjoner på rad». Først oppretter den første generasjonen, besteforeldrene, sin kongesfære. Når neste generasjon, foreldrene, får barnebarn og selv blir besteforeldre, danner de også sin egen kongesfære. Når så tredje generasjonen, barna, til slutt blir besteforeldre, danner de også sine egne kongesfærer. Dermed er de tre store kongesfærene opprettet.
9) Uttrykket «en kongefamilie-sfære» blir brukt om «tre generasjoner etter hverandre som alle har lykkes med å opprette sine respektive kongesfærer». De danner således en sfære vi kan kalle en «kongefamilie».
10) I dr. Moons lære blir uttrykket «handlingssubjekt» brukt i betydningen «den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en initierende, retningsgivende, styrende, aktiv eller sentral funksjon (rolle) i et forhold». Det finnes selvsagt mange forskjellige slags forhold i et så mangfoldig univers. Som nevnt i fotnote 11, finnes det forhold der handlingssubjekt-posisjonen er midlertidig og forhold der den er permanent. For en mer detaljert forklaring anbefales å lese Essentials of Unification Thought, skrevet av dr. Sang Hun Lee, utgitt av Unification Thought Institute, Tokyo, Japan, 1992, s 51-57.
11) Alle vesener og ting eksisterer i forhold der de enten inntar en handlingssubjekt- eller handlingsobjekt-posisjon. I dr. Moons lære blir uttrykket handlingsobjekt brukt i betydningen «den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en responderende, passiv, avhengig eller perifér funksjon (rolle) i et forhold». Dette kan være midlertidig, som i en vanlig konversasjon, der vi vekselsvis tar en ledende eller responderende posisjon, eller det kan være permanent som i forholdet mellom solen og planetene, der de sistnevnte alltid vil være perifére i forhold til solen. Se også fotnote 10.
12) Den norske oversettelsen ble forandret 9. februar 2013. Det koreanske ordet haneul var her før blitt oversatt som «Gud». Det ble forandret til «himmelen».
13) Den norske oversettelsen ble forandret 9. februar 2013. Før det ble denne delen oversatt som «inspirerer Gud til å gi sin himmelske velsignelse idet vi bringer Guds velsignelse til våre samfunn.»
14) Uttrykket «den opprinnelige arvelinje» henviser til den arvelinjen som Adam og Eva skulle ha opprettet i Edens hage, og som ville ha vært Guds arvelinje. Guds kjærlighet ville ha vært selve roten denne arvelinjen skulle ha vokst fra. På grunn av syndefallet ble imidlertid Guds arvelinje aldri realisert. Den arvelinjen som Adam og Eva i stedet skapte, var basert på Satans falske kjærlighet, som ikke hadde noe med Gud å gjøre. Denne arvelinjen utgjør selve arvesynden. Jesus kom for å frelse menneskeheten fra arvesynden, men ble drept før «Lammets bryllup» kunne finne sted, og før han således fikk opprettet Guds arvelinje. Derfor måtte menneskeheten i nesten to tusen år vente på frelse fra arvesynden, helt til vår tid, da to monumentale begivenheter kunne finne sted, nemlig Messias' annet komme og «Lammets bryllup».
15) 9. februar 2013 ble uttrykket «Det fullførte testamentes tidsalder» erstattet av uttrykket «Tidsalderen til Riket med kosmisk fred og enhet» (Cheonilguk sidae på koreansk). Cheonilguk blir brukt om himmelriket, med fred både i himmelen og på jorden, og der himmel og jord er forent. Det koreanske ordet sidae betyr «tidsalder». «Det fullførte testamente» henviser for øvrig til det nye uttrykk for sannheten som Gjenkomstens Herre åpenbarer. Gud har i tusener av år lengtet etter å kunne vise oss mennesker en løsning på alle menneskehetens kriser. Han gjør det gjennom en ny og revolusjonerende måte å uttrykke sannheten på: Det fullførte testamente. Som navnet tilsier, vil Det fullførte testamente være en videreføring av den utvikling som Det gamle og Det nye testamente samt andre hellige skrifter la grunnlaget for: utviklingen innen menneskets forståelse av Gud og de fundamentale spørsmål angående livet og universet.
16) Fra koreansk haebang-gweon. Gweon betyr sfære, haebang, slik det er brukt her, at man blir befridd fra det onde på en foreløpig og begrenset måte, basert på visse betingelser som er blitt opprettet i Guds enorme gjenoppreisningsarbeid. Se fotnote 17.
17) Fra koreansk seokbang-gweon. Gweon betyr sfære, seokbang, slik det er brukt her, at man blir fullstendig fri fra alt det onde i den forstand at man blir som Adam og Eva før syndefallet, basert på en fullstendig indre forandring der man rent konkret, i hele sin personlighet og all sin atferd, blir en «nytt» menneske.
Top