Religiøst hat i bokform — konspirasjoner

Propagandakrig, konspirasjonsteorier og løgn

Myter og fakta | Religiøst hat

Religiøst hat i bokform — konspirasjoner

Den forente familie Propagandakrig, konspirasjonsteorier og løgn

 

4.  Religiøst hat i bokform — konspirasjoner


Sions vises protokoller

«Sions vises protokoller» er en bok skrevet i 1905 av en russisk-ortodoks kristen, Sergei Nilus, for å spre løgner om jødene. La oss bare nevne et par av disse løgnene: Forfatteren hevdet å ha smuglet dokumenter ut fra hemmelige møter for en gruppe ledende jøder som deltok på den første sionist-kongress i Basel 1897. De skal ha diskutert i detalj hvordan de skulle gå fram for å oppnå verdensherredømme.

På en utrolig utspekulert måte «beviser» boka at det fins en internasjonal jødisk konspirasjon. Boka ble snart selve kjernen i antisemittisk propaganda og er blitt kalt «jødeutryddelsenes far». Den ble brukt av antisemitter over hele verden for å indoktrinere folk. Den russisk-ortodokse kirke begynte å lese fra boka i sine kirker. Den førte til tsarregimets voldsomme og blodige jødeforfølgelser. Hitler ser ut til å ha trodd hvert ord i boka da han skrev «Mein Kampf». Fra 1935 ble Sions vises protokoller pensum i tyske skoler og ble en viktig del av strategien for å «hjernevaske» det tyske folk til å tro at de måtte rydde jødene av veien. Også Stalin utnyttet seg fullt ut av boka. Etter at den ble oversatt til arabisk, ble den en av de mest solgte bøkene i mange muslimske land. Kong Faruk av Egypt passet alltid på at alle hans offisielle gjester fikk en kopi av Sions vises protokoller. Boka er blitt et våpen i den arabiske verdens propagandakrig mot Israel.

Det er over ett hundre år siden et av historiens aller verste antisemittiske skrifter ble fabrikkert — «Sions vises protokoller». [....] Det var tsarens hemmelige politi som sto bak, og det ble brukt for å hisse opp befolkningen mot jødene for derved å avlede oppmerksomheten fra regimets problemer. Det var en direkte sammenheng mellom utbredelsen av «Sions vises protokoller» og de morderiske pogromer. Senere brukte nazistene disse primitive antijødiske stereotyper til å indoktrinere det tyske folk. Det endte med Holocaust. Det var altså intet harmløst propagandaskrift det dreide seg om. [....]
    I den arabiske verden er det i dag høysesong for antijødiske konspirasjonsteorier. Blant dem som finansierer nye utgivelser av «Sions vises protokoller» er det saudiarabiske kongehus.
    Aller mest skremmende er det at den populære egyptiske satellittkanalen «Drømme-TV» sender en serie i 41 episoder basert på «Sions vises protokoller». Den heter «Rytter uten hest», og når via satellitt og Internett hele den arabiske verden - der massene på forhånd ble fortalt at det egentlig var jødene som sto bak terrorangrepene 11. september 2001.
    — Jahn Otto Johansen, Aftenposten, morgenutgaven, onsdag 27. november 2002, side 10.
Den nye verdenskeiser
Høsten 1920 dukket en bok med tittel «Den nye verdenskeiser» opp på det norske bokmarkedet. Dette var den første norskspråklige utgaven av det antisemittiske falskneriet «Sions vises protokoller». Allerede året etter ble teksten grundig avslørt som et falsum, men likevel ble den trykket opp i store opplag over hele verden.
   Protokollene ble lite omtalt i norsk presse, men fikk en viktig posisjon i den sosiale og politiske periferien. På den moderne konspirasjonsteoretiske arenaen har «Sions vises protokoller» fått en konkurrent i Eurabia-teorien. Og på ny ser vi at elementer fra det ekstreme får innpass i den moderate debatten. [...]
   I de turbulente 1920-årene ble den berettigede revolusjonsfrykten i økende grad sidestilt med antisemittisk paranoia. De russiske revolusjonslederne var angivelig alle jøder og dermed moderne representanter for en eldgammel verdenskonspirasjon. I Protokollene ble fiendebilder slått sammen og fronter forent mot «bolsjevikjødene». Ambisjonen om verdensmakt var iboende i «det jødiske». Jøder som hevdet noe annet løy for å skjule sine sanne intensjoner. Frimurere og «kulturbolsjeviker» tilslørte komplottet.
   Ekstreme antisemitter fikk sine konspirasjonsteorier eksponert i avisspaltene og gjennom aktuelle saker på 1920-tallet. Selv om de ekstreme var få i antall, ble debatten preget av konspirasjonsmyten. I Aftenposten kunne man i 1924 lese at «[den jødiske] racen formerer seg sterkt» etterfulgt av det paranoide: «Bare vent og se. De har mange hjælpere.»
   — Fra «Stuerene konspirasjonsteorier», en kronikk av Martin Aasbø Ringdal, magisterstudent i historie ved Universitetet i Oslo, Dagsavisen onsdag 11. november 2015, side 6.
De siste ukene har millioner av egyptere samlet seg foran fjernsynet for å få en daglig dose statsautorisert antisemittisme. Fjernsynsserien «Rytter uten hest» har vakt oppsikt ikke bare i Israel, men også i USA, Europa og blant menneskerettighetsorganisasjonene i Kairo. Basert på «Sions vises protokoller» forsøker serien å bevise at det finnes en konspirasjon der jødene forsøker å overta kontrollen over kloden. Historikerne har for lengst forkastet protokollene som et hatmanifest produsert av den russiske tsaren Nicolas II sitt hemmelige politi for å kunne anklage jødene for landets problemer. [....]
     Det er ikke noe nytt at lite demokratiske regimer i Midtøsten støtter opp under antisemittisme for å kunne unngå fokus på frustrasjonene hjemme [....] Inntil nylig forsvarte president Hosni Mubarak TV-serien [....]
    — Fra «TV-serie sprer jødehat», en artikkel av Roger Hercz i Dagsavisen onsdag 27. november 2002, side 26.
Adolf Hitler, ansvarlig for den største jødeutryddelsen i historien, hylles i det palestinske ungdomsbladet Zayzafuna. Bladet er blitt finansiert av de palestinske selvstyremyndighetene, som igjen mottar bidrag fra ikke minst Norge.
    Påstandene om at de palestinske selvstyremyndighetene på regulær basis sprer jødehat, ble fremført av Itamar Marcus da han denne uken på et seminar på Stortinget i regi av Israels venner presenterte boken Dobbeltspill, der han er medforfatter. Marcus leder den israelske tenketanken Palstinian Media Watch som overvåker arabiskspråklige nyhetsmedier i de palestinske områdene.
    — Når palestinske talsmenn vender seg til verdensopinionen på engelsk, snakker de om fred og forsoning. Når de snakker arabisk, vendt til sine egne, er tonen en helt annen. Da finner man krigsretorikk, regulært jødehat og hyllest av terrorister, sier Marcus til Aftenposten. [...]
    Eksempelet med ungdomsmagasinet Zayzafuna som hyller Hitler, er bare ett av mange eksempler som Marcus [...] trekker frem i boken. [...]
    — Dette magasinet var delfinansiert av Unesco. Heldigvis trakk Unesco støtten etter at den famøse artikkelen hadde stått på trykk, sier Marcus.
    — Fra «Anklager palestinere for å tale med to tunger», en artikkel av Halvor Tjønn i Aftenpostens morgenutgave fredag 1. juni 2012, hovedseksjonen side 20.
Utbredelsen av Mein Kampf er i dag størst i araberverden, ifølge [historieprofessor og ideologiekspert Øystein] Sørensen. Her trigger forestillingen om et slags fellesskap der hovedfienden er jødene.
    — Fra «Hitlers manifest i det fri», en artikkel om Mein Kampf i Vårt Land fredag 30. januar 2015, side 40.
I flere muslimske land har antisemittisme lenge vært et konstant innslag kulturelt, religiøst og politisk. Og den har eksistert praktisk talt uavhengig av styresett. Om det er sekulært eller islamistisk spiller liten rolle. I mange arabiske stater er falsumet Sions Vises Protokoller regnet for å være et fullverdig historisk dokument som har kommet i ni ulike arabiske oversettelser.
    I Egypt blir den trykket i stadig nye opplag og dramatiseres for TV. En av Syrias prominente statsmenn, Mustafa Tlass, skrev kioskvelteren Matzah of Zion, hvor hovedbudskapet var at jøder myrder ikke-jøder for å bruke blodet deres i rituelle skikker. I 1991 fant et egyptisk forlag det riktig å oversette Matzah of Zion til engelsk som et motsvar til Steven Spielbergs Schindler's Liste.
    Det Hamas-drevne Al-Aqsa-TV har i årevis skuffet ut antisemittisk propaganda. Budskapet eksporteres globalt via satellitt fra Saudi-Arabia og Egypt til Europa. Al-Aqsa barneprogrammer viser kopier av Disneyfigurer som oppfordrer barn til å drepe jøder.
    Lederen av Det Europeiske Fatwarådet, Yusuf al-Qaradawi, sa til Al-Jazeera i 2009 at Hitler satte jødene på plass i en himmelsk straff som neste gang vil skje gjennom Jihad.
    Konflikten mellom Israel og palestinerne betraktes ofte som et universelt moralsk dreiepunkt og selve funksjonsroten til jødehat blant muslimer. Den konstante hakkingen og terpingen på Israel — selv om landet tidvis også fortjener det — har blant mange tatt form av en konspiratorisk agitasjon og oppildnet kritikk.
     — Fra «Gå til jødehatets kilder», en kronikk av Bård Larsen, Historiker Civita, i Vårt Land torsdag 26. februar 2015, side 20-21..
Historien til [Det muslimske] brorskapet som moderne bevegelse begynner på 1920-tallet. Deres første ledere var ikke bare opptatt av å la islam styre alle områder av livet, de var også inspirert av totalitære bevegelser i Europa. «Den nazistiske propagandaen hadde stor innflytelse på dem. [...] Stormuftiens forbindelser med nazistene og møter med Hitler viser at det var både politiske og ideologiske bånd til nazismen,» sier [den iranske] historikeren Ladan Boroumand.
    Alle redaksjoner i NRK har hittil hatt berøringsangst for Halvmåne og hakekors, boken MIFF [Med Israel for fred] utga høsten 2013. Her blir nettopp nazistenes og arabernes allianse grundig dokumentert. Denne uken er det tydelig at det ble slått en sprekk i sensurmuren. Lisensbetalerne fikk endelig vite at stormuftien, som palestinernes president Mahmoud Abbas gir sin hyllest, oppfordret nazistene til å fortsette folkemordet på jøder.
    — Fra «Brorskapet avslørt på NRK», en artikkel av Conrad Myrland, daglig leder av MIFF, avisen Dagen fredag 24. januar 2014, side 15.
21. mars skrev Mehdi Hasan, politisk direktør i den britiske utgaven av Huffington Post, en artikkel om antisemittisme blant muslimer i Storbritannia. Artikkelen kunne leses i både The New Statesman og Huffington Post. Mehdi Masan, selv muslim, forteller at antisemittisme er vanlig blant britiske muslimer. [...]
    Det er ikke vold han sikter til, men konspirasjonsteorier. Slik som at Dodi og Diana ble myrdet av Mossad for at den britiske tronarvingen ikke skulle få en arabisk stefar. Eller at jødene sto bak 11. september. Hvorfor skulle ellers 3.000 jøder være hjemme fra jobb denne dagen? For ikke å snakke om holocaust. Skjedde ikke. Også finanskrisen har jøder fått skylden for. [...]
    artikkelforfatteren [...] skriver [...] at antisemittismen har vært muslimers skitne lille hemmelighet. [...]
    Den politiske direktøren i Huffington Post skriver at muslimer ikke kan bekjempe islamofobi samtidig som de lager unnskyldninger for jødefobi.
     — Fra «Massene har ikke alltid rett», et innlegg av Erlend Sundar, pinsevenn, Vårt Land fredag 5. april 2013, side 41.

I Midtøsten ser det ut til at det ikke bare er jøder det finnes konspirasjonsteorier om. Kristne lider samme skjebne.

Drapsplanene mot pastor Ramazan Arkan (30) [pastor i en menighet i Antalya i Tyrkia] ble avslørt i tolvte time. — Situasjonen for kristne har blitt mye verre de to siste årene, mener han. [...]
Pastor Arkan legger mye av skylden på TV-programmet «Kurtlar Vadisi» (Ulvenes dal), en ekstrem populær TV-serie om livet i Tyrkias kriminelle miljø. Serien er blitt beskyldt for å være antivestlig, forherlige vold og ekstreme nasjonalistiske følelser, og hovedpersonen Polat Alemdar har blitt kalt «en muslimsk Rambo».
   — Det blir sagt mange stygge ting om kristne i serien. At vi er agenter for FBI, at vi ødelegger den tyrkiske kulturen, selger kroppsdeler og lokker folk til å bli kristne ved å legge 100-dollarsedler i Bibelen, sier Arkan.
Etter at «Ulvenes dal» begynte å rulle over TV-skjermene, har prester blitt knivstukket og drept, familiemedlemmer til kristne ledere er blitt kidnappet og vanlige kirkegjengere mistet jobbene.
   — De angrepene vi har sett på kristne i Tyrkia [de siste årene], er frukt av denne serien, sier Arkan.
   — Fra «Pastorens bestevenn fikk strupen kuttet», en reportasje i Vårt Land, torsdag 17. april 2008, side 11.
«Allah befaler dere til å starte en jihad mot de vantro og nedkjempe dem med sverdet,» het det i barneboken som var skrevet av Dr. Ahmad Issa Al-Ma'asarawi, en av toppene ved Al Azhar universitetet, det viktigste lærestedet i den sunnimuslimske verdenen. Teksten var full av hat mot Vesten, og oppfordret til angrep mot kristne og jøder. Og dette var en bok som ble støttet av landets religiøse lederskap. [...]
   Etter at militante islamistiske grupper inntok verdenspolitikken med angrepene den 11. september, har mange lett og søkt etter årsaken til det voksende hatet mot Vesten. [...] Årsakene kan være mange og forskjellige [...] Men er det noe som ofte blir oversett så er det konsekvensene av årtier med oppmuntring til hat, et trist fenomen som ennå dominerer det offentlige rom i land fra Egypt til Syria, for ikke å snakke om Saudi-Arabia og Iran.
   — Fra «Hat i regimenes tjeneste», en artikkel av Roger Hercz, Dagsavisen, mandag 7. juli 2008, side 2.
Lederen for [Det europeiske] Fatwarådet, Yusuf al-Qaradawi, har gitt Hamas' selvmordsaksjoner mot Israel en sunnimuslimsk rettferdiggjøring. [...] I 2009 hyllet han Hitlers Holocaust som en «himmelsk straff» og håpet at «neste gang vil det skje gjennom muslimers hender». [...] Under Qaradawis ledelse har Fatwarådet brukt de antisemittiske forfalskningene Sions vise protokoller i sine teologiske utlegninger.
   — Fra «Ekstremist i Fatwarådet», et debattinnlegg ved Hans Olav Syversen, parlamentarisk leder KrF, Aftenposten, morgenutgaven, tirsdag 28. juni 2011, kulturseksjonen side 4.
analytiker Hebatalla Taha ved International Institute for Strategic Studies [...] viser til at konspirasjonsteorier er vanlig kost i Midtøsten. Det skyldes flere årsaker: Manglende kunnskaper og utdanning, mistenkeliggjøring av andre, manglende innsyn i staten, begensninger på ytringsfrihet, samt at krefter både innenfor og utenfor regionen ofte arbeider bak dørene for å styre hendelser og konflikter etter egne interesser. Teoriene er ofte politisk ladet, forklarer Taha.
     Hun legger til at folk flest som oftest ikke dikter opp konspirasjonsteorier på egen hånd, men at folk i stedet «er svært åpne for å slutte seg til det som statlige medier sier».
    — Fra «Egyptiske medier hetser Vesten», en NTB-artikkel i Dagsavisen onsdag 11. november 2015, side 18.
Maria Monk - Awful Disclosures

Boka «Awful Disclosures of the Hotel Dieu Nunnery of Montreal (Forferdelige avsløringer om «Hotell Dieu»-nonneklosteret i Montreal)», først utgitt i 1836, er en lignende historie. Den ble skrevet av anti-katolske prester på en tid med sterk forfølgelse av katolikker i USA. De hevdet at en tidligere nonne, Maria Monk, var forfatteren. Boka er full av ville påstander: Det hevdes at nonner ble henrettet hvis de nektet å ha samleie med prester, og at hovedpersonen måtte rømme fra klosteret etter at en prest hadde gjort henne gravid. Ifølge boka var det vanlig praksis å kvele slike barn med en gang de ble født.

I en lignende historie skal en nonne ha flyktet fra et kloster og fortalt ville historier om å ha blitt holdt i fangenskap bak klostermurene og de forferdelige ting som pågikk der. «Convent Cruelties or My Life in a Convent» [Grusomheter i kvinneklosteret eller Mitt liv i et kvinnekloster] , skrevet av Helen Jackson i 1919, er et annet eksempel på religiøst hat i bokform.

Lignende bøker, f.eks. «Moonie» og «I skyggen av Moon-familien», er blitt skrevet om dr. Moon, Den Forente Familie (Enhetskirken) og andre nye religiøse bevegelser. En god del slike bøker er produsert av fanatiske mennesker som aktivt motarbeider og sverter nye religiøse bevegelser. Bøkene blir ikke bare produsert for å spre slike aktivisters propaganda og løgner. Det kan være store penger på å tjene på anti-sekt-aktiviteter, men aktivismen trenger hele tiden nye «avsløringer». Uten dem holdes ikke det finansielle grunnlaget ved like. Uten de «farlige sektene» er det nemlig ikke behov for slike aktivister. Og hva er en sekt? Ofte er det enhver organisasjon som ikke er en del av majoritetsreligionen. I Frankrike står baptistene og kvekerne på den såkalte sektlisten, som myndighetene bruker for å motarbeide «uønskede sekter».

En konspirasjonsteori man ofte møter, er imidlertid rettet mot religion generelt. Ateister, materialister og naturalister påstår ofte at religion er hovedårsaken til krig:

Selv om «religion» i noen tilfeller har vært hovedårsaken til konflikt, viser en mer grundig gjennomgang at dette bare utgjør en brøkdel. Selv når vi ikke tar oss friheten til å nyansere historier som heksebrenning, korstog eller Galilei her, har vi fortsatt mye å ta tak i.
   I den omfattende boka Encyclopedia of Wars, av Phillips og Axelrod, har forfatterne gått nøye gjennom dokumentert historie for krigføring. Av 1763 kriger klassifiseres bare 123 med en medvirkende religiøs årsak. Dette utgjør 7 prosent av antall kriger, og 2 prosent av antall omkomne.
   Selv om man anslår at 1-3 millioner mistet livet i korstogene, og kanskje 3.000 under inkvisisjonen, havner dette fullstendig i skyggen av siste århundrer med «sekulær» krigføring alene. Ser vi bare raskt på første verdenskrig, kan vi trolig regne minst 30 millioner bare her. Og vi har ikke engang startet å regne med de ateistiske regimene i Sovjet, Kina og Kambodsja på 1900-tallet. [...]
   Krig i antikk historie handlet sjeldent, kanskje aldri, om religion, verken hos egyptere, babylonere, persere, grekere eller romere. I middelalder og renessanse kriget bystater om kontroll og ressurser, ofte med en type støtte fra Kirken, men langt fra [med den] som igangsetter.
   På samme tid kunne mongolene fint slakte store deler av verdens befolkning uten religiøs motivasjon.
   Selv de såkalte «religionskrigene» på 15-1600-tallet er ved nærmere undersøkelse hovedsakelig et resultat av dannelsen av den moderen uavhengige nasjonsstaten. Mens Kirken i tidligere tider i noen grad hadde brukt staten til å fremme sine formål, ble det nå staten som brukte Kirken som alibi for kontroll og makterobring.
   — Fra «Religion + Krig = Sant?», en kronikk av Daniel Joachim Kleiven, foredragsholder og skribent tilknyttet Tankesmien Skaperkraft, avisen Dagen tirsdag 31. mars 2015, side 26.
  1. Et historisk perspektiv
  2. Angrep på sekter og organisert trosnedbryting
  3. Sektfobi
    1. Statsstøttet sektfobi — Frankrike
    2. Statsstøttet sektfobi — Iran
    3. Statsstøttet sektfobi — Tyrkia
    4. Statsstøttet sektfobi — Nord-Korea
    5. Statsstøttet sektfobi — Pakistan
    6. Statsstøttet sektfobi — Japan
  4. Religiøst hat i bokform — konspirasjoner
  5. Medias holdning til nye religiøse bevegelser
  6. Hvem står bak angrep på sekter?
    1. Angrep fra majoritetsreligionen
    2. Jøder mot evangelisering
    3. Antireligiøs psykiatri
  7. Akkurat det samme ble sagt om jøder og katolikker
  8. Sannheten om hjernevask-myten
  9. Slutten på sekterisk hat