Sannheten om hjernevask-myten

Hjernevask er noe langt mer innflytelsesrike grupper enn sekter driver med

Myter og fakta | Hjernevask-myten

Sannheten om hjernevask-myten

Den forente familieHjernevask er noe langt mer innflytelsesrike grupper enn sekter driver med

 

8.  Sannheten om hjernevask-myten


    Tweet

Hør begrepet diskutert på NRK P2s Verdibørsen 22. oktober 2011

Mange er begynt å få øynene opp for hvem det er som egentlig driver med hjernevask i dag – spesielt etter programserien  «Hjernevask». Begrepet  ble brukt som tittel på en TV-serie på NRK våren 2010. Serien viste hvordan norske kjønnsforskere, betalt med skattebetalernes penger, i åresvis egentlig ikke hadde drevet med forskning, men med produksjon av ren propaganda for homofiles rettigheter. Som redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, skrev i en lederartikkel 17. mars 2010: «Eller som kjønnsteoretikeren Judith Butler har hevdet: Å ha mannlig eller kvinnelig kjønnsorgan har omtrent like stor betydning som om man er født blondine eller brunette. På direkte spørsmål bekreftet norske kjønnsforskere som Jørgen Lorentzen, Agnes Bolsø og Cathrine Egeland at de legger dette paradigmet til grunn for sin forskning. [...]  Etter hvert måtte kjønnsforskerne innrømme at påstanden om at kjønn og seksualitet utelukkende er et kulturprodukt, er politisk og moralsk begrunnet. De mener åpenbart dette standpunktet tjener kampen for homofiles rettigheter og kvinnefrigjøring.»

Kjønnsforskerne fikk metervis med spalteplass i norske aviser og bidro sterkt til å skape et klima der Ekteskapsloven ble forandret til å tillate likekjønnede ekteskap i juni 2008. Forslaget til ny ekteskapslov ble fremmet i 2008 av Barne- og likestillingsdepartementet, der en av Norges ledende homoaktivister, Kjell Erik Øie, var statssekretær.

Det Harald Eia tydelig viste i sin programserie på NRK, er at det er langt større og mer innflytelsesrike grupper enn sekter som driver med hjernevask. Grunnen til at tittelen «Hjernevask» ble valgt på TV-serien, er selvsagt at de ansvarlige mente at det norske folk ble hjernevasket av forståsegpåere kjørt fram i media, som lenge kunne presentere ville påstander og ren propaganda som vitenskapelige sannheter. Og mange nordmenn lot seg hjernevaske. Se bare på oppslutningen den nye ekteskapsloven fikk.

En av landets mest kjente akademikere hevder at norske skolebarn lenge er blitt hjernevasket:

Manifest og Flamme forlag er aktuelle med boka «Motgift. Akademisk respons på den nye høyreekstremismen». [...] Professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, er en av de mest synlige i debatten om nasjonsforståelse og flerkultur [...] Eriksen vil [i boka] ta et oppgjør med nasjonsbegrepet og hevder at nordmenn er «hjernevaskede» fra barndommen av til å tro at vi er like («vi lærte på skolen (...) at alle nordmenn er like hverandre og forskjellige fra alle utlendinger»). [...]
    Eriksen synes å tro at et nasjonalt fellesskap hviler på at alle er like og mener det samme [...]
     — Fra «Nasjonale realiteter», en kronikk av Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen, Klassekampen tirsdag 22. mai 2012, side 2.

Anti-sekt-aktivister har lenge hevdet at Enhetskirken (Den Forente Familie) og andre nye religiøse bevegelser hjernevasker unge mennesker for å øke sine medlemstall og at slike bevegelser utøver en uhyre sterk form for mental kontroll over sine medlemmer. Seriøs vitenskapelig forskning har imidlertid funnet at slike påstander slett ikke rimer med virkeligheten. Hvis det var sant at nyreligiøse bevegelser virkelig har utviklet teknikker der de er i stand til å kontrollere sinnet og viljen til mennesker de kommer i kontakt med, da burde f.eks. en meget stor prosent av deltagerne på kursene slike grupper organiserer, ha blitt medlemmer. Den britiske sosiologen Eileen Barker konkluderte i sin bok «The Making of a Moonie» etter å ha studert Enhetskirken (Den Forente Familie) over flere år at dette slett ikke er tilfelle. Bare noen få prosent bestemmer seg for å bli med, og av disse forlater mer enn halvparten bevegelsen innen ett år.

Eileen Barker
Da den britiske sosiologen Eileen Barker i 1984 publiserte sin omfattende studie av Unification Church i boken The Making of a Moonie: Choice or Brainwashing?, var gruppen allerede blant de mest omstridte, både i USA og i Europa. Studien har også blitt stående som en av de mest anerkjente på feltet.
    Barkers studie bygger på et omfattende intervju- og spørreskjemamateriale. Blant annet ble 1017 opprinnelige deltakere på en todagers workshop i London fulgt over en toårsperiode for å studere hvor raskt de falt fra eller om de gikk videre til å bli medlemmer. Studiene viste at de som let overbevise om å bli med til et av bevegelsens sentre for å lære mer om Unification Church, valgte rundt hver tiende person å takke ja til å delta på en todagers workshop. 70 prosent av workshopdeltakerne hadde imidlertid fått nok etter de to dagene. Etter to år var kun fem prosent av workshopdeltakerne fremdeles involvert i Unification Church [...].
    Barker konkluderte med at Unification Church ikke benyttet spesielle rekrutteringsmetoder deltakerne ikke kunne motstå, og at ingen form for fysisk tvang kunne dokumenteres. Forklaringen på medlemskap lå heller ikke i psykisk ustabilitet blant rekruttene, da de psykisk ustabile var de som først forlot gruppen. Derimot appellerte Unification Church til mennesker som ønsket å forandre verden, og som mente at Gud har en perfekt plan. De satte pris på at det fantes en klar plan og ordnede regler for hvordan dette skulle foregå.
    — Fra «Sekter», en bok av Audhild Skoglund, cand.philol. folkloristikk, Humanist forlag 2011, side 85-86.

Den kanadiske psykiateren Saul Levine foretok en undersøkelse blant 800 mennesker med tilknytning til kontroversielle religiøse grupper. Han fant at 80% meldte seg ut de første to årene. Slike forskningsresultater viser at hjernevask av og mental kontroll over medlemmer av nye religiøse bevegelser er en myte.

Her er det interessant å merke seg at det er nettopp de som sterkest anklager religiøse bevegelser for å drive med hjernevask, nemlig anti-sekt-aktivister, som ser ut til å være de som driver med en slik praksis. Den katolske prest og sosiolog Joseph Fichter (1908-1994) sier: «De beryktede trosnedbryterne Ted Patrick, Joe Alexander og Galen Kelly, derimot, innrømmer av seg selv at de bruker frihetsberøvelse og regelrett tvang samt mental kontroll (mind control)» ( fra hans bok «The Holy Family of Father Moon», side 17).

Man tyr lett til ord som «hjernevask» for å uttrykke at man er sterkt imot et individs eller en gruppes nye synspunkter eller nyfunne tro. «Vedkommende må ha blitt hjernevasket,» sier man. «Hvordan kunne man ellers finne på å tro noe slikt?» Hvis man har en positiv holdning til et individs nye synspunkter, sier man at vedkommende er blitt omvendt, har skiftet mening eller er gått over til en annen religion, eller et annet politisk parti. Hvis ens sønn blir medlem i en stor og anerkjent kirke, sier man han har meldt seg inn. Hvis kirken er liten og ikke særlig populær, derimot, sier man lett at han er blitt lurt inn i den eller er blitt hjernevasket. De siste årene er man imidlertid begynt å bruke uttrykket også om troende fra de store religionene. Det er til og med blitt sagt at Human-Etisk Forbund hjernevasker tusenvis av norske ungdommer hvert år.

Og i humanetikernes regi er det tusenvis av tenåringer som hver vår blir konfrontert med «livets realiteter» i form av rollespill der overbeskyttede, norske middelklasseungdommer skal få «erfare» hva det vil si å være asylsøkere og flyktninger. [...]
    Refugee Norge har utviklet sitt spill «Refugee» som kobles til leirkonseptet «Camp Refugee» slik at deltakerne også kan ha det moro på veien mens de vasker sine holdninger rene for vold, fremmedfrykt og rasisme. Refugee Norge støttes og sponses av blant andre Human-Etisk Forbund [...]. I løpet av det døgnet eller halvannet rollespillene varer, utsettes deltakerne for store fysiske og psykiske utfordriner som skal sette dem inn i virkeligheten til flyktninger og asylsøkere.
    «Bare det å kunne se en så stor forskjell på konfirmantene på 24 timer er unikt. Vi ser at holdningene deres er annerledes fra lørdags morgen til søndags morgenen», fortalte nylig avgått leder i Human-Etisk ungdom, Helene Kleppestø [...].
    Opplegget med å plage personer fysisk og psykisk minner mistenkelig om teknikker som brukes som ledd i hjernevask for å få folk til å endre holdninger. Og det er nokså åpenbart at holdningsendring er målet med denne indoktrineringen som titusener av konfirmanter og skoleungdommer har vært utsatt for de siste årene. [...]
    Sannheten er at unge og sakesløse konfirmanter gjennom rollespillene blir presentert for et fullstendig forvrengt bilde av asylsøkervirksomheten. Og dette bildet blir drevet fram og dyrket av Human-Etisk Forbund i samarbeid med mer eller mindre statsstøttede NGOer som har stor innflytelse [...].
    — Fra «Konfirmasjonsdrillen», en kronikk av Arnt Folgerø, sosiolog og journalist, Klassekampen fredag 24. mai 2013, side 17.

Den kristne avisen Dagen melder 14. juni 2013 at det samme Human-Etisk Forbund «frykter hjernevask på kristne skoler» og «er bekymret for ‘religiøs indoktrinering’ på religiøse privatskoler.»

    — og det er kanskje det mest utfordrende med å være kristen i ikke-kristne miljøer. Man blir sett på som mindre smart, naiv og ganske hjernevasket, sier [...] kristen festivaldeltaker.
    — Fra «Alle, alle, vil de bli med», en reportasje ved Kamilla Simonnes om kristne skoler og festivaler, Morgenbladet 16. – 22. juli 2010, side 10-13.
    Religiøse mennesker er ikke hjernevasket. Vi er nøyaktig like dumme, kloke, snille, slemme som resten av samfunnet.
    Den eneste forskjellen er at vi har et håp om et annerledes samfunn et sted der ute. Vitenskapen kan ikke bevise at religionen er feil eller riktig, men vitenskapen kan heller ikke bevise at vitenskapen har rett.
     — Fra «Jeg er religiøs, ikke dum», et leserinnlegg ved «Kristen og realist» (15) i Si;D-spalten i Aftenpostens nettutgave tirsdag 2. oktober 2012.

Ordet «hjernevask» sier egentlig mer om den som bruker det, nemlig at vedkommende er full av fordommer, enn om den eller dem uttrykket blir brukt om. Aftenposten bruker f.eks. ordet «hjernevasking» som overskrift på et debattinnlegg der en ikke-troende psykolog klager på og irriterer seg over at TVNorge «hjernevasker» det norske folk med programserien «Åndenes makt».

At noen er blitt hjernevasket, betyr egentlig ikke stort annet enn at vedkommende har inntatt nye synspunkter eller oppfatninger.

Den samme Aftenposten er for øvrig begynt å bruke ordet «hjernevask» i en positiv betydning. Søndag 6. desember 2009 brukte avisen således overskriften «Hjernevasket» i store fete bokstaver på en tosiders artikkel om de norske håndballjentenes sjanser til å gjøre det godt i VM i Kina. Arne Holes artikkel forklarer at «jentene på forhånd er blitt innprentet med at de er vinnere», og at trenerparet «har gjort en god jobb med spillernes psyke» (hoveddelen side 30-31).

 Attac under angrep: Attac-Frankrike anklages av avisen Le Figaro for å hjernevaske skolebarn. [...]  Det morsomme er hvordan begge parter i denne disputten tyr til samme skjellsord for å beskrive motpartens taktikk:  Begge anklager den andre for å drive med «bourrage de crânes», eller «hjernevasking».
    — Fra «Mye ‘hjernevask’ i franske skoler», et korrespondentbrev fra Maria Gabrielsen fra Paris, Frankrike, om en stor reportasje i den høyreorienterte franske avisen Le Figaro 5. august 2005 om Attacs såkalte «infiltrering» i skolesystemet.  Morgenbladet, 19. - 25. august 2005, side 15.

Uttrykket «hjernevasket» er f.eks. blitt brukt om folk som ble omvendt på møtene til amerikanske evangelister som Billy Graham og Oral Roberts eller Campus Crusade for Christ. Budskapene på slike møter fikk ofte deltagerne til å føle seg lite tilfreds med sitt eget liv og overbevist om at radikale forandringer måtte til, noe ens nærmeste pårørende, eller ens prest, kanskje var sterkt imot.

I sin bok «The Odyssey of New Religious Movements» viser den kanadiske advokaten og forfatteren John T. Biermans til flere forskningsprosjekter utført av ledende sosiologer og psykiatere. De konkluderer alle med at det er en myte at det drives hjernevask innen Enhetskirken (Den Forente Familie). Noen utdrag fra boka:

Gene James, professor i filosofi ved Memphis State University, sier: «Hovedoppgaven til hjernevask-begrepet, slik det blir brukt om nye religiøse grupper, er å legitimisere undertrykkelse [av disse gruppene]». (Fra «Brainwashing: the Myth and the Actuality» i «Thought», Fordham University Quarterly, bind LXI, juni 1986, side 255).

Harvey Cox, professor i teologi ved Harvard University sier: «Noen psykiatere hevder at unge mennesker som blir med i orientalske religiøse bevegelser eller Jesus-kollektiv, tydeligvis er blitt «hjernevasket», ettersom de nå deler sine penger og ikke lenger er interesserte i å skaffe seg ledende stillinger i samfunnet. At noen fritt kunne velge et religiøst liv, selvoppofrelse og å dele sitt jordiske gods med andre, er en opplagt umulighet for dem [disse psykiaterne]. De glemmer at [...] Jesus selv var en kandidat til deprogrammering, ifølge Markusevangeliet, ettersom hans egen familie trodde han var gal, og hans religiøse ledere sa han var besatt av djevelen» (Fra The New York Times, 16. februar 1977, side 25, spalte 1, sitert i Laurence H. Tribe (jusprofessor ved Harvard University), «American Constitutional Law» [Mineola, New York: Foundation Press, 1978], side 884).  I et annet intervju sier Cox: «Uttrykket ‘hjernevask’ nyter ikke noen høy anseelse i vitenskapelige kretser eller innen psykiatrien. Det blir brukt nesten utelukkende for å beskrive en prosess der en person er blitt overbevist om noe som en annen ikke er enig i.»

James T. Richardson, professor i sosiologi ved University of Nevada beskriver hjernevask-begrepet som nok et skremselsbilde man bruker for å male at negativt bilde av folks engasjement i nye religiøse bevegelser.

Jeremiah S. Gutman, en ledende skikkelse innen American Civil Liberties Union og en aktiv borgerrettighets-advokat, sier at «hvis man er ute etter å sverte en religiøs bevegelse blir en religion kalt en kult; å vinne nye medlemmer kalles å hjernevaske; i stedet for overtalelse sier man propaganda; misjonærer blir samfunnsfiendtlige agenter; seminarer eller klostre blir fengsler; hellige ritualer kalles bisarr atferd; å overholde religiøse skikker beskrives som forvirret atferd; dyp bønn eller meditasjon kalles psykopatisk transe.» (Fra en artikkel av John Biermans i Unification News, november 1985, side 12, der han siterer fra Robert N. Shapiro, «Indoctrination, Personhood and Religious Beliefs» i Thomas Robbins, William C. Shepherd og James McBride (red), «Cults, Culture and the Law» (Chico, California: Scholars Press, 1985), side 153).

De siste årene er ordet «hjernevask» stadig oftere blitt brukt om islamistiske gruppers indoktrinering av sympatisører.

På nettstedet Al Fateh (Erobreren) sendes informasjon på arabisk til barn om konflikten i Midtøsten. Barnenettstedet sendes fra den samme server som Hamas driver, og forskerne mener det kan dokumenteres at Hamas, som i 2007 tok makten på Gaza-stripen, står bak.
    [...] — Her spres hat og fordommer, og selvmordsbombere og deres innsats rosemales for barna, sier David Omar i Organisasjonen Impact SE, som overvåker og analyserer innholdet i skolebøker og nettsteder for å se om de bidrar til fred og toleranse. [...]
    — Dette er propaganda som oser av hat mot jøder. De sammenlignes med kriminelle, mordere og kreftsvulster, sier Omar [...]
    Tawfik Hamid ble født i Kairo i 1961. Som barn ble han på kort tid omvendt til å tro at hele den vestlige verden var fiender av islam. — Jeg ble indoktrinert på under ett år, men heldigvis greide jeg å komme meg ut av dette, sier Hamid, som nå foreleser på Potomac institutt for politiske studier i Arlington i Virginia i USA. Han mener at radikale muslimer driver med hjernevask, hvor barnas kritiske sans og samvittighet kobles ut.
    — Fra «Mener Hamas ber barna drepe jøder», en artikkel av Håkon Letvik, Aftenposten onsdag 25. november 2009, morgenutgaven, hoveddelen side 19.
Anthony Glees leder et studium for sikkerhet- og etterretningsstudier  på Buckingham-universitetet. Ifølge ham finnes det svært lukkede muslimske samfunn i Birmingham [i England].
    — Det fører til at mennesker får en ensporet, lukket tankegang. En slik tankegang er lett å hjernevaske. I det lange løp kan dette føre til en radikalisering. En ting er at vi har relativ god kontroll på dette i Storbritannia i dag, men hva skjer i morgen? [...]
    — Det er klart vi har problemer i Birmingham, og det er klart at våre ungdommer er sårbare, sier han [Tariq Jahan, som fikk sønnen sin drept i opptøyer i byen i 2011].
    Han sier det er lett å radikalisere ungdommer fra Birmingham og andre lignende steder i Europa. Arbeidsløs ungdom uten fremtidsutsikter, som føler mangel på aksept og samfunnsdeltakelse, er lett påvirkelige.
    — Det skal utrolig lite til. Ungdommene får en følelse av å bli sett. De føler at de kan utrette noe, og det er en følelse de har manglet. Unge som ikke vet bedre, er lette å hjernevaske, sier Jahan. [...]
    Et problem, slik Glees ser det, er at det i mange av disse miljøene er et press mot de unge til ikke å bli for britiske. Det er et press om å holde på deres foreldres religion og kultur.
   — Fra «Unge som ikke vet bedre, er lette å hjernevaske», en reportasje ved Amund Bakke Foss og Harald Henden i VG lørdag 2. april 2016, side 26-27.
Sarkozy uttrykte også bekymring for hva som skjer i franske fengsler:
    — Vi kan ikke tillate at våre fengsler blir sentre for hjernevask og læresteder i terrorisme.
    — President Nicolas Sarkozy i en TV-sendt tale kl 1300, 22. mars 2012, der han kommenterte pågripelsen av den terrormistenkte Mohamad Merah (23) etter en 32 timer lang beleiring av en leilighet i Toulouse.  Merah antas å ha stått bak en rekke drap i Frankrike, blant annet på to jødiske skolebarn. Aftenpostens nettutgave torsdag 22. mars 2012.
— Hizbollah fremmer en nihilistisk kultur. De bokstavelig talt helliggjør døden og skaper heltefortellinger rundt martyrdommen. Sjiamuslimske barn som vokser opp i skyggen av Hizbollah blir hjernevasket. I Syria bare høster Hizbollah det de har sådd de siste 20 årene, sier hun [Diana Moukalled, en av Libanons ledende journalister og selv en sjiamuslim].
    Moukalled tar en sjanse med sin kritikk. Flere journalister har blitt myrdet de siste årene. [...] Men heller ikke Adam Chamseddin, som jobber i a-Saphir, en pro-Hizbollah avis, benekter at geriljaen driver hjernevasking.
    — Noen kaller det hjernevasking. Andre kaller det religiøs utdannelse. Men folk blir opplært i å akseptere autoritet, de blir ikke oppmuntret til å spørre spørsmål, forteller Chamseddin.
    — Fra «Hizbollahs fall fra tronen», en artikkel av Roger Hercz i Dagsavisen mandag 22. juli 2013, side 14-15.
I går trykket Aftenposten kronikken «En ubegrenset ytringsfrihet» der Venstre-politiker Abid Q. Raja skriver at han selv er vokst opp med tanker om å¨begå vold mot dem som krenker profeten Muhammed. [...]
    Ap-politiker [...] Aslam Ashan mener [...] slike fiendtlige holdninger er relativt utbredte.
    — Ut fra det jeg har fått referert, tror jeg Rajas beskrivelse er nokså korrekt. Det finnes en hatkultur blant muslimske gutter.
    Den norskpakistanske filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen støtter Raja og kaller kronikken «modig».
    — [...] Den store integreringsutfordringen er at det dannes en kløft mellom innvandrerbefolkningen og det norske samfunnet, ved at barna læres til å distansere seg fra de norske verdiene. Hatet mot jøder og USA er en del av dette, sier Rolfsen.
    Han oppfatter det pakistanske samfunnet som ekstremt rasistisk [...], sier han.
    — Alle som er mørkere i huden enn dem, oppfattes nærmest som søppel.
    Lege og samfunnsdebattant Muhammad Usman Rana mener [...]
    — det er utvilsomt at Raja overdriver og generaliserer ut fra sitt eget verdensbilde og fremstiller muslimer som en generelt hjernevasket og antivestlig folkegruppe, sier Rana.
     Frå «Mener Rajas oppvekst ikke er representativ», en artikkel av Stein Erik Kirkebøen i Aftenpostens morgenutgave tirsdag 2. oktober 2012, hovedseksjonen side 8.
Tidligere var koranlæreren en person som kun lærte bort Koranen. I dag er det noen som utnytter dette. De kaller seg koranlærere, men de underviser ikke i Koranen. Derimot lærer de barn og ungdom hat og forakt for det norske samfunnet.
    Det er svært bekymringsfullt når koranlæreren har en annen agenda enn å undervise om Koranen. Og jeg føler at en del ungdom er blitt, eller er i ferd med å bli, hjernevasket av disse mektige koranlærerne. [...]
    Mange av ungdommene forteller at de må gå på koranskole i tillegg til vanlig skole. Noen går kun i helgene, noen går fem dager i uken, og noen går på koranskole syv dager i uken. [...]
    Alle ungdommene jeg har snakket med er blitt sendt på koranskole av foreldrene sine. De forteller at foreldrene frykter at deres sønner og døtre skal bli for norske. Da er løsningen å sende dem på koranskole. [...]
    Samtidig er det ikke alle koranlærere som har negative holdninger. Men det er de som forakter kvinner, likestilling, frihet og det norske samfunnet som er problemet. De som misbruker religion og hjernevasker barn og ungdom.
    — Fra «Den farlige koranlæreren», en kronikk av Amal Aden, forfatter, Hønefoss, Aftenposten tirsdag 16. april 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 4-5.    
De største moskeene i Oslo peker på internett som den store stygge ulven som radikaliserer og hjernevasker unge, norske muslimer. Aftenposten har vært i kontakt med foreldre, ikke minst norsk-somaliske, som frykter at flere unge skal bli hjernevasket. [...]
    For første gang stiller Mohamed Bahdon Osman (44) i Tawfiq Islamic Center opp til intervju for å fortelle at moskeen er svært bekymret for økt radikalisering og vil bli mer aktive for å motvirke utviklingen.
    Styret skal ha samtaler med de unge om radikalisering og jihad.
   — Fra «— Stopp rekruttering av barna våre! Vi aksepterer det ikke!», en reportasje ved Olga Stokke, Aftenposten lørdag 2. november 2013, hovedseksjonen side 8-9.

Også det venstre-ekstreme, totalitære regimet i Nord-Korea er blitt beskyldt for å hjernevaske sine borgere.

I Nord-Korea anses barna som redskaper for regimet. Helt fra start indoktrineres de til å følge sin leder. [...]
    Nord-Korea er en totalitær stat hvor ungene læres opp til å følge sin leder til siste slutt.
    — Å behandle barna som om de er redskaper for det sittende regimet, gir tydelige paraleller til tidligere diktatorer som Hitler og Stalin, mener CNN. [...]
    Ifølge Amnesty International blir nord-koreanske barn opplært til å overvåke hverandre.
    Foruten hæren er det statlige medieapparatet dynastiets sterkeste våpen for å beholde makten.
    — Fra «Nord-koreanske barn hjernevaskes», en artikkel av Tonje Egedius på Aftenpostens nettutgave søndag 14. april 2013.
Tilbedelsen av faderen og sønnen — Kim Il-sung og Kim Jong-il — er mildt sagt påfallende. Tros-, tanke- og samvittighetsfrihet er fullstendig fraværende, og nordkoreanere risikerer å bli sendt i konsentrasjonsleir hvis de blir tatt i tilbedelse av noe annet enn Kim-dynastiets hjemmesnekrede gudshus.
    Som et resultat av hjernevaskingen er avstanden mellom den nordkoreanske befolkningen og omverden stor. Jeg slet med å få kontakt med lokale nordkoreanere jeg møtte på gata, da de heller kikket i bakken enn å se meg i øynene. Etter seks tiår med total undertrykkelse av selvstendig tenkning og innarbeiding av et fryktregime uten like, er fraværet av sivilsamfunn påtrengende.
    — Fra «Liten brikke i et stort spill», en kronikk av Kristin Storaker, menneskerettighetsrådgiver og redaktør, Stefanusalliansen, Klassekampen torsdag 11. april 2013, side 21.
 — Kan du forklare hvordan det har seg at Nord-Korea er blitt verdens verste diktatur, mens Sør-Korea — med nøyaktig den samme historien og den samme kulturen — er blitt et av verdens mest avanserte industrisamfunn?
   — Hva som skjedde, var at Sovjetunionen og Stalin understøttet Kim Il-sung etter krigen. For å sikre seg makten etablerte han et familiedynasti, samtidig som hele folket ble hjernevasket. Hvis noen mener at vi koreanere lider av noen spesiell skavank i den forbindelse, er det nok å henvise til Tyskland på 1930-tallet. Tyskland var også en opplyst nasjon, men Adolf Hitler klarte å hjernevaske hele folket. Ensretting av store folkegrupper er ikke noe som har skjedd bare én gang i historien, svarer Park Sang Hak [nordkoreansk avhopper, som i mai 2013 mottok Văclav Havel-prisen for sitt mangeårige arbeid for å gjøre verden oppmerksom på hva som skjer i Nord-Korea].
   — Fra «Han vendte Kim-dynastiet ryggen», en artikkel av Halvor Tjønn, der Park intervjues, Aftenposten torsdag 16. mai 2013, side 15 i hovedseksjonen.

Også i andre diktaturstater har det vært gjort forsøk på å hjernevaske innbyggerne.

En diktator som ville hjernevaske en hel nasjon [...]
    «Alt innenfor staten, ingenting utenfor staten, ingenting imot staten.» Da fascistene, med Benito Mussolini i spissen, styrtet regjeringen og tok makten i Italia i 1922, startet en grusom forandring av landet. Diktatur ble lov, og Mussolini tok rollen som «Il Duce», den store allmektige leder. [...]
    — Det totalitære fascistiske regimet prøvde å gå inn i menneskenes liv, inn i hodet deres og kroppen på mange måter, [...] sier Simen Ekern [norsk journalist og forfatter].
   — Fra «Djevelen før Prada», en reportasje av Mari Grinde Arntzen, journalist, A-magasinet (tillegg til Aftenposten på fredager) 24. januar 2014, side 32-36.
For tre år siden startet en gruppe 14-åringer opp organisasjonen Scholarism [i Hong Kong] for å markere motstand mot planene om et nytt undervisningsprogram i skolen for «moralsk og nasjonal lære». [...]
    — Lovforslaget var et åpenbart forsøk fra byens [Hong Kongs] Kina-vennlige myndigheter på å hjernevaske skolebarna med kommunistisk propaganda. Aktivistene vant frem, sier Michael Vidler [En advokat som bisto Joshua Wong, en av aktivistene, da han ble fengslet under en demonstrasjon mot myndighetene].
    — Fra «Kinas verste fiende», en lengre reportasje ved Jacob Trumpy om demokratikampen i Hong Kong, DN Magasinet, tillegg til Dagens Næringsliv på lørdager, lørdag 4. oktober 2014, side 22-28.

I vår teknologisk avanserte verden er det i den senere tid begynt å gå opp for mange at de som virkelig prøver å forandre oss i en slik grad at man tar begrepet «systematisk hjernevask» i bruk, er den mektige reklameindustrien. Den disponerer de nødvendige ressursene. Se bare på dette innlegget i Aftenposten:

Reklamefirmaet JCDecaux sine overgrep mot den jevne Oslo-borger har i de siste dager nådd nye høyder. Jeg sikter til de nye TV-skjermene som er satt opp på de mest sentrale T-banestasjonene i byen. Disse sender nå reklamefilmer og bevegelige bilder rett i fleisen på morgentrette pendlere, og alle andre som har behov for å la seg frakte rundt av det offentlige transportmiddelet.
    Reklame har alltid vært en systematisk hjernevask for å få deg til å føle deg utilfreds. Den serverer deg løgnen om at økt konsum vil fylle gapet mellom din nåværende triste hverdag og det livet du fortjener. Sannheten er at reklamen bidrar sterkt til å skape dette gapet. JCDecaux tjener gode penger på å skape disse behovene i deg som forringer din livskvalitet.
    Det gamle loslitte argumentet med at du har fri vilje til å bruke pengene dine til hva du vil, falmer i møte med de kyniske metodene reklamebransjen bruker. Bor man i en by som Oslo får man i gjennomsnitt over 3000 eksponeringer for reklame hver dag. Når disse da i tillegg er spesialdesignet på å suge til seg din oppmerksomhet, slik disse nye skjermene er, blir effekten så stor at det er umulig å bli stående upåvirket. [...] Ingen annen potensiell hjernevasker kommer i nærheten av det massive trykket vi opplever fra JCDecaux. Du tvinges til å motta et budskap du ikke har bedt om og som andre tjener penger på.
    — «Hjernevask på T-banen», et debattinnlegg av Øyvind Wyller, skribent og produktdesigner, Aftenposten, ettermiddagsutgaven torsdag 19. januar 2012, side 18.

Hør begrepet diskutert på NRK P2s Verdibørsen 22. oktober 2011

    Tweet

  1. Et historisk perspektiv
  2. Angrep på sekter og organisert trosnedbryting
  3. Sektfobi
    1. Statsstøttet sektfobi — Frankrike
    2. Statsstøttet sektfobi — Iran
    3. Statsstøttet sektfobi — Tyrkia
    4. Statsstøttet sektfobi — Nord-Korea
    5. Statsstøttet sektfobi — Pakistan
    6. Statsstøttet sektfobi — Japan
  4. Religiøst hat i bokform — konspirasjoner
  5. Medias holdning til nye religiøse bevegelser
  6. Hvem står bak angrep på sekter?
    1. Angrep fra majoritetsreligionen
    2. Jøder mot evangelisering
    3. Antireligiøs psykiatri
  7. Akkurat det samme ble sagt om jøder og katolikker
  8. Sannheten om hjernevask-myten
  9. Slutten på sekterisk hat