Fra høsten 1954 vokste tallet på medlemmer raskt. Denne veksten ble lagt merke til av kristne ledere i Seoul. De begynte å se på Enhetskirken (Den Forente Familie) som en konkurrent, som de var redde for å miste medlemmer til. Sammen med kristne politikere begynte de en kampanje for å bli kvitt Enhetskirken. 
Ett av tiltakene var å stoppe strømmen av studenter fra to kristne universiteter, Ehwa og Yonsei, til Sun Myung Moons bevegelse. Universitetsledelsen fryktet at flere og flere ville slutte seg til denne nye bevegelsen, og at situasjonen ville komme helt ut av kontroll. Professorene og studentene fikk beskjed om at de enten måtte velge fortsatte studier eller bryte alle bånd til Enhetskirken. 
Fem professorer og 14 studenter ved Ehwa universitetet for kvinner nektet å bøye av for dette høyst urettferdige inngrepet i deres trosliv. Professorene fikk sparken og studentene ble utvist. Fem av studentene hadde bare en måned igjen til den endelige eksamen. Enda flere studenter var blitt medlemmer, men når de nå fikk valget mellom studiene og bevegelsen, ble de tvunget av sine foreldre til å velge studiene. Yonsei-universitetet avskjediget en professor og utviste to studenter. Eneste grunn var at professorene og studentene var blitt medlemmer av Enhetskirken.
Et annet tiltak fra ledende kristne var å få media til å skrive negative artikler om Enhetskirken. Rektor på Ehwa-universitetet, Helen (Hwa Lan) Kim, var en nær venn av den sør-koreanske visepresidentens kone, Maria Pak. Sistnevnte begynte å bruke sin posisjon og innflytelse til å få avisene til å angripe Moon. Til da hadde denne nye bevegelsen fått positiv mediaomtale, men dette forandret seg plutselig. Tong-A-Ilbo, en av de største avisene, hadde således kritisert universitetsmyndighetene for ikke å tillate religionsfrihet og støttet Enhetskirken da professorer og studenter var blitt utvist tidligere. Pressens kritikk av Helen Kim for ikke å respektere trosfriheten til studentene og professorene gjorde henne rasende. Hun begynte snart å spre falske rykter om Sun Myung Moon. Hun og hennes venninne Maria Pak, visepresidentens kone, la press på media og fikk dem over på sin side. Her må vi huske at pressen på denne tiden i stor grad var kontrollert av styresmaktene.
Et tredje fortvilt tiltak fra de kristne kirker var en kampanje med anonyme brev til myndighetene, der det ble kommet med ville påstander og løgner for å få styresmaktene til å sette en stopper for Moons arbeid.
Da myndighetene satte i gang en undersøkelse av bevegelsen, ble Sun Myung Moon arrestert 4. juli (1955) og plassert i Seodaemun-fengslet i Seoul sammen med fire disipler, Hyo Won Eu (1914-70), Hyo Min Eu, Hyo Yeong Eu og Weon Pil Kim (1928-2010). Etter en tre måneder lang undersøkelse ble Moon erklært uskyldig og satt fri 4. oktober sammen med de tre førstnevnte disiplene. Fjerdemann måtte sone til 1. juledag for brudd på de strenge sør-koreanske lovene på den tiden angående avtjening av militærtjeneste.
Tidligere på året hadde hovedkvarteret flyttet til 1-37 Changchoong-dong.
Da tallet på medlemmer vokste raskt på denne tiden, ble det nødvendig å sette i gang økonomiske tiltak for å støtte aktivitetene. Hyo Min Eu tok ansvar for et firma som produserte og markedsførte fotografier av berømte personer og steder.
Top