1975 – Året da arbeidet for å bygge et konkret globalt grunnlag begynte
14. januar dro 370 medlemmer fra USA for å slutte seg til et stort evangeliseringsteam som arbeidet i Japan og Sør-Korea det året. Store offentlige møter ble holdt i de viktigste byene i begge landene. Dr. Moon talte i sju byer i sitt hjemland etter å ha holdt sin første offentlige tale i Korea på en Håpets dag-bankett 16. januar i Seoul til en forsamling av 550 ledere fra den politiske og økonomiske verden. Han fikk en varm mottakelse. Etter den såkalte Håpets dag-taleturnéen først i Japan og så i Korea fra 1. april til 16. mai ble det arrangert en avsluttende begivenhet – et stort massemøte på Yeoido i Seoul, der det var 1,2 millioner til stede og deltakere fra 60 land. Dr. Moons tale dreide seg om å være fast bestemt på å motsette seg kommunismen, beskytte Sør-Korea og skape en verden med Gud som sentrum. Dette var mens Den kalde krigen var på sitt mest intense, en tid med et anspent forhold mellom Nord- og Sør-Korea. Dette store massemøtet ble holdt med støtte fra den sørkoreanske regjeringen. På grunn av den store oppslutningen på hjemmebane følte dr. Moon at han i langt større grad kunne fokusere på det internasjonale arbeidet.
8. februar ble det største massebryllupet til da holdt i Seoul. 1800 par fra 20 land ble velsignet i ekteskap, deriblant tre fra Norge – Ingrid Schneider (1938-2004), Viggo Jørgensen (1943-2016) og Åse Ulimoen.
I mars ble det organisert et et nytt system for opplæring i bevegelsens lære, bestående av todagers-, sjudagers-, tjueendagers-, førtidagers- og 120-dagers-seminarer. Hensikten med todager-seminaret var å vise at Messias er her på jorden nå, hensikten med sjudagers-seminaret å vise en hvem Messias er, og inspirere deltakerne til å ta et oppgjør med de negative sider ved ens liv. 21-dagers-seminaret var ment å vise hvordan man blir i stand til å leve i samvar med Prinsippene. 40-dagers seminarer var for medlemmer som hadde lyst å sette seg grundigere inn i bevegelsens lære og bli ledere. 120-dagers-seminarer var for medlemmer som allerede hadde tjent som ledere, og som ville bli bedre ledere.
På begynnelsen av 70-tallet var det allerede etablert avdelinger i Sør-Korea, Japan, Nord- Amerika og de vesteuropeiske landene. I mai 1975 sendte dr. Moon ut team av misjonærer – hvert med en japaner, en amerikaner og en tysker – til land i Asia, Afrika, Midtøsten, Latin-Amerika og Oseania. Dermed var nå Enhetskirken representert i 120 land.
Kwon Jin Moon ble den første av dr. og fru Moons barn som ble født i USA 21. januar.
The Columbia University Club-bygningen på 43. gate i New York ble kjøpt. Bygningen ble bevegelsens amerikanske hovedkvarter.
9. juni velsignet Far og Mor Moon ekteskapene til 126 sørkoreanske og 62 japanske par som allerede var gift.
20. september ble Teologisk høyskole for enhet (Unification Theological Seminary) åpnet i Tarrytown, New York. Høyskolen var ment å være interreligiøs, for studenter med forskjellig tro. Også staben som underviste, kom fra vidt forskjellige religiøse bakgrunner. Studentene lærte ikke bare om Enhetsteologi, men også om filosofi, psykologi, religion, homiletikk og religionshistorie. Etter hvert ble Unification Theological Seminary (Teologisk høyskole for enhet) en fullt akkreditert (offisielt godkjent) teologisk høyskole for kurs og utdanning på master-nivå og tilbyr mastergrader i teologi (Divinity) og religionsstudier (Religious Education).
Høyskolen var ikke bare ment å være en interreligiøs skole, men også et interreligiøst prosjekt. Undervisningen i hver enkelt religion var det en troende fra den religionen som sto for. Dette førte til at det oppsto interreligiøse aktiviteter. Flere slike initiativ kom i gang og vokste etter hvert til å bli egne prosjekter.
27.november ble den fjerde ICUS-konferansen (International Conference on the Unity of Sciences) holdt i New York med «Vitenskapens og absolutte verdiers sentrale rolle» som tema. 340 vitenskapsfolk fra 57 land deltok.
9.desember ga Universitetet i Maine (USA) Sun Myung Moon en æresdoktor-tittel.
I 1975 ble dr. Young Oon Kims Unification Theology and Christian Thought utgitt.
Her i Norge fullførte i påsken 1975 Alf Mønnesland, som var blitt medlem i 1973, et hundre dager langt treningsprogram i USA. Etter det ble han utnevnt til å lede arbeidet med å kontakte samfunnsledere i Norge. I mange år fremover besøkte han hundrevis av prester og professorer for å fortelle dem om bevegelsen.
Halvard Iversen fra Harstad tok over ledelsen av arbeidet på Island fra mai 1975. Han var leder i Reykjavik fram til 1992. Han tok over på Island etter Åse Ulimoen og Anne Brit Kommedal.
Fra mai 1975 arbeidet åtte norske medlemmer på internasjonale evangeliseringsteam i Storbritannia, Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Japan og Sør-Korea. Fem av dem arbeidet to år i Japan fra januar 1976 til desember 1977 fulgt av tre måneder i Sør-Korea.
Sommeren 1975 begynte bevegelsen å leie den tidligere østerrikske ambassadebygningen i Halvdan Svartesgate 44. Det ble det norske hovedkvarteret fram til 31. august 1999.
Samtidig fikk bevegelsen sitt eget trykkeri drevet lenge av Leif Aaslund. Der produsertes trykksaker på norsk. Dr. Moons tale «Kristenhetens nye fremtid» ble oversatt og trykt. Det samme ble enkeltkapitler fra «En detaljert forklaring av Prinsippene».
Det første norske fondraisingteamet ble sendt ut sommeren 1975. De reiste land og stand rundt og solgte litteraturen bevegelsen hadde på norsk. De overnattet på campingplasser eller i bevegelsens lokaler i de største byene. Teamene evangeliserte også.
Top