Syndsbegrepet er tilbake i den norske samfunnsdebatten. Minerva, et magasin for ideer, kultur og politikk, viet mesteparten av desemberutgaven i 2012 til å analysere syndsbegrepet. Tittelen på forsiden var «Synd ─ vi snakker ikke om det, men mennesket er fremdeles syndig.»
Og der er Minerva inne på noe vesentlig. I det sekulære Norge ble først Gud avskaffet, deretter helvete og så synd. Nå er det ikke bare Gud som er på full fart tilbake i samfunnsdebatten. Stadig flere er begynt å innse at man trenger et tydelig begrep for å forstå de mange fallgruvene i livet, som det er så lett å havne oppi i et liberalt samfunn der alt er tillatt, og der syndsforståelsen mangler. Og det er uhyre vanskelig for et sekulært samfunn å forklare hvor farlig mangt og meget i verden rundt oss kan være uten å ty til syndsbegrepet. Derfor får ikke unge mennesker de advarslene de trenger. I stedet blir de fortalt av autoritetspersoner at man må eksperimentere seg fram og prøve litt av hvert.
Synd har alltid vært et sentralt begrep i kristendommen og andre religioner. Men i et åndelig klima der man for all del ikke skal såre noen, kvier mange kristne ledere seg for å ta ordet i sin munn og tror at det ikke passer inn i det 21. århundre. Sterke krefter innen kirken arbeider til og med aktivt for at kirken skal gi sin velsignelse på en syndig livsførsel!
Jeg unngår helt bevisst å bruke ordet «synd» i offentlig debatt.
Biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen, synes syndsbegrepet er klamt. Har ordet i det hele tatt noe å bidra med i kommunikasjon med dagens mennesker? lurer han på. Senest forrige uke ble biskopen svett av begrepet. Vårt Land skrev da om den tidligere kateketen «Marianne» som hadde mistet tro på monogami og trofasthet. I et leserinnlegg fortalte hun at hennes behov for nærhet, intimitet og sex blir dekket «hos noen mannlige venner i omtrent samme situasjon». Hun ønsket kirkelig aksept av det livet hun lever.
— Mener du at Marianne lever i synd? spurte Vårt Lands journalist biskopen.
— Jeg mener at hennes livsstil ikke samsvarer med idealene i vår kirkelige tradisjon. Begrepet synd synes jeg kan være vanskelig å bruke. [...] Ordet har en brukshistorikk som har ført mennesker bort fra kirken. Mange har følt seg fordømt, og ofte har fordømmelsen skjedd på en overfladisk og grunnløs måte. — Fra «Unngår bevisst syndsbegrepet», en artikkel av Caroline Teinum Gilje i Vårt Land torsdag 23. januar 2014, side 13-15.
Det er flott å justera opp sjølvkjensla, fjerna skamma, redda ansiktet, men det blir trass alt for lite i møte med Gud. [...]
Å omtala mennesket som syndar, er å trykkja det ned, er det ofte blitt sagt. Dette kviler på den overflatiske syndsforståinga, revy-versjonen. Då ser ein einsidig på andre menneske. Og eg er vel ikkje verre enn dei hine. Men: Når motsetninga til synda blir Gud, får ho andre dimensjonar, og frelse og nåde får innhald herifrå. — Fra «‘Hva er hellig for deg?’», en kronikk av Magnar Kartveit, professor i Det gamle testamentet, Misjonshøgskolen i Stavanger, Vårt Land fredag 30. januar 2015, side 30-31.
Syndsbegrepet har selvsagt vært misbrukt opp gjennom tidene til å dømme ens medmennesker. Og la det med en gang være sagt, det er ikke for å gjøre det vi går grundig inn på begrepet her.
Synd har nemlig ikke bare med ens medmennesker å gjøre. Uten å ta synd med i bildet kan man umulig forstå sitt eget forhold til Gud og hvordan et så sentralt forhold i ens sjelsliv kan forbedres.
Hva er så synd? Ifølge Enhetsprinsippene synder man når man bryter Guds lover. Synd kan være både gjerninger og tanker. Det er ikke for å begrense din frihet vi sier det, men for å beskytte deg og din dyrebare evige sjel mot de destruktive krefter som preger vårt samfunn så sterkt. Du lever nemlig bare en gang her på jorden. Derfor er det viktig å ikke rote seg bort i alt mulig som er direkte skadelig for den del av deg som fortsetter å leve etter at du forlater den fysiske verden.
Synden får mennesket til «å gå i sund», å gå i stykker. Den ødelegger både mennesket og vårt forhold til Gud. [...]
En lege renser alltid såret før han forbinder det. Det gjør også Gud. Ved sitt Ord og sin Ånd legger han først synden klart i dagen.Og det er hele poenget med å ha en bevissthet om synd. Du blir ikke kvitt det som ødelegger deg, hvis du gjemmer det for legen. Du blir bare kvitt synden hvis du lar legen få lov til å gjøre jobben sin. Bare da kan du bli frisk og hel. Fri fra det som får deg til å gå i stykker. — Fra «Menneskets forutsigbare hjerte», en artikkel av Ragnhild H. Aadland Høen, informasjonsrådgiver, Vårt Land tirsdag 27. oktober 2015, side 28.
Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. — Jesus (Fra Matteus 10,28).
Synd kan deles inn i fire kategorier:
1. Ursynden — Forklarer hvordan synd kom inn i den gode verden Gud hadde skapt for oss mennesker.
2. Arvet synd (Forfedres synd) — Hvordan synd kan gå i arv fra generasjon til generasjon.
3. Kollektiv synd — Hvordan synd kan prege ikke bare individer, men hele grupper av mennesker.
Syndsbegrepets relevans i dag
Top