FN-konvensjonen fra 1949 omhandler bekjempelse av handel med personer og utnyttelse av andres prostitusjon, og skiller heller ikke mellom tvungen og frivillig prostitusjon. FN definerer prostitusjon som vår tids slaveri. [...]
    Prostitusjonsforsvarerne sprer gjerne om seg med floskler og klisjeer, og liker ikke å forholde seg til volden, mordene eller de samfunnsmessige konsekvensene av å akseptere at fattige kvinner blir solgt, mishandlet og importert.
    Myten om den lykkelige kvinnen som fritt og selvstendig velger å selge kroppen sin, er nettopp det, altså en myte. Det er nettopp fordi svært få jenter/kvinner vil velge et liv med overgrep, vold og fornedring at menneskehandelen er god business. Legalisering av alle aspekter ved prostitusjonshandelen øker først og fremst antallet horekunder. Med mange horekunder og få frivillige prostituerte, blir det ubalanse i markedet, og da gjelder det å frakte inn fattige kvinner som ikke kan velge. Slik er det internasjonale prostitusjonsmarkedet. Prostitusjon og menneskehandel er to sider av samme mynt.
    — Fra «Mannsrettigheter», en kronikk av Asta B. Håland, Kvinnegruppa Ottar, Klassekampen mandag 17. august 2015, side 3.

Ordet «sexarbeid» gir ikke verdighet til de prostituerte, selv om pro-prostitusjonslobbyen har gjentatt dette i over 30 år. Formuleringen tjener ett bestemt formål, nemlig å gi aksept til sexindustrien og hallikene. Å bruke «sexarbeid» istedenfor prostitusjon tilslører utbyttingen, makten og volden. [...]
    Det er ikke fattigdom og nød som gjør at menn kjøper kvinner, selv om det er en hovedårsak til at «varene» blir tilgjengelige. Mantraet om at prostitusjon finnes på grunn av fattigdom, er et forsvar fror et slavemarked der menn kjøper kvinner.
    I den globale verden er der tre hovedstrategier for å forholde seg til prostitusjon: I mange land er alle parter kriminalisert, som for eksempel i Thailand. Det fungerer ikke: Menneskehandelen florerer, og de som i praksis blir forfulgt og straffet er kvinnene, absolutt ikke kundene og hallikene. I andre land, som Tyskland og New Zealand, er alt legalisert, og bordelleiere og andre profitører har gylne tider. Det fungerer heller ikke: Stadig er det kvinnene som blir mest forfulgt, utnyttet og drept. Og antall kunder, vold mot kvinner, mafiaorganisasjoner og annen organisert kriminalitet øker. I motsetning til dette har feminister over hele verden kjempet for den nordiske modellen det altså kjøp av seksuelle tjenester er ensidig forbudt. De seneste årene har denne kampanjen hatt stor suksess; Canada, Nord-Irland og Litauen har vedtatt sexkjøpslover, og flere land følger.
    Prostitusjonsindustrien er under hardt press og har derfor de siste 10-15 årene konsentrert seg om å få gjennomslag i menneskerettsorganisasjoner. Prostitusjonsindustrien er interessert i å beskytte profitten sin, og de har milliarder til disposisjon. Med vedtaket om å jobbe for legalisering av prostitusjonshandelen er Amnesty nå en del av prostitusjons-lobbyen. Dette beklager vi dypt.
     — Fra «Mannsrettigheter II, svar til Patricia Kaatee», et debattinnlegg av Asta B. Håland, Kvinnegruppa Ottar, Klassekampen torsdag 27. august 2015, side 24.

Prostitusjon er ikke «arbeid», prostitusjon er vold. Legalisering av prostitusjon fører til utvidelse av menneskehandelen og øker antallet ofre for seksuell utnyttelse.
    I Norge og Sverige kriminaliseres kjøperne, ikke de prostituerte. Denne modellen har vist seg meget vellykket. Den har også bidratt til å endre holdningen til prostitusjon.
    — Fra «Vi er flere, Amnesty!» et debattinnlegg av Gunhild Ramm Reistad, Oslo Kvinnesaksforening, Klassekampen onsdag 26. august 2015, side 18.

Amnesty Internationals vedtak tirsdag om å gå inn for avkriminalisering av både kjøp og salg av sex, «samt omkringliggende eller tredjepartstjenester» har ikke uventet møtt sterk motstand, også her i Norge.
    Av de norske partiene er det bare Frp som omfavner vedtaket, og kvinnebevegelsen raser.
    «Det er ingen logikk bak argumentet om at man for å beskytte dem som utnyttes, må avkriminalisere dem som utnytter», sier Tania Bien Aime, direktør i Koalisasjonen mot menneskehandel med kvinner (CATW), til NTB.
    CATW har i debatten blant annet vist til en studie fra 2012, som avdekker vekst i menneskehandel i land der prostitusjon er lovlig.
    — Fra «Retten til å selge seg», en kommentar av Sissel Henriksen, journalist, Klassekampen fredag 14. august 2015, side 15.