Arvet synd er våre forfedres synd. Det er vår skjebne, som deres etterkommere, å arve denne formen for synd gjennom arvelinjen, som nevnt i de ti bud (2. Mos 20,5): «For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg».
Også andre steder i Det gamle testamente finner vi ideen om arvet synd, f.eks. i Klagesangene 5,7: «Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.» Arvet synd er således et viktig begrep innen jødedom og kristendom.
Begrepet blir imidlertid vektlagt i varierende grad i Bibelen. Selv om Mosebøkene tydelig advarer oss at våre synder går i arv til våre etterkommere, ser vi et litt annet syn hos profeten Esekiel (f.eks. Esekiel 18,19-20). Før ham var det rådende syn at Gud lar flere generasjoner med etterkommere lide for synder begått av tidligere generasjoner. Esekiel skrev imidlertid under det babylonske eksilet, da tempelet var blitt ødelagt, og jødene var redde for at alt håp var ute for dem som nasjon på grunn av fedrenes synder. Esekiels lære står for et tydelig skifte fra pessimismen i Mosebøkene til et mer optimistisk syn — en slags håpefull teologi, der jødefolket ble fortalt at Gud var klar til å tilgi dem, og at de kunne vende hjem igjen og gjenreise tempelet i Jerusalem.
I en individualistisk kultur som den vi lever i her i Europa i dag, føler mange at det er urettferdig at man skal betale for synder man selv ikke har begått. Men vi tilhører selvsagt noe større enn oss selv, en familie, en slekt, et samfunn, et folk, og i et tidsperspektiv en arvelinje, som strekker seg tilbake gjennom generasjonene. Et eksempel på at fedrenes synder bokstavelig går i arv til barna, finner vi i en svensk studie:
Sønner av menn som røyker får færre sædceller som voksne. Det fører igjen til færre barn, ifølge en svensk doktorgradsavhandling.
314 unge menn og deres fedres røykevaner er undersøkt i Jonatan Axelssons studie ved Lunds universitet. Det viser at fedrenes røyking under mors graviditet har større innvirkning på sønnenes sperma enn det mødrenes røyking har. (NTB-TT)
— Fra «Dårlig sæd hos røykere», en artikkel i Aftenposten, lørdag 6. juni 2015, del 1, side 6.
Svensk studie viser at risikoen for barndomsastma kan øke dersom barnets mormor røykte mens hun var gravid. Den mulige sammenhengen mellom røyking og astma hos barn er ikke ukjent. Men nå kan det vise seg at denne sammenhengen strekker seg enda lenger bakover i arverekken. En studie fra Umeå Universitet viser at barn med røykende bestemødre har 10 til 20 prosent høyere sjanse for å utvikle astma. Det gjelder både for barn med og uten røykende mødre. [...]
Forskerne har analysert informasjon om 66.000 barn. Informasjonen er samlet inn av jordmødre når mødrene har besøkt sykehuset. Det styrker studiens innhold, mener Bertil Forsberg, én av forskerne bak undersøkelsen.
— Utformingen gjør for eksempel at røykende kvinner ikke har kunnet takke nei til å være med på studien og mødre med barn som har astma kunne heller ikke blitt overrepresentert, påpeker Forsberg i en pressemelding fra Umeå Universitet. — Fra «Mormors røyking kan gi astma», en artikkel av Ulla Gjeset Schjølberg fra forskning.no, Aftenpostens nettutgave torsdag 15. oktober 2015.
Hvor mye faren din spiser, kan ha mye å si for din egen appetitt, kaloriforbruk og kanskje til og med din psykiske helse.
At biologisk arv omfatter mer enn gener, får vi stadig nye eksempler på. Fra før vet vi at mødres og til og med bestemødres traumer kan overføres. Nå viser også ulike studier at hva eller hvor mye fedrene spiser, kan prege etterkommernes liv.
Ved Universitetet i København har man funnet at fedre, sammen med genene, overfører annen, såkalt epigenetisk informasjon, som påvirker hvordan genene uttrykkes. I ett tilfelle gjaldt det informasjon om hvorvidt fedrene var overvektige eller magre, nor som påvirket appetitten til avkommet.
I en annen studie, ved RMIT-universitetet i Melbourne, viste det seg at hvor mye fedrene spiser, også kan influere på avkommets mentale helse. Avkommet til rotter som fikk mindre mat, 25 prosent færre kalorier, ble ikke bare lettere fysisk, de viste også færre tegn til angst. Selv om dette var rotter og ikke mennesker, mener forskerne at for mye mat kan være en forklaring på økende angstproblemer.
— Fra «Fedrenes synder», en artikkel av Bjørn Vassnes, vitenskapsjournalist, Klassekampen torsdag 10. desember 2015, side 13.
Få protesterer på at man arver sine foreldres utseende og hårfarge. Det er imidlertid ikke bare fysiske trekk som går i arv, men også åndelige aspekter. Og da er det ikke bare det positive vi arver, men også¨det negative, forfedrenes synder. Nye religiøse bevegelser som Mormonkirken og Enhetsbevegelsen oppmuntrer sine medlemmer til å be for sine forfedre og hjelpe dem i den verden de nå befinner seg i.
Hvordan synd kan gå i arv fra generasjon til generasjon
Top