GudGud
Skaperen
I jødedom, kristendom og islam ser man på Gud som vesenet som skapte og styrer himmelen og jorden, dvs. både den åndelige og den fysiske verden. Kreasjonisme og intelligent design-teori er selvsagt basert på et slikt syn på Gud.
Det nye testamente hevder at alt er blitt til basert på Ordet (Logos på gresk): «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til» (Joh 1,3). Mange kristne tolker Ordet som Jesus. Dr. Moon forklarer Ordet som Guds idé om det fullkomne menneske. Ordet skulle ha blitt menneske (se Joh 1,14) allerede gjennom Adam. Adam skulle ha blitt et fullkomment modent menneske som en inkarnasjon av Gud. På grunn av syndefallet skjedde imidlertid ikke det. Derfor sendte Gud Jesus som en ny Adam, slik at Ordet ble menneske gjennom Jesus.
At alt er blitt til basert på Ordet, betyr at Gud skapte universet slik at det skulle være ideelt for oss mennesker. Skaperverket eksisterer med andre ord for mennesket. Les mer om dette på siden Det antropiske prinsipp. Gud hadde en plan med sitt skaperverk. Mennesket var det sentrale i planen. Mennesket var ment å være prikken over i’en, selve kronen på verket.
Derfor skapte Gud mennesket i sitt bilde, med en ånd som kan ha et nært forhold til Gud på samme måte som barn kan ha et nært forhold til sine foreldre. Jesus er et eksempel på dette. Menneskets ånd er derfor skapt for å være opptatt av det samme som Gud er opptatt av – kjærlighet, fred, harmoni, kreativitet, enhet, glede, sannhet. Vi er alle ment å utvikle en slik ånd.
Materialister som darwinister tror at mennesket bare er et høytstående dyr. Det er riktig at menneskekroppen ikke er så forskjellig fra dyrene. Vi deler f.eks. 99 % av våre gener med sjimpansene. Vi har de samme instinkter som dyrene og mange av de samme fysiske behovene. Det som skiller mennesket fra dyrene, det vi har, men ikke de, er ånden. Mennesket har en evig ånd, som er i stand til å komponere symfonier, lage filmer, utvikle omgivelsene, skape avansert teknologi og forstå kompliserte matematiske formler.
En forståelig Gud
Mange ser på Gud som et mysterium, et uforståelig vesen. Paulus sa f.eks.: «Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier!» (Rom 11,33) Gud vil imidlertid at vi forstår ham på samme måte som en far eller mor gjerne vil bli forstått av sine barn. Det er en del av modningsprosessen at barna begynner å forstå foreldrene. Det er likeledes en del av menneskets modningsprosess å begynne å forstå Gud.
En faderlig og moderlig Gud
Jødedom og kristendom ser på Gud som vår Far i himmelen, f.eks. i Malaki 2,10, i Fadervår og Jesu historie om den bortkomne sønnen i Lukas 15. Dr. Moon understreker at Gud også har moderlige aspekter. Han skapte mennesket i sitt bilde, som mann og kvinne. Derfor må Skaperen ha både et farshjerte og et morshjerte. Far og mor er jo gjerne litt forskjellige ikke bare hva fysisk utseende angår. På samme måte er det forskjell på det maskuline og det feminine ved Gud.
En personlig Gud
Et viktig aspekt ved gudsbegrepet i de abrahamske religioner er Gud som en personlig Gud. Han har vilje og personlighet. Dr. Moon utdyper dette og forklarer at Gud ikke bare har vilje, men også følelser og intellekt. Mennesket skapt i Guds bilde har selvsagt tilsvarende åndelige egenskaper. Derfor er vi ment å føle noe av det Gud føler, forstå noe av det Gud tenker, og ville noe av det samme som Gud vil.
Foreldre-barn kontra herre-tjener
Å beskrive forholdet mellom Gud og menneske som et foreldre-barn-forhold er noe ganske annet enn å fremstille det som et herre-tjener-forhold. Sistnevnte forhold er ganske fjernt, mens det førstnevnte uttrykker intimitet og nærhet. Les mer om dette i seksjonen Gud og menneske.
Gud som én Gud
Jødedom, kristendom og islam hevder at Gud er én. Kristendommen har imidlertid et kjempeproblem her i og med at dens treenighetslære beskriver Gud som både ett vesen og tre vesener (Far, Sønn og hellig ånd) samtidig. Enkelte begrunner en slik doktrine med at Gud er kjærlighet, og at kjærlighet kun eksisterer i relasjoner. Derfor hevdes det at det er tre vesener innen en og samme Gud. Mange ser nok på en slik forklaring som litt søkt. Gud kan jo utmerket godt elske noen utenfor seg selv. Det er jo det kjærlighet dreier seg om, å elske en annen. Kjærlighet til seg selv kalles narsissisme. Problemet oppstår fordi treenigheten plasseres innen Gud i stedet for Gud innen treenigheten. Gud kan jo utmerket godt være en del av en treenighet med to andre vesener, selv om de ikke er en del av Gud, så lenge de to er ett med Gud i sitt hjerte, ett i kjærlighet. Se kapittelet Kristologi for en diskusjon av forholdet mellom Gud og Jesus. Dr. Moon lærer at Jesus var en inkarnasjon av Guds maskulinitet, at Frelseren ikke var det samme vesen som Skaperen. At Gud ble menneske gjennom Jesus, betyr nettopp at Sønnen var en inkarnasjon av sin himmelske Fars ånd. De var to distinkte vesener. Ellers kunne det umulig være et far-sønn-forhold mellom dem.
Top