Gud
Det er flere måter vi kan forstå Gud og hans natur på. En måte er å søke ham i sitt hjerte, slik mange dypt religiøse mennesker har gjort opp gjennom tidene. Mennesket er skapt av Gud og er ment å være hans barn. Etter hvert som et barn vokser opp, modnes det og begynner å forstå mer og mer av foreldrenes hjerte. På samme måte er vi ment å forstå stadig mer av Guds hjerte etter hvert som vi modnes åndelig. Det er ikke gjennom sansene du oppfatter Gud, men gjennom din intuisjon, i dypet av ditt sinn.
Fordi det onde kom inn i verden og dominerte verden, mistet vi evnen til å føle Gud. All synden blokkerer.
Opprinnelig var det guddommelige ment å komme til uttrykk i menneskets verden. Det ene foreldreparet vi alle kommer fra, den første mann og kvinne, var opprinnelig ment å bli et fulkomment eksempel på Guds ånd. Deres foreldrehjerte skulle ha blitt et uttrykk for Guds foreldrehjerte. De skulle ha blitt et eksempel for sine etterkommere, en modell på hva alle en gang kunne ha blitt. Med et slikt eksempel kunne vi alle ha blitt til levende uttrykk for Guds ånd. Jesus kom til verden som den andre Adam nettopp for å demonstrere et slikt eksempel. Derfor sa han til Filip: «Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg?» (Joh 14,9-10). Han sa til disiplene: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far» (Joh 14,6-7).
Også Gjenkomstens Herre kommer til verden for å demonstrere et slikt eksempel: «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er» (1. Joh 3,2).
Også gjennom religion generelt kan vi få en innsikt i Guds natur, f.eks. gjennom de ti bud, gjennom profeter, apostler og hellige skrifter.
Ifølge
dr. Moon er beste måte å forstå Gud på å studere skaperverket, ved å finne universelle trekk i den skapte verden. Vi kan forstå en kunstners sinn ved å studere hans kunstverker. På samme måte kan vi forstå Skaperen ved å studere det han skapte. I all uorganisk materie finner vi pluss og minus, i det organiske maskulin og feminin. Derfor kan vi trekke konklusjonen at også Skaperen må ha en slik tosidig natur. Han er ikke bare vår Far i himmelen, men også vår Mor.
Et annet universelt trekk ved skaperverket er den tosidige naturen indre natur/ytre form. Menneskets indre natur er dets sinn, den ytre form kroppen. Sinn-kropp-strukturen finner vi også hos dyr og planter, ja selv uorganisk materie har et slags sinnsaspekt, som styrer det ytre som lar seg observere. Konklusjonen blir at også Skaperen må ha en indre natur, Guds sinn, og et ytre vesen, Guds energi. Hans sinn er preget av følelser, intellekt og vilje, men det dypeste aspekt, det innerste ved Gud, er hans hjerte. Mer om det i seksjonen Essensen av Gud.