Hva med det ondes krefter? Jødedom, kristendom og islam lærer om en allmektig Gud. Han hadde all den nødvendige kraft til å skape hele det store makrokosmos vi lever i, både den åndelige og den fysiske verden.
Noen mener naturlover ikke er noe som finnes, men bare forskeres beskrivelse av regelmessigheter i naturen. Men det må jo finnes noe som gjør det slik at naturen oppfører seg så lovmessig, og det er naturlovene. Men hva er en naturlov og hvordan virker den? Ateister har ikke noe godt svar, men naturens lovmessighet passer godt sammen med en allmektig Gud med en skapervilje.
— Fra «Fornuftig å tro at Gud fins», en kronikk av Atle Søvik, studiedekan ved Menighetsfakultetet og forfatter, sammen med Bjørn Are Davidsen, av den nye boken «Eksisterer Gud? En drøfting av argumenter for og imot», Vårt Land mandag 12. august 2013, side 22-23.
Vi ser imidlertid i verden rundt oss at det ondes krefter også har stor makt. Har Gud da all makt? Dette blir også diskutert under Det ondes problem.
Den frie vilje
Her kommer den frie vilje inn. Vi mennesker ble skapt med fri vilje. Gud er allmektig i forhold til sitt skaperverk, men unntaket er vesener med fri vilje. Gud lot sin makt bli begrenset da han skapte mennesket. Ha ga mennesket forvalteransvar for denne verden. Forvalteransvar innebærer makt til å gjøre som man selv finner for godt.
Ann Heberlein mener vi forventer for mye av Gud. Hun mener han er avmektig fordi han har gitt oss makt. [...] Vi er selv ansvarlig for våre liv. [...]
«Avmektig var jeg den natten du ble voldtatt. Avmektig er jeg alle dager, alle netter kvinner blir voldtatt, barn utnyttet, menn myrdet. Jeg forstår at du er skuffet. Du ønsker deg en annen Gud. Du vil ha en Gud som er stor og sterk og voldsom. Som griper inn, dømmer og straffer. Jeg er ikke den Guden. Jeg er en annen Gud. Den eneste Guden du har. Jeg kan ikke være noen annen.»
— Ved å gi mennesket frihet avgrenset Gud sin egen makt. Han valgte avmakten. [...] Hvilken nytte har menneskene av sin frie vilje når vi stadig bruker den til å skade og krenke hverandre? Hva skal vi med den frie viljen når vi bruker den til å innskrenke andres frihet? spør hun. Og skriver:
«I begynnelsen tenkte jeg at friheten forutsatte kjærlighet: Jeg ville gi frihet til å velge meg og min kjærlighet, å elske eller la være. Jeg ville gi dere frihet til å elske hverandre, å elske eller la det være. Hva er en kjærlighet bygget på tvang verdt? Kjærlighet må være et uttrykk for et eget fritt valg, en egen fri vilje. Dere kan ikke eie hverandre. Intet menneske eier et annet menneske. Foreldre eier ikke sine barn, og menn eier ikke sine kvinner. Ikke engang jeg, som er Gud, eier menneskene. Jeg kan ikke kreve kjærlighet. Jeg vil den, jeg ønsker den, men dere må velge meg.» — Fra «En Gud som gir frihet», en artikkel der Per Eriksen, pastor Fredrikstad Frikirke, anmelder Ann Heberleins nyeste bok «Gud, om vi ska talas vid du och jag måste jag vara helt ärlig» (2015), utgitt på Albert Bonniers Förlag. Hun er dr. theol fra Lund Universitet. Vårt Land mandag 18. mai 2015, side 20-21.
Guds håp var selvsagt at mennesket skulle holde seg til Guds lover og styre verden slik Gud ønsket. På den måten, ved at mennesket fritt valgte å følge Gud og bli ett med ham, ville Gud fortsatt være allmektig.
Men det var ikke mennesket som først gjorde opprør mot Gud. Det var en engel, Lucifer. Åndsvesener, både mennesket og englene, har fri vilje. Gud var avhengig av at åndsvesenene han skapte, samarbeidet med ham.
Dyr
Hos dyr kan vi ikke snakke om en fri vilje lik menneskets. Dyr er hovedsakelig styrt av instinktene Gud utrustet dem med. På den måten styrer Gud dyrene via deres instinkter. Han kan nok ikke forutse alle detaljer ved et dyrs oppførsel ettersom den i en viss grad avhenger av omgivelsene. Likevel kan vi si at Gud i en svært stor grad styrer dyrs oppførsel via deres instinkter.
Uorganisk materie
Gud er allmektig overfor den uorganiske materien han skapte, materien alt består av. Den gjør hele tiden akkurat det Gud vil den skal gjøre. Mange teologer og tenkere har derfor forestilt seg universet som en stor mekanisme som følger mekaniske lover. Deistene trodde som kjent at Gud var en slags urmaker som hadde satt sitt urverk, dvs. skaperverket, i gang og så trukket seg tilbake. Siden opplysningstiden har man tenkt slik.
Repeterbarheten av observasjonene betyr at en bestemt type observasjoner, for eksempel observasjoner av temperaturfluktuasjoner i den kosmiske bakgrunnsstrålingen, gir samme resultat uansett hvor og når observasjonene blir gjort når man tar hensyn til en eventuell tidsutvikling i det fysiske systemet. Det innebærer at systemet som observeres er ufritt. Under like betingelser observeres alltid det samme. Dette er karakteristisk for hvordan materien oppfører seg. Den naturvitenskapelige metoden inneholder en antagelse om at materien er ufri. Metoden kan bare brukes til å utforske fenomener med en slik ufri karakter.
Uten valgfrihet ville vi alle vært en type automater. Den døde materien har ingen egenskap som svarer til menneskets frie vilje. Det er det som gjør at fysikkens metode med repeterbare eksperimenter fungerer når den anvendes på materien, men ikke når den anvendes på menneskene.
De åndelige fenomeners karakter: frie og ikke repeterbare, innebærer at naturvitenskapens metoder, basert på observasjoner av repeterbare hendelsesforløp, ikke kan anvendes for å forstå de åndelige fenomener.
— Fra «— Fysikkens teorier har begrenset gyldighet», en kronikk av Øyvind Grøn, professor i fysikk, Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo, Aftenpostens nettutgave onsdag 29. januar 2014.
Uorganisk materie kan bare i uhyre liten grad sies å ha sin egen frie vilje. (Fra kvantefysikken vet vi at alt ikke er hundre prosent i samsvar med mekaniske lover. Kvantefysikken viser f.eks. at det er en viss uforutsigbarhet i hvordan partikler oppfører seg.)
Menneskets spesielle rolle
Man er selvsagt allmektig overfor maskiner uten fri vilje, men ikke overfor åndsvesener skapt i Guds bilde. Da Gud skapte åndsvesener, dvs. mennesket og englene, i sitt bilde, med fri vilje, representerte dette noe helt nytt.
Menneskets fysiske kropp har de samme instinkter som dyrene har. Men menneskets ånd er ment å ikke primært være opptatt av mat, overlevelse og et komfortabelt materielt liv. Det som skiller oss fra dyrene, er vår evne til å være opptatt av det samme som Gud er opptatt av, dvs. å skape en verden med kjærlighet, sannhet, godhet og fred.
Gud
Jødedom, kristendom og islam lærer om en allmektig Gud. Han hadde all den nødvendige kraft til å skape hele det store makrokosmos vi lever i, både den åndelige og den fysiske verden. 
Top