Ursynden

Den første synd — hvordan synd kom inn i verden

Ursynden

Den første synd — hvordan synd kom inn i verden

Ursynden

    Tweet

Ursynden (den opprinnelige synd) eller arvesynden er synden som ble begått av de første mennesker da de gikk i ledtog med djevelen og falt fysisk og åndelig. Dette er roten til all synd. Paulus bekrefter et slikt syn i Romerbrevet 5,12: «Synden kom inn i verden ved et menneske.»

Kirkefaderen Augustin utdyper begrepet om en ursynd, en opprinnelig synd. Han lærte at alle mennesker har arvet Adams synd og er av den grunn underkastet en evig straff, hvis de ikke får del i frelsen. Derfor blir ursynden også kalt arvesynden.

Augustin så på ursynden som noe som gikk i arv fra generasjon til generasjon som et defekt aspekt ved menneskets biologiske kropp, nærmest som en arvelig sykdom. Synden ble overført ned gjennom arvelinjen gjennom mannens sæd. Uten å bli frelst ville derfor spebarn gå fortapt fordi de ble unnfanget med foreldrenes synd, som igjen var blitt unnfanget med sine foreldres synd, osv., bakover gjennom generasjonene, helt tilbake til den første mann og kvinne. Ifølge Augustin blir dermed ursynden seksuelt formidlet.

Blant de forskjellige religiøse beretninger om en ursynd inneholder 1. Mosebok den mest detaljerte beskrivelsen. For å forklare hvordan synd kom inn i verden, henviser jøder og kristne til denne beretningen, mens islam har en lignende forklaring. Syndefallsberetningen tar for seg hvordan Adam og Eva spiste frukten på treet til kunnskap om godt og ondt og dermed handlet imot Guds vilje. Det er ikke vanskelig å se den seksuelle symbolikken i denne historien.

I Zohar, Kabbalas viktigste skriftsamling, står det at Eva lå med en erkeengel. Ifølge Bibelen dekket Adam og Eva sine kjønnsdeler etter sitt feiltrinn, noe som tydelig viser at beretningen egentlig dreier seg om misbruk av kjærlighet. Først ble den første kvinne forført i sin ungdom av den langt eldre erkeengelen Lucifer, den såkalte «Slangen». Deretter forførte den falne Eva Adam. Se videoen Det ondes opprinnelse for en detaljert forklaring av dette.

Erfaring viser at kjønnsdriften kan være uhyre destruktiv. Samtidig vet vi at kjærlighetsfølelser er kilde til det voldsomste hat. Vi er nødt til å innse at mennesket har mistet selve nøkkelen til en varig og konstruktiv sann kjærlighet.

At ursynden eller arvesynden går i arv og spres gjennom arvelinjen, er nevnt i forskjellige jødiske skrifter, f.eks. kabbalismens Zohar (61a): Rabbi Abba sa: «Hvis Adam ikke hadde syndet, ville han ikke ha fått barn som stammet fra siden med onde tilbøyeligheter, men ville ha satt barn til verden som stammet fra siden med hellig ånd. […] Men hvis Adam ikke hadde syndet og ikke var blitt jaget bort fra Edens hage, da ville han ha fått avkom som stammet fra siden med  hellig ånd — avkom hellig som englene i himmelen, og som ville ha bestått i all evighet, i samsvar med det himmelske mønster.»

Også Enhetslæren legger vekt på at den første manns og kvinnes misbruk av det seksuelle fikk enormt negative konsekvenser for livet som ble unnfanget, og arvelinjen som ble til etter hvert som generasjonene kom og gikk. Det var ikke en arvelinje velsignet av Gud som ble til, men en arvelinje der Gud ikke kunne føle seg hjemme, og som derfor kan sies å være det ondes arvelinje eller Satans arvelinje. I et slikt lys får selvsagt Jesu ord at «Dere har djevelen til far» en interessant betydning. Gud skapte menneskene, men mistet dem da de ble ledet på ville veier av erkeengelen Lucifer og er blitt manipulert og dominert av ham til alle tider.

    Tweet

Top

Familieforbundet for Verdensfred og Enhet

Neste