Unnlatelsessynd

Unnlater å gjøre det man burde gjøre

Unnlatelsessynd

Unnlater å gjøre det man burde gjøre

Unnlatelsessynd

    Tweet

Synd er ikke nødvendigvis noe man selv begår. Synd kan også være noe man ikke gjør, såkalte unnlatelsessynder, ting man burde og kunne gjøre, men av en eller annen grunn ikke får seg til å gjøre. Unngår man bevisst å gjøre noe slikt, er det en synd. Da er ikke sinn og kropp forent. Man lever da ikke i samsvar med sine idealer eller det man tror på. Bibelen beskriver unnlatelsesynd flere steder, f.eks. i Jakobs brev 4,17: «Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.» Også Paulus tar opp temaet i sitt brev til romerne: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke» (Rom 7,19).

Paulus utdyper dette spørsmålet ved å beskrive menneskets indre motsetning i Romerbrevet 7,21-24: «Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?»

Enhetsprinsippene forklarer at når selv en ledende kristen som Paulus sliter med denne motsetningen, er det et resultat av at den kristne frelse er en åndelig frelse. Ettersom Jesus ble drept i ung alder, var han ikke lenger en Frelser med fysisk kropp. Han ble en åndelig Messias. Ved å tro på ham, kan man bli frelst åndelig, men ikke fysisk. Den fysiske frelsen blir først mulig når Gjenkomsten finner sted.

Også i Det gamle testamente nevnes slik synd, f.eks. i Salomos ordspråk 3,27: «Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett på det.»

Martin Luther King jr. skal ha sagt: «Når alt er over, vil vi ikke huske ordene fra våre fiender, men tausheten fra våre venner.»

    Tweet

Top

Familieforbundet for Verdensfred og Enhet

Neste