Jeg føler jeg er kommet til et punkt hvor jeg for evig er fanget i en ond runddans, basert på å lure meg selv gang på gang.
    Ikke det at jeg lurer meg selv, jeg vet hva jeg går til, jeg bare ender opp på et sted hvor jeg er så desperat, kanskje manisk, kanskje ekstatisk, etter noe — noen, at jeg tyr til rus. Jeg og kjæresten min sitter som oftest inne i vår egen leiliget, alene, og undrer over hva nykne mennesker gjør. Hvorfor er livet så kjedelig?
    [...] Vi er sosiale mennesker. Som er blitt drevet til å omvende personligheten vår til en asosial, angstfylt liten tenåring igjen — av oss selv. Vi tør ikke snakke med nyktre mennesker — og de er redde for oss. De tør ikke ta tak i oss, fordi de vet vi vil falle, og de har fra før opplevd smerten ved å holde tak i noen som faller.
    [...] Og når vi ikke har en eneste venn, og vi er lei av å se på serier og filmer i ukesvis, da tyr vi ofte til rusen.
    — Fra «Jeg har gått meg vill — og husker ikke veien tilbake», en kronikk i Aftenposten onsdag 1. april 2015, del 2, side 12-13.    

9. mars luftet Audun Lysbakken SVs ideer for «en helt ny ruspolitikk» og 10. mars peker Willy Pedersen på internasjonale endringstendenser og trekker spesielt frem legalisering av cannabis; (begge i Aftenposten). Etter dette har Dagbladets kulturredaktør Geir Ramnefjell forlangt full «rehabilitering» av en «skandaløs» narkotikapolitikk.
    Temaet er «hot» og nylig kommer kravet igjen om legalisering av cannabis fra Aftenposten-kommentator Inger Anne Olsen, mens politisk redaktør i samme avis, Trine Eilertsen, ønsker en offentlig debatt. Etter mange år med forskning og behandling på rusfeltet er vi glade for at ruspolitikk løftes frem som viktig, men skremt av at fakta og forskning får liten og lettvinte påstander stor plass. [...]
    Et rusmiddelinntak som oppleves positivt, kan føre med seg negative konsekvenser. Rusmiddelbruk reguleres derfor på grunn av risiko for og forekomst av skade og helseplager ikke bare for individet, men også for tredjepart. Dessuten: Ved lettere tilgjengelighet (for eksempel lavere pris eller flere utsalgssteder) øker forbruket av rusmiddelet i befolkningen. En rekke negative utfall er knyttet til akutt eller kronisk stort forbruk og dette øker dersom totalforbruket av rusmiddelet øker.
   — Fra «Etterlyst: En kunnskapsbasert ruspolitikk», en kronikk av Thomas Clausen, professor, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo, og Helge Waal, professor emeritus, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo, Aftenposten onsdag 8. april 2015, del 2, side 10-11.

Cannabis og alkohol er ikke helsekost, men rusgifter, mest skadelig for unge. De indirekte skadene er ofte fraværende i debatten. Rusmidler, uansett om de er lovlige eller ikke, bedrer heller ikke foreldrekompetansen eller foreldres tilgjengelighet. Man blir fjern, som cannabismisbrukerne så treffende uttrykker det.
    Bruk av rusmidler kan sies å være en form for egoistisk, kjemisk basert lykkeonani. Eller mer presist: bio-kjemisk-psyko-sosio-kulturell manipulasjon. [...]
    Ingen blir bedre far, pilot eller tankbilsjåfør av å bruke alkohol eller cannabis, enten det er lovlig eller ulovlig.
    — Fra «Legalisering gir mer rus», et debattinnlegg av Jan Bøhle, ansatt i Bufetat, Aftenposten onsdag 8. april 2015, del 2, side 12.

Jeg har brukt flere år av mitt yrkesliv til å undersøke rusmiddelbruk hos personer med alvorlig psykisk lidelse. Jeg er ikke i tvil om at cannabis kan bidra til psykiske helseproblemer. Cannabis øker risikoen for å få psykose. Psykose er en samlebetegnelse på psykiske lidelser der det er virkelighetsbrist. Symptomene kan være hallusinasjoner, vrangforestillinger og forstyrret tenkning.
    Schizofreni er en alvorlig form for psykose. Tidlig cannabisdebut og høyfrekvent bruk øker faren for schizofreniutvikling hos sårbare personer. Sårbarheten kan ligge i genene og i miljømessige forhold. Det er derimot faglig usikkerhet om hvor stor faren for schizofreniutvikling er hos personer uten spesiell sårbarhet. Dette er vanskelig forskning fordi det er så mange faktorer som kan spille inn i utviklingen av psykisk lidelse. Men hvorfor gamble med en kjent risikofaktor, for hvem av oss vet tidlig i tenårene hvilken sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse vi har med oss? Regelmessig cannabisbruk er også assosiert med økt risiko for nagst og depresjon. Cannabis svekker kognitive evner, det vil si skoleprestasjonene hos de unge blir dårligere ved jevnlig cannabisbruk. I dagens kunnskapssamfunn er dette et dårlig kort å sitte med. Gjentatt cannabisbruk i ungdommen kan resultere i langvarige forandringer i hjernefunksjon som kan gi negative følger for prestasjoner i utdanning, arbeid og sosialt liv (Volkow et al. The New England Journal of Medicine June 5, 2014).
    — Fra «Cannabisdiskusjon på villspor», et debattinnlegg av Valborg Helseth, lege, spesialist i psykiatri, ph.d., Aftenposten mandag 21. desember 2015, del 2, side 12.