I et nøtteskall
Muhammed (fvmh) ble født i 570. De første førti år av hans liv var en forberedelse til hans profetiske oppgave. I Mekka levde han blant folk som dyrket forskjellige avguder, men søkte likevel etter sannhet fra Gud og fikk den åpenbart til seg av engelen Gabriel. Disse åpenbaringene ble presentert til ham som kulminasjonen av en lang profetisk tradisjon, som kan ledes helt tilbake til Adam. Åpenbaringene som Muhammed (fvmh) fikk, anerkjenner åpenbaringene til tidligere profeter og byr i tillegg på veiledning i viktige teologiske spørsmål samt klare retningslinjer for et religiøst liv.
Disse åpenbaringene ble gitt til Muhammed (fvmh) over en 21-årsperiode, som begynte i 610. De første tolv årene av denne perioden tilbrakte han i Mekka under meget vanskelige forhold med mye motgang, der innbyggerne innbitt forfulgte ham og dem som fulgte ham. Ved to anledninger ble flere tvunget til å flykte til Etiopia. Flere ganger ble Muhammed drevet til den ytterste fortvilelse, men han ga aldri opp. Til slutt forsto stammene i Yathrib, ikke så langt fra Mekka, hvor verdifull han var. Sytti eldre derfra inviterte Muhammed (fvmh) til å bli leder av deres by, finne en løsning på konflikter mellom stammene og skape orden i deres samfunn.
I 622 begynte muslimer å utvandre fra Mekka til Yathrib. Muhammed (fvmh) var en av de tre siste i Mekka og ble nødt til å flykte da lederne i byen planla å drepe ham. Profeten måtte gjemme seg i en hule i tre dager mens opprørte mekkanere lette etter ham. Disse tidlige muslimenes utvandring fra Mekka kan sammenlignes med israelsfolkets utvandring fra Egypt, der vi også finner en tredagers-periode, forspranget de fikk før faraos hær satte etter dem.
Flukten fra Mekka i 622 kalles hijra (bruddet). På grunn av dens betydning for muslimer regnes 622 for den islamske månekalenderens år 1.
I Yathrib, som ble gitt et nytt navn, Medinan un Nabi (profetens by) eller Medina (byen). Her ble den første islamske stat opprettet, med et teokratisk styre med Muhammed (fvmh) som overhode. Han styrte basert på åpenbaringene han hadde mottatt i Mekka, og som han fortsatte å motta i Medina. Åpenbaringene forklarte Guds vilje for menneskeheten og detaljerte instruksjoner for hvordan man skulle leve et liv med Gud i sentrum og oppfylle sine forpliktelser overfor Gud og sine medmennesker. Etter Muhammeds (fvmh) død ble disse åpenbaringene samlet i de 114 surene (kapitlene) som utgjør Koranen (al Qur'an), som betyr resitasjon eller høytidelig opplesning.
Koranen gir oss tilleggopplysninger vi ikke finner i Bibelen, om mange viktige personer i Guds gjenoppreisningsarbeid, og som ofte legger vekt på andre ting enn de bibelske beretninger. I hele Koranen understrekes det at det bare finnes én Gud, ikke mange slik Mekkas innbyggere trodde. Koranen forklarer tydelig at Jesus var menneske, og ikke Gud, og at Jesus seiret over døden. Koranen viser også at hvert menneske er ansvarlig overfor Gud for sine handlinger. Den gir oss et meget positivt bilde av belønningene vi får for å leve et liv basert på tro. Den fryktelige straffen vi får hvis vi gjør opprør mot Gud, blir beskrevet i klare detaljer.
Islam gir de troende fem retningslinjer for å kunne oppfylle sitt ansvar: 1) At man bekjenner seg sin tro på Gud og Muhammed. 2) Bønn fem ganger om dagen. 3) At de med formue gir 2,5% av den som velferdsbidrag. 4) Faste i Ramadan måned. 5) Pilegrimsferd til Mekka minst én gang i ens liv. Disse «fem pillarene» i islam har veiledet hundrevis av millioner av troende fra hele verden.