Slutt på kalifatetSlutt på kalifatet
Da Det forente kristne rike (800-919) mislyktes i å legge fundamentet for Gjenkomsten pga. mangel på enhet, ble riket delt i østfrankernes rike og vestfrankernes rike. Dette innledet en periode på 400 år med et delt kristent rike (919-1309). Det forente muslimske imperiet under abbasidene begynte å gå i oppløsning etter hvert som forskjellige deler rev seg løs, da ledere som mer og mer forkastet Bagdads overherredømme, opprettet uavhengige stater. Det gikk nedover med Kalifatet fra midten av det 10. århundre. Kalifens rike ble erobret av seljuk-tyrkerne (seldsjukkene) midt på det ellevte århundre. To århundrer senere, i 1258, ble det slutt på abbasid-kalifatet, da en mongolsk hærstyrke på 200 000, ledet av Hulagu Khan, sønnesønn til Djengis Khan erobret Bagdad og jevnet byen med jorden.
Kalifatet hadde en viktig symbolsk verdi i og med at det representerte kontinuiteten blant muslimske ledere etter Muhammeds (fvmh) død, ettersom han ikke hadde mannlige arvinger. De første fire (patriarkalske) kalifene etter profeten, Abu Bakr (profetens svigerfar), Omar, Otman (som samlet Koranen som én bok) og Ali (profetens fetter), var ikke i stand til å opprette en varig og universell tradisjon på grunn av rivaliserende krefter innen islam. En faksjon ledet av en slektning av Otman, og som var motstandere av Ali, tok kalifatet fra ham med makt og opprettet umayyad-kalifatet (det første muslimske imperiet) med Damaskus som hovedstad i 661. De forfulgte sjiamuslimene. Mindre enn hundre år senere gjorde ikke-arabiske muslimer og sjiamuslimer opprør, ledet av Abbas, en etterkommer av profetens onkel. De drepte de fleste av umayyad-kalifens familie og grunnla i stedet abbasid-kalifatet med Bagdad (som betyr Guds gave) som hovedstad i 750. Den siste abbasid-kalifen ble drept av mongolene i 1258. De nordafrikanske fatimidene (en sjiamuslimsk minoritet) gjorde krav på kalifatet etter at de hadde erobret Egypt i 969. Da ottomantyrkerne tok Egypt i 1517, flyttet de kalifatet fra Kairo til Konstantinopel (som ble gitt navnet Istanbul). Det besto helt fram til 1924, da det ble avviklet av Mustafa Kemal, det moderne Tyrkias grunnlegger (kalt Atatürk, tyrkernes far), som innførte et sekulært styre i landet. Siden da har det ikke eksistert noe kalifat, selv om ekstreme grupper har satt seg som mål å opprette et nytt islamsk storrike styrt av en kalif. Kalifen blir sett på som den øverste leder i den islamske verden og har både en religiøs og politisk funksjon.
Et resultat av splittelsen innen islam var opprettelsen av to hovedgrener, sunniene (den største) og sjiaene (sjiittene, shiittene, shiaene). Sunniene anerkjenner de fire første kalifene, mens sjiaene godtar åtte til (etterkommere av Ali, den fjerde kalif). For sjiaene er Ali spesielt viktig. (Shiat Ali betyr Alis parti.) De ser på ham som den som arvet Muhammeds (fvmh) sentrale posisjon, og som et forbilde for alle muslimer.
Top