Islam og kristendom — parallelle oppgaver

Både kristendom og islam spredte seg over hele verden fra Midtøsten. De to religionene vokste frem på forskjellig måte fordi grunnleggerne hadde gått frem på forskjellig vis. Jesu fremgangsmåte førte til en åndelig seier. Spredningen av kristendommen skjedde derfor på det åndelige plan. Muhammeds (fvmh) seier var både åndelig og fysisk. Spredningen av islam skjedde derfor både på det åndelige og det fysiske plan. Muslimer hevder derfor at kristendommen er en ufullstendig religion, som bare gir Gud makt over et rike i himmelen. Kristne sier ofte at islam er noe mer enn en religion — en ideologi som blander det religiøse og det politiske, og som i tillegg er uforenlig med mange verdier i den kristne verden, f.eks. likestilling, demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Kristne påpeker dessuten at islam la under seg et stort jordisk territorium ved hjelp av sverdet.

Islamister mener at de samme lovene som gjaldt på Muhammeds tid, skal gjelde i dag. De vil at sharia, islamsk lov, skal styre menneskenes liv. Sharia har sitt utspring i Koranen.
    Koranen er selve åpenbaringen. Derfor er det angivelig ikke rom for forandring. Lovene er gitt, en gang for alle. De kan tolkes, men ikke forandres. Det finnes ulike lovskoler og retninger innen islam. Men mellom de toneangivende retningene er det stor samstemthet i spørsmål som steining ved utroskap, dødsstraff for homofili, strafferett, familierett og kvinners stilling.
    Islamisme er politikk utkledd som tro; det er en politisk ideologi. [...]
    Men den muslimske verden står overfor store problemer. Det er ingen tradisjon for frie, demokratiske institusjoner, løsrevet fra religionen. Grunnleggeren, profeten Muhammed, var hersker og krigsherre. Han grunnla et imperium, organiserte samfunnet, laget skattesystem og utstedte lover — og var religiøs leder. Alt på en gang.
    I kristendommen er det et helt annet skille mellom det som tilhører keiseren og det som tilhører Gud, mellom religiøs makt og verdslig makt. Profeten Muhammeds tilhengere arvet et fiks ferdig styresett. Når den politiske lederen blir hellig, når selveste lovgiveren hverken kan kritiseres eller tulles med, blir det vanskelig å være i opposisjon.
    Det er religiøse lover som gjelder når islamistene styrer, slik vi i dag ser det i Iran. I Egypt så vi hvordan det gikk da Det muslimske brorskap kom til makten. Etter at de vant valget, klarte de ikke å gi slipp på sine fastlåste meninger. De klarte ikke å skape kompromisser som kunne samle egypterne. I Tyrkia er det regjerende islamistpartiet i ferd med å kneble både ytringsfrihet og demokrati. Det er rett og slett vanskelig å diskutere med folk som tror at de eier en evig gudegitt sannhet.
    — Fra «Gudegitte eller menneskeskapte lover», en kronikk av Hanne Skartveit, politisk redaktør, i VG lørdag 17. januar 2015, side 2-3.

Den åndelige forskjell mellom de to religionene gjenspeiler forskjellen mellom oppgavene til Jesus og Muhammed (fvmh). Jesus kom som Messias og menneskehetens Sanne far. Han ble imidlertid tatt av dage uten at han fikk fullføre sin jordiske oppgave, som besto i å opprette et himlenes rike her, et kjærlighetens rike, som umulig kunne bygges ved hjelp av sverdet.

Fordi et slikt rike ikke lot seg realisere på Jesu tid, måtte Gud arbeide for å forberede et grunnlag for å kunne sende Messias på nytt. Muhammed (fvmh) kom som en profet i en del av verden der det sårt trengtes et slikt grunnlag. I den arabiske verden på den tid fantes det ikke et åndelig grunnlag tilsvarende det allerede lagt — før Messias' første komme — av Det gamle testamentes profeter i Judea, Buddha i India, Konfutse og Laotse i Kina, Zoroaster i Persia og Sokrates i Europa. Kristendommen fikk for øvrig sammen med islam og de andre religionene en lignende oppgave for å forberede verden for Gjenkomsten.

Ettersom kristendom og islam hadde parallelle oppgaver for å skape et grunnlag for Messias' annet komme (Gjenkomsten), skulle de ha samarbeidet opp gjennom tidene. Men på grunn av bitterhet og misforståelser på begge sider skjedde dette nesten aldri. Likevel viser historien oss hvordan Gud har arbeidet for å få de to religionene, som egentlig er «brødre», til å samarbeide.

6.1. To forente verdener

Da Det forente kristne rike ble opprettet av Karl den store, eksisterte det også et forent muslimsk imperium under abbasidene. Den femte kalif i abbasid-dynastiet, Harun al-Rashid, styrte imperiet fra Bagdad fra 786 til 809. Under hans styre blomstret vitenskap og litteratur. Han og Karl den store ga gaver til hverandre, men det kom aldri i gang et konkret samarbeid, selv om det fantes mange gode grunner til at de enorme områdene under kristent styre og de enorme områdene under muslimsk styre (Dar al-Islam) burde ha slått seg sammen for å lykkes i å skape en avansert sivilisasjon allerede på den tiden.

Islam og kristendom — parallelle oppgaver

Parallelle oppgaver, men få innser det

Islam og kristendom — parallelle oppgaver

Parallelle oppgaver, men få innser det

6. Islam og kristendom — parallelle oppgaver

6.1. To forente verdener