Dere er helter. Tro ikke på den nedvurderingen av familieliv, rutinejobb, barneavhenting, skoleavslutninger og den endeløse rekken av trivielle hverdagsmiddager båret hjem fra frysedisken, som slynges mot dere fra alle hold; fra globetrottere, fjellklatrere, profesjonelle fotballspillere og folk i kreative yrker. Hør ikke lenger på de hundrevis av selvopptatte, risikosøkende Mount Everest-bestigerne, off-piste-kjørerne og basehopperne som grunngir sine såkalte dristige ekspedisjoner med at et såkalt rutinepreget A4-liv ikke er noe verdt. [...]
    Sannheten er en helt annen. 16 uker med nattevåk over en skrikende unge er det bare et skikkelig mannfolk som kan gjennomføre. Timer i en svett ballettgarderobe mens lille Sigrid trener på sine første plies, er en krevende utholdenhetstest. Det har dødd flere menn i fall fra gardintrapper og takrenner enn samtlige som ligger igjen i isen på vei opp til K2. [...] Og ikke bare det: Gamle foreldre dør, barn mobbes, hamstere skal reddes fra frådende toalettskåler, og oppi alt dette skal man bevare kjærligheten, øke lykken, holde fast. [...] Det er familielivet som er den siste villmark, og å komme levende gjennom dette, med mannskapet i behold, med alles lykke og velbefinnende intakt, er en større styrkeprøve, et dristigere sprang, en mer skjellsettende opplevelse enn det å dra til Sydpolen noen gang kan bli.
    — Fra «Våre helter», en artikkel av Vetle Lid Larssen, forfatter, i A-magasinet (bilag til Aftenposten) onsdag 20. april 2011, side 4.