To vertikale og to horisontale former for kjærlighet

Hvert enkeltindivid lærer disse former for kjærlighet i denne rekkefølgen: barns kjærlighet, søskenkjærlighet, ekteskapelig kjærlighet og foreldrekjærlighet.

Den vertikale kjærlighet mellom foreldre og barn er grunnlaget for alle andre menneskelige erfaringer. Den er universets akse.

For hver og en av oss kommer kjærligheten opprinnelig fra foreldrene. Den første erfaringen vi har med kjærlighet, er kjærligheten vi får fra våre foreldre, og den kjærligheten vi føler for dem. Denne foreldre-barn-kjærligheten er en vertikal kjærlighet, som har sin opprinnelse i Gud.

Det er to former for vertikal kjærlighet: foreldrekjærlighet og barns kjærlighet. En fullkommen foreldrekjærlighet forutsetter sanne foreldre. Foreldrekjærlighet er selvoppofrende og betingelsesløs. Den innebærer også at man er stolt over det ens barn klarer å gjennomføre og oppnå. Sanne foreldre ønsker at deres barn når lenger enn dem selv.

Den fullkomne formen for den andre formen for vertikal kjærlighet er barns hengivne kjærlighet, som responderer på sann foreldrekjærlighet med absolutt respekt, tillit og takknemlighet.

Når et barn blir født, er begge disse former for vertikal kjærlighet til stede i sin reneste form. Foreldrene tar helt og fullt ansvar for barnet, og barnet er helt avhengig av sine foreldre. Foreldrenes kjærlighet representerer absolutt selvoppofrelse, og barnets kjærlighet er absolutt avhengighet.

«Undersøkelser viser at samlivsbrudd mellom foreldrene hører med til det norske barn i dag frykter aller mest. Blant fagfolk er det ingen uenighet om at foreldrebrudd er en av de vondeste og mest traumatiske livshendelser som kan ramme et barn. Forskningen dokumenterer at foreldrebrudd innebærer en forferdelig belastning for barna, og at svært mange får psykiske problemer når foreldrene går fra hverandre».
— Fra «Samboerskapets risiko», en kronikk av Oddbjørn Evenshaug, 1. amanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, Vårt Land, tirsdag 30. september 1997, side 6.

Et annet grunnleggende behov hos barn er trygghet. Den beste måten å formidle dette på er at barnet får erfare at mor og far elsker hverandre, og at de har inngått en pakt hvor de har lovet å holde sammen også i de vonde og vanskelige dagene. Når barn opplever at mor og far kjemper seg seirende gjennom vanskelighetene, gir vi dem trygghet og tro på fremtiden.
    Tenker vi slik at dersom samlivet bryter sammen, kan vi gå fra hverandre og kanskje også inngå et nytt parforhold uten at dette river barna i stykker innvendig?
     Når familien «dør», rakner samfunnet.
     — Fra «Tåler vi å høre sannheten?», et innlegg av Wenche og Eivind Bye, regionsledere i Ungdom i Oppdrags familiearbeid, Hordaland og Sogn og Fjordane, Vårt Land, mandag 9. april 2001, side 7.

«Skilsmissenivået blant ektefolk har ikke økt de seneste årene. Den sterke økningen i foreldrebrudd skyldes det faktum at stadig flere unge etablerer seg i samboerskap, og at foreldrebrudd er langt mer vanlig blant samboere enn blant ektefolk. Vi kan nå slå fast at allerede ved fødselstidspunktet kan en forutse 2 - 3 ganger så høy risiko for foreldrebrudd for de barna som er født i samboerskap som for barn født i ekteskap. Å bli født inn i en familie der foreldrene lever i samboerskap, innebærer altså for barnet en meget stor risiko for å bli født inn i en ustabil familiesituasjon».
— Fra «Samboerskapets risiko», en kronikk av Oddbjørn Evenshaug, 1. amanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, Vårt Land, tirsdag 30. september 1997, side 6.

Når barnet vokser opp og blir mindre avhengig av foreldrene, lærer det også å bli en kjærlig og ansvarsbevisst sønn/datter. Når barnet nærmer seg voksen alder, begynner det å bli mer og mer opptatt av horisontal kjærlighet, som det må lære å mestre for selv å være kvalifisert for ekteskapet.

Vår evne til å ta del i et positivt horisontalt kjærlighetsforhold er avhengig av vår erfaring med vertikal kjærlighet.

Søskenkjærlighet har sin opprinnelse i barns hengivne kjærlighet. Søsken er glad i hverandre når de føler seg elsket av sine foreldre.

Søskenkjærlighet inneholder et vertikalt aspekt, der eldre søsken står i foreldreposisjon overfor de yngre.

Ekteskapelig kjærlighet inneholder også de andre tre typer kjærlighet: en ektemann kan elske sin kone med en fars hjerte, som en bror og som en sønn, og en kone kan elske sin mann med en mors hjerte, som en søster og som en datter.

Det første vi må være klar over, er at mann og kvinne ikke er like. De utfyller hverandre. Dette faktum blir oftere og oftere fornektet av et samfunn som fremstiller transseksuelle og homoseksuelle modeller.

En mann har både maskuline og feminine aspekter, men hans feminine side blir ikke helt manifestert. Derfor lengter en mann etter en kvinne som kan utfylle hans følelse av ufullstendighet. Mannens femininitet blir uttrykt i hans lengsel etter en kvinne. En mann trenger med andre ord ikke bli feminin; han opplever femininitet ved å elske sin kone. Det omvendte gjelder selvsagt for en kvinne. I ekteskapet stimulerer maskulinitet og femininitet hverandre slik at de begge utvikler seg.

Den som tror at pappa ikke er viktig for barna, tar veldig feil. Om mannen som fyller farsrollen er aktiv, får døtrene færre psykiske problemer, men sønnene sjeldnere får problemer med adferden. Det viser en gjennomgang av en rekke studier publisert de siste 20 årene.
    Forskerne mener også at jevnlig positiv kontakt mellom far og barn reduserer den kriminelle adferden blant barn i familier med lav inntekt.
    Barn som lever sammen med både mor og far, har færre problemer enn de som lever sammen med en forelder. Det er forskere ved Universitetet i Uppsala som publiserer disse funnene, i februarutgaven av Acta Paediatrica.
    — Fra «Aktiv far gir lykkelige barn», en artikkel i A-magasinet, vedlegg til Aftenpostens morgenutgave, fredag 15. februar 2008, side 30.

To vertikale og to horisontale former for kjærlighet

Barns kjærlighet, søskenkjærlighet, ekteskapelig kjærlighet og foreldrekjærlighet

Familieforbundet

Barns kjærlighet, søskenkjærlighet, ekteskapelig kjærlighet og foreldrekjærlighet

To vertikale og to horisontale former for kjærlighet