Åtte øyne i hverandre. Fire munner rundt et bord. Fire vegger kring en lykke: Vesla, Påsan, far og mor. Åtte hender hektet sammen til en ring om stort og smått. Herregud - om hele vide verden hadde det så godt.
Fra «Den underlige våren» (1941) av Einar Skjæråsen.
Når vi ser på familien som kilden til lykke og harmoni, følger det at familien er en skole i kjærlighet, stedet der menn og kvinners dypeste ønsker oppfylles, og stedet der barn kan utvikle seg i harmoni og fred. I den vestlige verden er det for det meste kristne som har et slikt syn på familien. Kristenheten har forent kjærlighet, ekteskap og seksualitet og løftet ekteskapet fra å være en sosial institusjon til å bli en åndelig pakt mellom Gud, mann og kvinne.
Helt tilbake til opplysningstiden, men i sterkere grad siden det 19. århundre har det vært intellektuell opposisjon mot familien. Den ble sett på som en undertrykkende institusjon. I det 20. århundre ble kritikken fremmet av marxisme og humanistisk psykologi.
Det synes å være to motstridende oppfatninger av hva «familie» er. Den ene sier at familien er kilden til lykke og sosial harmoni. Den andre påstår at familien er roten til individuell lidelse og sosial ulikhet.
Sosialister så på familien som en institusjon som tilhørte borgerskapet, oppfunnet for å undertrykke arbeiderklassen.
Det første den rødgrønne regjeringen gjorde da de kom til makta i 2005, var å fjerne familiedepartementet. Siden har angrepene mot familiene vært mange. Det toppet seg på kvinnedagen 8. mars da barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen presterte å si at «man kan si det er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe, men det er det ikke».
Det er et stort paradoks at de sosialistiske partiene gjør det til en kampsak at barn og foreldre skal tilbringe minst mulig tid sammen. [...]
Familien er samfunnets grunncelle. Politikk som styrker familiene vil styrke hele samfunnet. Nå er familiepolitikken blitt en arena for å skaffe nok arbeidskraft og bidra til likestilling i stedet for å ha fokus på det som er best for barna. — Fra «Reaksjonært», en artikkel av Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant KrF, i Vårt Land mandag 11. mars 2013.
Når staten i tillegg gjennom sin lovgivning har torpedert begrepet ekteskap, er det etter min mening teologisk ikke bare akseptabelt, men egentlig også påkrevet det skapes teologiske og rettslig holdbare alternativer til den statlige regulering av ekteskap. [...]
Ved endringen i 2008 prøver staten å rive i stykker ekteskapsbegrepet og ekteskapet som rettsinstitutt ved å innføre kjønnsnøytralitet. Dette er en handling fra statens side langt utenfor dens myndighet. I denne situasjonen bør de kristne kirker etablere alternativer som bidrar til å holde ekteskapsbegrepet intakt og bevare ekteskapet som rettsinstitutt. — Fra «Grenser for lovgiverens makt», en kronikk av Johan Haga, advokat, Oslo, avisen Dagen onsdag 19. mars 2014, side 3.
— Regjeringen [den rødgrønne] har bygget ned familiepolitikken. Vi vil bygge den opp igjen. Vi trenger en handlingsplan for å redusere konflikter og bedre foreldresamarbeid, der megling er et av punktene. — Fra «Skilsmissebarn startet egen rådgivningsbedrift», en artikkel av Per Christian Selmer-Anderssen og Lars Øverli i Aftenposten fredag 26. juli 2013, hovedseksjonen side 6.
Psykologer påvirket av Freud ser på familien som en undertrykkende institusjon, som er med på å skape skyldfølelse og hemninger, som undertrykker barnets «naturlige» impulser og hindrer barnet i å bli fullt og helt seg selv.
André Gide (1869-1951), den franske intellektuelle, som samtidig var kommunist og homoseksuell, uttrykte sin motstand mot familien slik: «Familier, jeg hater dere. Stengte hjem! Lukkede dører! Den lykke dere er i besittelse av, passer dere godt på å ikke dele med andre!»
«Jeg vil nedlegge ekteskapet som institusjon. De [kristenfundamentalistene] vil verne om den tradisjonelle kjernefamilien. Jeg vil dyrke frem et mangfold av singel- og samlivsformer» - Fra «Lov og rett i homo-Norge», en kronikk av Nils Axel Nissen, forsker ved Universitetet i Oslo og forfatter av «Homo/hetero», Dagbladet, onsdag 22. juni 2005.
Forsøk på å ødelegge samfunnets grunncelle
Top