To nye undersøkelser bekrefter det snille gutter lenge har tenkt: De slemme guttene tiltrekker seg flest jenter. Menn som har manipulerende, ufølsomme og selvopptatte trekk, får lettere kvinners interesse, viser to amerikanske undersøkelser. [...] for kortsiktige forhold ser det ut til at mer slemme typer lykkes best. Dette mener forsker David Schmitt ved Bradley University of Peoria i Illinois gjelder på tvers av kulturer. Menn med de tre trekkene som kalles «den mørke triaden» [manipulerende, ufølsom og selvopptatt] lykkes bedre i å få napp hos kvinnene. Han viser til en undersøkelse blant 35.000 personer i 57 land.
    — Det er universelt på tvers av kulturer at de som har mye «mørk triade» i seg, scorer høyere i å finne seg maker for kortvarige forhold, sier han til New Scientist. En annen undersøkelse [utført av Peter Jonason ved New Mexico University] blant 200 amerikanske studenter viser at de som hadde mer av de mørke trekkene, hadde flere seksualpartnere og var mer interessert i kortvarige forhold enn de andre. Men dette gjaldt bare for mennene.
    — Fra en artikkel av Turid Sylte i Vårt Land, lørdag 12. juli 2008, side 7.

Flere ungdommer sliter i dag med et dårlig kroppsbilde. [...] Mye skyldes mediene og reklamebransjen, men noe av skylden må vi kanskje ta selv også? I dag lærer unge at sex skal utforskes, gjerne med hvem som helst. Har man kjæreste, har man selvsagt også sex. Dette kan føre til sexpress. I verste fall har man sex bare for å ha hatt det. Sex uten følelser er problematisk. Sex er blitt redusert fra en kjærlighetshandling til tilfredsstillelse av egne behov. Har man sex med en fremmed, uten at den følelsesmessige kontakten er til stede, ser man vekk fra et menneskes verdier, meninger, personlighet og tanker. Da er det bare den fysiske kroppen igjen. Da er det ikke lenger mennesket som elskes, men kroppen. Dette fører til en kroppsfiksert skjønnhetskonkurranse. Er det rart unge sliter?
    — Fra «Kan sex ha skylden for at vi sliter?», et innlegg skrevet av «Jente (19)» på Si ;D-siden i Aftenposten fredag 16. januar 2015, seksjon 2, side 13.

Et råttent eple er et råttent eple, det forvandler seg ikke magisk til en banan. Setter du tennene i et råttent eple, brekker du deg i avsky, forbanner det og kaster det i søppelet hvor det hører hjemme. [...] Sex har ingenting med ideologi å gjøre, det er en drift i mennesket som kan romme alt fra det sublimt vakre til det motbydelige, noe som er vanskelig å godta for mange.
    I et intervju med Dagbladet i 2008 sier sexolog Bente Træen: «Om en voksen manns foretrukne fantasi er å ha sex med en ung jente som ikke har debutert seksuelt, kan man spørre hvor godt skrudd sammen han er.»
    Uten å ha inngående kjennskap til menns seksualitet gjennom alle tider vil jeg anta at Bente Træen med denne uttalelsen diagnostiserte millioner av levende og døde menn (og sikkert noen kvinner) inn i termen «psykiatriske kasus».
    — Fra «Når sex blir ideologi», en kronikk av Norunn Ottersen Seip, litteraturviter, Morgenbladet 20. - 26. mai 2011, side 17.

Franske kvinner opplever mer seksuell sjikane både på jobben og i hverdagslivet enn kvinner i noe annet land, ifølge den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Men noe er skjedd etter Strauss-Kahn-saken. Kvinner begynner å si fra.
    En av dem, som kaller seg Francoise, avslørte nylig selveste «kongen av metroen», også kalt «diktatoren». Hun skrev brev til sjefen for metro- og busselskapet RATP, Pierre Mongin, om en 44 år gammel fagforeningsleder. Han er nå anmeldt for seksuell og moralsk trakassering, men også nepotisme, moralsk og fysisk vold og sex i foreningslokalene.
    — Jeg ble presset. Enten måtte jeg gå med på sex, eller så ble jeg overført til en helt annen arbeidsplass, sier Francoise til avisen le Parisien.
    — Jeg kjenner minst 20 andre kvinner som har delt seng med ham, broren hans eller en annen sjef. For å bli forfremmet eller unngå en drittjobb, forteller hun. Mange ble direkte truet med oppsigelse av «hans majestet». [...]
    Problemet gjelder ikke bare på arbeidsplassen. Franske menns flørtende tone eller holdning kan være behagelig, men fort gå over grensen. Slengbemerkningene er helt annerledes etter en kvinne enn etter en mann. Hvis mannen er kjent som forfører er det flatterende, mens en kvinne som har hatt mange menn er «overkjørt av toget».
    — «Sier fra om sex-sjikane», en artikkel av Vibeke Knoop Rachline, Aftenposten, morgenutgaven, fredag 7. oktober 2011, del 1, side 26.

Vi møttes i slummen i utkanten av Kairo. Heba var stillferdig, hennes øyne triste og tomme. Håret var tildekket, slik seg hør og bør i tradisjonelle familier. Likevel solgte faren henne til prostitusjon.
    Skamfullt forteller hun om hva som skjedde etter at en rik mann fra Saudi-Arabia betalte faren litt over 1.000 dollar for å gifte seg med henne. — Jeg ga ham bare kroppen min, det var som om jeg ikke selv var til stede, minnes Heba.
    I Egypt kalles dette «sommerekteskap», ettersom de bare varer en måned eller to. Etter mannens endte sommerferie i landet blir kvinnene så dumpet tilbake der de kom fra, skilt — og ikke lenger jomfruer.
    Det var da Heba mistet sin framtid. Ingen vil lenger ha henne. Å få seg en egen familie vil være bortimot umulig. Hver eneste sommer blir titusener av kvinner solgt og ødelagt på denne måten. [...]
    I sine hjem lider millioner av kvinner i en patriarkalsk og dessverre ofte voldelig familiestruktur, og på statsplanet er diskriminering gjerne institusjonalisert. I de mest ekstreme statene, som Iran og Saudi Arabia, dreier det seg om et kjønnsapartheid. [...] Kvinners prekære stilling i Midtøsten fikk i 2004 en gruppe arabiske intellektuelle til å legge fram en rapport — i FNs regi — som i harde ordelag kritiserte forholdene.
    I rapporten ble det understreket at en ikke kan forvente frihet og demokrati hvis kvinner lider under omfattende undertrykking. Og at en ikke kan forvente at Midtøsten virkeliggjør sitt potensial når halvparten av befolkningen blir forskjellsbehandlet.
     — Fra «Kan hjelpe arabiske kvinner», en artikkel av Roger Hercz, korrespondent i Midtøsten, Dagsavisen mandag 10. oktober 2011, side 18.