Men hva er kilden til frihet - hvor kommer friheten fra? Hvorfor er trangen til frihet så sterk at selv ikke døden avskrekker oss i vår kamp for å bli frie menn og kvinner?
Vi kan med én gang slå fast at frihet ikke er et behov som finnes i den fysiske kroppen vår — ingen vitenskapsmenn har vært i stand til å finne noe «frihetsgen» i vårt arvestoff. Det er med andre ord ikke mulig å knytte trangen til frihet til vår fysiske kropp. Det betyr at ønsket om frihet er et behov av en annen dimensjon eller et åndelig behov.
Gud er kilden til kjærlighet. Gud er kilden til sannhet. På samme måte er det for oss som tror på Guds eksistens, åpenbart at også trangen til å leve i frihet må komme fra Gud. Hvor ellers kan den komme fra? Og den er helt sikkert ikke blitt nedlagt i oss av helt tilfeldige årsaker. Det er en viktig grunn til at vi har denne frihetstrangen i oss. Det kan vi forstå når vi ser friheten i en større sammenheng.
Hvordan kan jeg oppleve troen som et frihetens rom, mens det fra en annen kant ser ut som selve motsetningen til frihet. Den Gud jeg tror på, ønsker å frigjøre oss. Sette oss fri fra jaget etter rikdom, berømmelse, makt, beundring, status, evig ungdom; alle de andre gudene som gjerne vil styre oss. For hvor frie er vi egentlig? Når forbruksforskningen går i spann med hjerneforskningen og utvikler neuro-marketing; markedsføringsgrep som forfører reptilhjernen vår til å ta beslutninger lenge før vi er oss det bevisst? Når forskning på gruppepress viser at vi svarer åpenbart feil på enkle observasjonsspørsmål, fordi vi tviler på våre egne sanser når flokken sier noe annet? Når vi vet at lykken ikke kan kjøpes for penger, og vi likevel oppfører oss som om det var sånn? Det er mange guder som roper høyere og indoktrinerer oss mer enn Gud. Og som innsnevrer friheten.
— Fra «Mange guder og herrer», en kronikk av Sunniva Gylver, prest, Vårt Land torsdag 10. november 2011, side 3.
Det finnes en frihet fra suget etter ny og større flatskjerm, frihet fra behovet for et «walk in-closet» fullt av klær som skal «skape» oss, frihet fra trangen til større hytter og nyere biler.
— Fra «En advarsel til de rike», et debattinnlegg ved Jan Christian Nielsen, gateprest for ungdom i Oslo, Aftenposten søndag 20. november 2011, kultur & meninger-seksjonen side 5. .
Enkelte tror at det er ved å forkaste Gud man blir fri til å bygge sitt eget liv. Gjør man imidlertid opprør mot Gud, gjør man også lett opprør mot de åndelige lover som kommer fra Gud. Det er ved å følge de åndelige lovene man blir fri. Det er likedan i trafikken. Følger man trafikkreglene, kommer man seg fritt dit man vil. Bryter man dem, er sjansene store for at man ikke kommer dit. Bryter man de åndelige lovene Gud skapte etter, er det stor sjanse for at man mister sin frihet. Det er ingen frihet uten ansvar, og det er menneskets ansvar å følge de allmenne lover som gjelder for tilværelsen, både de fysiske og de åndelige.
I trafikken har vi klare regler for hva som er lov og ikke lov, og vi har strenge bøter for dem som bryter dem. Derfor kjører folk stort sett ikke på rødt lys. Men når det gjelder mange andre deler av livet, ser vi ut til å tenke at mennesket helt automatisk er selvregulerende moralsk i omgangen med andre. Hvorfor tror vi det? Jeg er litt mer pessimistisk. Jeg tror vi mennesker hele tiden har stort potensial for både god og ødeleggende adferd. Vi trenger noen grunnleggende etiske kjøreregler som definerer forholdet mellom oss. — Fra «Hva frihet er», an artikkel av Sunniva Gylver, prest, Aftenposten søndag 17. juli 2011, kulturseksjonen side 3.
«Hvis vi betrakter kulturen vår i dag, så har bekjennelsen til ‘frihet’ ofte ført til usunne seksuelle ytringer. Og se på alle problemene i USA — med tenåringsgraviditeter, promiskuitet og seksuelt overførte sykdommer. I tillegg kommer eksplosjonen av pornografi, som i mange tilfeller skaper en avhengighet som kan føre til at unge menn ikke kan reagere normalt på kvinner i virkelighetens verden. Den skaper kvinnebilder som ofte er både nedverdigende og som presser særlig unge kvinner til seksualakter de ikke nyter [...].
Det er bedre at det er vegger rundt en lekeplass, regler og normer; så kan man selvsagt velge å klatre over. Men hvis man gjør det, og man faller og slår seg, så vet man i det minste hvorfor det skjedde, og det kan hindre gjentakelser. Men hvis det ikke finnes grenser, ingen murer, så har ikke smerten noen forklaring, og alt som står tilbake er frykten.» — Fra «Velsignet god sex», en kronikk av Annegrethe Rasmussen i Klassekampen tirsdag 21. januar 2014, side 14-15. Hun hentet sitatet overfor fra en studie publisert av den konservative amerikanske tenketanken Family Research Council i juli 2013.
Gud er samtidig kilden til kjærlighet. Det er derfor ved å elske sine medmennesker man blir fri, ikke ved å hate dem.
Det er først og fremst i de sivile fellesskapene vi gjensidig anerkjenner hverandre og opplever reell frihet. Hvordan gjensidig anerkjennelse er viktig for folks følelse av trygghet og frihet var sentralt for den tyske filosofen Hegel. Det er som anerkjent individ i et fellesskap vi opplever trygghet og frihet. Opplevelsen av anerkjennelse er igjen viktig for moralen til den enkelte. Frie og anerkjente individer har et bedre grunnlag for å opptre moralsk riktig. — Fra «Demokratiets etiske fundament», en kronikk av Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof, Vårt Land mandag 27. juni 2011, side 24-25.
Teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 11. oktober 2009.
Opprør mot frihetskilden gjør deg ikke fri
Men hva er kilden til frihet - hvor kommer friheten fra? Hvorfor er trangen til frihet så sterk at selv ikke døden avskrekker oss i vår kamp for å bli frie menn og kvinner? 
Top