Derfor må vi stille oss spørsmålet: Hva er egentlig hensikten med frihet? Det er nemlig tydelig at frihet i seg selv ikke er nok for at mennesket skal bli lykkelig, men frihet er likevel en forutsetning for lykke.
Mange mennesker forestiller seg frihet som muligheten til å gjøre hva man vil — til å velge hva man har lyst til uten tanke på hva våre valg til slutt fører til.
Den personlige friheten som en gang var knyttet til frigjøring og rettigheter, har i dag blitt et skalkeskjul for krav og egeninteresser — friheten til å gjøre det vi selv vil. Det er ikke lenger nok med selvstendighet og selvtillit; nå snakkes det om selvrealisering, selvforvaltning og selvkonstruksjon. Vi er den vi selv vil være. For ikke å snakke om autentisitet — «å være seg selv». Selvet er blitt til merkevare.
En slik tankeverden er det vi finner i boka «Hemmeligheten» av Rhonda Byrne — en bestselger i fjoråret. Der får vi høre: «Du kan få, gjøre eller være alt du ønsker»; «Vi kan få alt vi velger. Det spiller ingen rolle hvor stort det er»; «Aldring finnes bare i tankene våre»; «Rikdom er en bevissthetsstrøm»; «Når vi lar begrensende tanker fare, vil vi oppleve menneskehetens sanne storhet.» Sitat slutt. Dette er selvtilstrekkelighet satt i system, og frihet gjort til tankespinn.
— Fra «Frihetens grenser», en kronikk av Per Bjørn Foros, leder og fagansvarlig for Rørosseminaret, Klassekampen tirsdag 20. april 2010, side 10-11.
Vi vet imidlertid at valgene vi tar i livet, fører til mange forskjellige resultater . Noen valg fører til fremgang, utvikling og glede for oss mennesker, mens andre livsvalg fører til ulykke, fortvilelse, desperasjon og ødeleggelse.
I et fritt samfunn har vi muligheten til å velge hvilken retning vårt liv skal ta. Vi kan velge å ta utdanning, arbeide hardt, ofre oss for å skape sunne familier og gjøre vårt beste for at de som kommer etter oss, skal få det bedre enn oss. På den annen side har vi også muligheten til å nyte livet ved å ta det med ro, bruke rusmidler, utnytte andre mennesker og ende opp som selvopptatte, bitre og deprimerte sjeler. Valget mellom disse alternativene er stort sett vårt eget, og de valg vi tar, bestemmer hva resultatet av vårt liv blir.
— Og de som er der jeg har vært, som er løsrevet og fri, de går rundt og gjør ingenting. Det er det vanskelige med friheten. Hva skal man bruke den til? Gå i fjellet? Drikke øl med kamerater hver kveld? Friheten er kun attraktiv for den som er ufri.
— Hvis jeg får velge, velger jeg nesten alltid de dårligste mulighetene. Jeg drikker de forbannede ølene og velger konsekvent dårlig! Men da jeg måtte ta ansvar for barn, så jeg at det er kvalitet i det jeg MÅ gjøre. Og det var en oppdagelse, jeg som i hele livet har ønsket å være fri. Frihet har nå mistet sin tiltrekningskraft på meg. Ja, den er blitt et skrekkbilde! [...]
— Fordi min største redsel nå er å være alene. Fordi jeg frykter at friheten får meg til å velge galt, ja, det finnes en reell mulighet til å gå til grunne og drikke og kaste bort alt. Det kjenner jeg på. På hvordan jeg skal håndtere ensomhet. — Fra et intervju med Tomas Espedal, forfatter, i en serie om de store spørsmålene i A-magasinet, vedlegg til Aftenposten, fredag 30. juli 2010, side 42-47.
Jeg har selv nytt friheten og hatt gleden av de muligheter som et liberalt syn på ekteskap og skilsmisse har gitt meg. Men som bestefar er det tilkommet et perspektiv som var uklart på tidligere stadier av livet: hensynet til barna.
I min unge tilværelse trodde jeg at barn klarte seg med sunn kost og kos, og eventyr til kvelds. Om jeg brukte det meste av tiden til jobb og selvrealisering var ikke så farlig, så lenge jeg smurte nistepakker og vasket deres tøy. Om stemødre kom og gikk, var mindre viktig. I dag innser jeg at struktur er en betingelse for trygghet, ikke bare for de minste, men også for de halv- og helvoksne som står på terskelen til sin selvstendige fremtid. [...]
Nye tider krever nye svar, men problemet må erkjennes — først og fremst av oss gudløse frihetselskere.
— Fra «Ja til varig samliv», en kronikk av Levi Fragell, tidligere generalsekretær i Human-etisk forbund, Vårt Land mandag 23. juli 2012, side 22.
Vi var en generasjon som vokste opp i total frihet. [...] Skjønte vi noensinne at frihet ikke bare var frihet fra noe, men også frihet til noe?
Tenk bare på hvor deilig det ville vært med et arrangert ekteskap. Så slapp vi ensomheten ved å velge selv. For den verste siden av friheten, det er ensomheten. Nå går vi alle rundt og spiller uavhengige, mens vi skriker etter utilfredsstilt kjærlighet. Vi kan ikke be hverandre om kjærlighet, det ville vært latterlig. Vi kan ikke kreve det. Det ville vært urimelig.
Uansett røper ingen sine innerste lengsler i det offentlige rom, det ville være som å gjøre sitt fornødne på teppet [..]. Så later vi som om vi bare trenger øyeblikkets tilfredsstillelse [...].
Men noen har begynt å se ting annerledes. For vi har fått nok. Noen begynner å rope etter noe annet, noe mer. Men hva kan vi sette isteden? Arrangerte ekteskap?
— Fra «Til min generasjon», en kronikk av Henning Næss, forfatter, i Aftenposten søndag 4. august 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 10.
Hva er da hensikten med friheten? Hvorfor er det nedlagt i oss et sterkt ønske om frihet. Hvorfor er frihetstrangen så sterk i så mange mennesker? Noen sier at det er for at vi skal kunne velge hva vi vil, men vi skal ikke bare velge hva vi vil – vi skal også velge det som er til det beste for oss selv og andre. Hensikten med friheten er at vi skal ta de gode og riktige valgene av egen fri vilje. Vi skal ta de riktige valgene fordi vi selv vil.
Frihet og forpliktelse er ikke fiender. Å elske er i frihet å gi avkall på frihet - ved å tjene, stille seg til disposisjon, beskytte, vise tilgivelse, tålmodighet, påta seg ansvar og avstå fra lokkende alternativer. Begjæret er selvopptatt, kjærligheten er opptatt av den annen. Derfor må man velge mellom begjær og kjærlighet. Kjærlighet er å satse alt på Den ene. Den som vil ha døren åpen for alle romantiske muligheter, får ikke vite hva kjærlighet er. Å avgi troskapsløfte til en ektefelle er ingen port til en problemløs tilværelse. Men det mennesket elsker fremfor alt, er å være elsket. Da trengs to-skap. Jeg vil være Den ene for Den andre. Men da må også Den andre være Den ene for meg. Da trengs tro-skap. Det er sant at ekteskap binder. Men er det ikke nettopp familiebåndene som gir trygghet og skaper samfunn? Giftermål binder to slekter sammen. Kjærlighetens samfunn utvides via navlestrenger til neste generasjon. Sivilisasjon gror frem av fellesskap med sans både for moralske grenser og individuell frihet. Big Brother ødelegger skamfølelsen. Russeknuter knuser grenser. Alkoholen dytter unge dit de egentlig ikke vil. Kulturradikalismen ruinerer det faste og kaller moral for moralisme. Kjærlighetens prosjekt er en byggeplass som krever slit og innsats i vekslende vær, i stille glede over sammen å skape noe holdbart, varig og fast.
— Fra «Har begjæret fortrengt kjærligheten?», en artikkel av Jon Kvalbein i Aftenposten, morgenutgaven, del 2, side 2, mandag 23. mai 2005.
Det å velge er ofte en utfordring for mange mennesker i dag. Noe av det som preger vår tid er vegringen mot å velge, ta standpunkt, heise flagg og gå for noe. Da mister man så mye. Selv det å si et klart og tydelig «ja» på en invitasjon, er for noen vanskelig, det kan jo dukke opp noe som er mer attraktivt og spennende. Denne frustrasjonen er ikke ukjent for folk i 20-30-årene. Derfor oppleves det å ta et valg som noe som egentlig hindrer friheten til å velge «alt» fortløpende. Det har virkelig skjedd noe med oss mennesker de siste 10-15 årene — vi vil så gjerne få med oss det meste som skjer, og da kjenner vi ofte på valgets kvaler og lar være å velge, og bare flyter med. — Fra «Om att og om att og om att», en kronikk av Torbjørn Nordvoll, parcoach, i Vårt Land fredag 7. oktober 2011, side 30-31.
Teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 11. oktober 2009.
Sannheten om å gjøre som vi selv vil
Derfor må vi stille oss spørsmålet: Hva er egentlig hensikten med frihet? Det er nemlig tydelig at frihet i seg selv ikke er nok for at mennesket skal bli lykkelig, men frihet er likevel en forutsetning for lykke. 
Top