I den østlige delen av Berlin, som tidligere var hovedstad i DDR, stemmer 40 – 50 prosent på partiet Die Linke. Av de fem som representerer partiet i Bundestag, er tre tidligere profilerte medlemmer av det østtyske kommunistpartiet SED. [...] Så hvorfor stemmer så mange inn en kandidat til Bundestag som tidligere var en fremtredende politiker i DDR? [...]
      Svaret ligger i første rekke i velferdsstatsdimensjonen. [...] Alle hadde rett til arbeid [...]
      Folk betalte ingen ting for helsetjenester, inkludert tannlege i DDR. Til og med briller var tilnærmet uten kostnader. Husleiene var svært lave [...] Sammenliknet med Forbundsrepublikken var det en større andel i DDR som tok artium og fortsatte i høyere utdanning. Det var full barnehagedekning. Matprisene var lave [...]
      Men velferdsordningene hjalp ikke i det lange løp. Velferdsstaten tapte kampen fordi den ikke samtidig ga menneskene frihet og virkelige demokratiske rettigheter. [...]
      Uwe og kjæresten hadde bokhylla full av kunstbøker fra Italia, men de kunne ikke reise dit. Dette reiseforbudet gjorde at hele vennegjengen var sterkt imot regimet de levde under. [...]
      Når du skulle besøke venner og bo hos dem, måtte du etter visum og grundig sjekk ved innreise, etterpå melde deg hos det lokale politiet og så til slutt registreres hos den ansvarlige i borettslaget.
       — Fra «DDRs janusansikt », en kronikk av Steinar Berg, Klassekampen fredag 9. juli 2010, side 16.

Påskefeiringen har sin opprinnelse i fortellingen om utgangen fra Egypt. Det er en av de store frihetsfortellingene, som har inspirert mange kamper mot undertrykkelse. «Let my people go», sang amerikanske negerslaver — og gjorde Moses ord til sine egne. [...]
    Men det er påfallende å legge merke til at de [red.anm: Bibeltekster om frigjøringen fra Farao] ikke forteller om et folk som reiser seg mot undertrykkerne og forlanger friheten. Israelsfolket måtte både overtales og skremmes til å forlate fangenskapet. Når kampen viser seg å koste noe, vender de seg mot Moses med anklager. Til slutt ber de om å få vende tilbake til Farao, fordi utryggheten i friheten ikke er til å bære.
    Professor William T. Cavanaugh peker på dette paradokset i en artikkel i det svenske tidsskriftet Pilgrim, som kom ut rett før påske.
    — Om Gud hadde latt dem gjøre hva de selv ville, hadde de kanskje valgt å bli i Egypt og tjene egypterne. Slaveriet hadde brutt ned deres livsmot slik at de ikke var frie til å velge, skriver han. Men han mener dette også er et allmennmenneskelig fenomen.
    — Den menneskelige naturen dras ganske enkelt ikke uten videre til virkelig frihet, skriver han. [...]
    det var ikke nok at de ble kvitt egypternes tvang. De måtte også bli satt fri fra sin indre Farao, skriver Cavanaugh.
    Denne frigjøringen oppnås paradoksalt ved å bli avhengig av Gud. De måtte stole på at Han ville gi manna hver dag, at den veien skystøtten pekte ut, var den som førte til målet.
    — Frihet i Torahen (de fem mosebøkene) er ikke å være utlevert til seg selv og sine innfall. Det er å søke det gode, sier Cavanaugh.
    — Fra «Frykten for frihet», en kronikk av Erling Rimehaug, samfunnsredaktør i Vårt Land, Vårt Land onsdag 3. april 2013, side 2-3.

Med utgangspunkt i meget omfattende data fra 95 land (som dekker nesten 90 prosent av verdens befolkning) har statsviteren Christian Welzel i boken Freedom Rising studert frihetens betingelser i verden i dag.
    Han finner at menneskets skjebne stort sett alltid har vært ufrihet: å være fattige analfabeter som lever på et teknologisk lavt nivå i isolerte smågrupper og blir herjet med av sosiale eliter. Slike samfunn var — og er — preget av det han kaller ufrihetens onde sirkel: Vanlige folk har lite ressurser, noe som gjør at de ikke verdsetter frihet (det er lite de kan bruke den til), noe som fører til at de ikke slåss for den, noe som igjen fører til at de ikke får frihet.
    De siste par hundre år har imidlertid stadig flere samfunn kommet seg ut av denne onde sirkelen og etablert en god frihetssirkel. Denne skyldes ifølge Welzel samspillet mellom tre faktorer. Økonomisk bidrar teknologisk utvikling til at store lag av befolkningen får nok ressurser til at de med ett har bruk for mer frihet. Kulturelt gjør dette at frihet verdsettes høyere; frihetsverdier vokser frem. Og rettslig-politisk fører frihetsverdier til fremveksten av sosiale bevegelser, som arbeider-, kvinne- og homobevegelsen, som kjemper frem institusjonelle frihetsgarantier i form av sivile og politiske rettigheter.
     — Fra «Frihetsbølgen», en artikkel av Gunnar C. Aakvaag, sosiolog, Universitetet i Tromsø, Morgenbladet fredag 18. september 2015 (nr. 37 i 2015), side 36.