Det er klart at den menneskelige frihet likevel ikke er fullstendig. Den har mange begrensninger mens vi lever her på jorden. Vi er begrenset av tid og rom, og vi kan ikke gjøre alt vi vil, men i vårt liv stilles vi likevel overfor en rekke valg som vi må ta, og som vi ikke kan overlate til andre – det er en del av det å være menneske. I vårt liv møter vi også mange muligheter som vi kan velge å benytte oss av. I Norge i dag har unge mennesker større frihet og flere valgmuligheter enn de noen gang har hatt, men det fører også til at det blir vanskeligere å velge.
Ta for eksempel […] religion som livsveileder. Tidligere hadde vi tydeligere moralske verdier og færre valgmuligheter. Nå har vi så mange valg at dét kan bli en overbelastning. For valg er også et ansvar. Velger jeg det riktige nå? Kravene om å realisere seg selv gjør det også vanskeligere å bli tilfreds. Det kan lett føre til selvanklager hvis man ikke har gjort det riktige. — Fra Fanny Duckerts (professor i psykologi, Universitetet i Oslo) svar på hvorfor så mange blir deprimerte i vårt samfunn, fra «Hvorfor blir vi deprimert?», en reportasje i Aftenposten, lørdag 10. oktober 2009, hoveddelen side 6.
Ja, har jeg selv godt av enhver frihet? I dag er det mange som strever med å håndtere friheten og mulighetene. Vi blir stilt overfor løpende valg — og det gjelder å gripe enhver mulighet. Hundre tannkremer å velge mellom, fritt sykehusvalg, hvor skal jeg reise i ferien, hvordan skal jeg kle meg, hva skal jeg spise, bør jeg ikke fikse opp kroppen min litt? Selvet er blitt til merkevare, og frihet kan fort bli til tvang.
— Fra «Frihetens grenser», en kronikk av Per Bjørn Foros, leder og fagansvarlig for Rørosseminaret, Klassekampen tirsdag 20. april 2010, side 10-11.
Mange av dagens unge befinner seg på toppen av Maslows berømte behovspyramide – på selvrealiseringens nådeløse trinn, som det ikke er noen vei videre fra. Dette er et gode, men også en byrde. Med stor frihet til å definere eget liv følger også et stort ansvar for hvem man skal være og hva man skal velge. Internett har gitt ungdom en ny arena hvor de må skape seg selv. Facebookspørsmålet «what’s on your mind?» representerer en kontinuerlig utfordring om å skape sin egen fortelling – en fortelling som så blir sett eller oversett av andre. På andre nettsamfunn skaper unge sin egen identitet gjennom å legge ut bilder som rangeres og kommenteres. [...]
I tillegg til stor frihet og en ny arena for å utfolde og definere seg selv (og trolig i sammenheng med dette), møter ungdom et samfunn hvor de tilskrevne identitetene forvitrer. Kjønnsdikotomien problematiseres, [...] og verdien av å tilhøre forpliktende fellesskap er sterkt utfordret. [...] kostnaden er et større press på enkeltindividet. I vår tid får vi ikke liv og identitet i gave, hverken av Vårherre eller av slekten. Vi må skape det selv. Mange nyter denne friheten. Men når man i større grad må velge sin egen identitet fremfor å få den tilskrevet, innebærer det også mindre trygghet og forutsigbarhet. [...] De definerende fellesskapene har mistet mye av sin kraft. […]
Ansvaret for helt alene å definere oss selv, kan derimot de færreste av oss bære. Vi er avhengige av grunnleggende fellesskap og fortellinger som sier noe om hvem vi er. Jeg tror det beste vi kan gjøre for barn og unge som vokser opp med stort krav om å definere seg selv, er å gi dem trygge og stabile fellesskap. Når vi rammes av det uforutsigbare og komplekse livet, og både valgfrihet og genprogrammering kommer til kort, trenger vi hverandre. — Fra «Barn av vår tid», et debattinnlegg av Jan Christian Nielsen, gateprest for ungdom i Oslo, Aftenposten, ettermiddagsutgaven, onsdag 7. juli 2010, side 22.
Populærkulturen vil ha oss til å dyrke ungdomstiden til vi er langt oppi tredveårene. Det kan være en tabbe. [...]
Tyveårene er den perioden i livet som har størst innflytelse på voksenlivet. Faktisk tar vi mer enn 80 prosent av våre mest betydningsfulle beslutninger før vi fyller 35, ifølge den amerikanske psykologen, professoren og forfatteren Meg Jay.
I sin bok The defining decade: Why your twenties matter uttrykker hun bekymring for at dagens unge roter bort tyveårene i den tro at de har all verdens tid til å finne ut hvem de er og hva de vil med livet sitt. [...]
Ord som kidults og twixters oppsto i USA på midten av 2000-tallet for å beskrive en ny og raskt voksende gruppe av unge mennesker i tyve- og tredveårene. De blir forsørget av foreldrene, er uten forpliktelser, gjerne universitetsutdannet, men har i beste fall en lavtlønnet jobb. Samtidig toget den barnlige, ansvarsvegrende unge voksne inn som gjengangerkarakter i populærkulturen, og var tilsynelatende å se overalt i filmer, bøker og TV-serier. [...]
NOVA-forsker Christer Hyggen [...] er redaktør for den nye boken Ung, voksen og utenfor, som kartlegger faren for å havne utenfor samfunnet dersom overgangene ikke mestres i tråd med forventningene.
— Økt individualisering gir økte valgmuligheter, men også økt ansvar for eget livsløp, sier Hyggen. [...]
«Livet er ikke en eneste lang Øya-festival» sukket journalist Olav Brostrup Müller på NRKs debattsider da nok en norsk film om «ansvarsvegrende ung mann» kom på kino i fjor høst.
— Når dette er fremstillingen populærkulturen gir oss av livet, ender man fort opp med et ideal der 20- og 30-årene skal være et tog av øl og one night stands, ispedd sporadiske innkjøp av designmøbler og kompisturer til Barcelona, utdyper han. [...]
Problemet, sier Brostrup Müller, er bare at dette idealet snakker til barnet i oss, ikke til biologien vår eller verden rundt oss.
— Fra «20 — Tiåret som teller», en reportasje ved Miriam Lund Knapstad og Cecilie Asker i Aftenposten lørdag 14. september 2013, hovedseksjonen side 28-31.
Når man velger en livsvei, velger man samtidig bort andre livsveier. Vi møter ofte ungdommer som syns det var så vanskelig å velge mellom alle mulighetene, men det er på en måte frihetens pris. Ved å velge det som er viktig for oss, skaper vi vår egen personlighet og hjelper Gud med å skape en god verden. Denne trangen til å gjøre noe for verden og for andre mennesker er det mange som har. En slik trang er nedlagt i oss av Gud. Den krever også en viss grad av frihet for å kunne realiseres.
Mulighetene og friheten er større for unge mennesker i dag enn noen gang tidligere. På den annen side er også konsekvensene ved å misbruke sin frihet og ikke ta sitt ansvar større enn de har vært tidligere. For femti år siden var det for eksempel ingen som hadde sett en narkoman. Det var et ukjent begrep. I dag er narkotika en trussel for alle unge mennesker. (Les videre)
Teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 11. oktober 2009.
Må jeg gripe enhver sjanse?
stilles vi likevel overfor en rekke valg som vi må ta, og som vi ikke kan overlate til andre – det er en del av det å være menneske. I vårt liv møter vi også mange muligheter som vi kan velge å benytte oss av. I Norge i dag har unge mennesker større frihet og flere valgmuligheter enn de noen gang har hatt, men det fører også til at det blir vanskeligere å velge. 
Top