Noen mennesker sier til og med at Gud gjorde en stor feil da han skapte mennesket med en fri vilje, og at verdens elendighet som vi ser i dag, er det triste resultat av denne feilen. Men forhåpentligvis er de fleste enige i at dette er en negativ måte å betrakte frihet på. Problemet er ikke friheten, men ens manglende forståelse av frihetsbegrepet og hvordan det er nøye forbundet med oppfyllelsen av ens personlige ansvar for sitt eget liv.
Historisk og politisk er frihet en grunnleggende rettighet, båret fram av europeisk humanisme. Men den er i ferd med å skygge for forpliktelsen. I dag er det nettopp det som er faren: Vi er flinkere til å fremme krav og rettigheter enn til å ta inn over oss ansvar og forpliktelse. Det arbeides nå for at menneskerettighetene skal suppleres med krav til felles forpliktelse, stilt overfor vår tids problemer.
— Fra «Frihetens grenser», en kronikk av Per Bjørn Foros, leder og fagansvarlig for Rørosseminaret, Klassekampen tirsdag 20. april 2010, side 10-11.
[...] vårt ekstremt hedonistiske og individorienterte samfunn. Frihet fremstår som krav. Kvinner skal kunne bruke kroppen sin som de vil, til det de vil, når de vil. Frihet er redusert til primitiv selvhevdelse.
Frihet er ikke rettigheter. Frihet er betegnelse på menneskets overgang fra et liv som slave, ting, vare, dyr, plante — til å være en egen person i et arbeidende fellesskap med andre, med fullt ansvar og med mange forpliktelser. Da kvinner fikk rett til abort, var det fordi de også var personer. Ikke mannens ting eller vedheng. Ikke uansvarlige og hjelpeløse. Ikke bare følsomme, men også rasjonelle og fornuftige.
— Fra «Primitiv selvhevdelse», et debattinnlegg av Nina Karin Monsen, filosof og forfatter, Aftenposten torsdag 4. juli 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 5.
Min frihet henger sammen med andres. Fordi jeg er en del av et privat, lokalt, nasjonalt, globalt fellesskap, enten jeg vil eller ikke. [...]
Et fellesskap som skal leve med forståelsen av frihet som en rett til å alltid sette seg selv som individ først, vil bli et dårlig fellesskap, enten vi snakker båthavner eller større sammenhenger. Det gir frihet for den sterkeste, mest hensynsløse og mest priviligerte. Hvis vi ikke snakker om solidaritet og menneskeplikter like mye som menneskerettigheter, forvitrer felleskapet. — Fra «Hva frihet er», an artikkel av Sunniva Gylver, prest, Aftenposten søndag 17. juli 2011, kulturseksjonen side 3.
Å føle seg fri er nært knyttet til ansvar og anerkjennelse. At noen anerkjenner deg som fri, som verdt å lytte til, som den du er. Å føle seg fri er tett forbundet med å ta på seg et ansvar: for seg selv og sitt liv — og for andres. Den tunge friheten, velge det og stå for det.
— Fra «Er det mulig å takke nei til friheten?», en kommentar av Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter, Morgenbladet 24.-30. januar 2014, side 48.
Det er også en positiv måte å se på friheten på. Hva ville mennesket ha vært uten frihet? Vi ville vært som roboter – fjernkontrollerte og fjernstyrte uten mulighet til å påvirke vår egen situasjon og uten mulighet til å skape lykke og glede verken for oss selv eller andre.
Derfor er det klart at frihet og ansvaret som følger med den, er en gave og en mulighet. Frihet er en forutsetning for at vi skal kunne realisere oss selv og skape noe som er vårt – for at vi skal få vist Gud og verden hvem vi er, og hva vi kan.
Friheten gir oss altså et ansvar. Dette kan av og til være ubehagelig, men hvis vi velger å leve i frihet, kommer vi ikke utenom ansvaret som friheten fører med seg.
— Ja, og det med ansvar og frihet har vært et stort spørsmål for meg. Den som er fri, ønsker ikke å være fri. Kun den som er ufri drømmer om å være fri. Hvis du har oppnådd frihet, er du kommet til et sted du ikke ønsker å være. Fordi du trenger et ansvar, en nødvendighet, noe som er godt! Og det får du gjennom kjæreste, familie og barn. Man får følt på kroppen at det er godt ikke å være fri. Og de som er der jeg har vært, som er løsrevet og fri, de går rundt og gjør ingenting. Det er det vanskelige med friheten. Hva skal man bruke den til? Gå i fjellet? Drikke øl med kamerater hver kveld? Friheten er kun attraktiv for den som er ufri. — Fra et intervju med Tomas Espedal, forfatter, i en serie om de store spørsmålene i A-magasinet, vedlegg til Aftenposten, fredag 30. juli 2010, side 42-47.
Begrepet «anstendighet» klinger ikke like friskt i alle ører. Men flere Princeton-studier antyder at begrepet kanskje bør forme strategien for fremtidig kvinnekamp.
Princeton University har studert mannens hjerne i møte med lettkledde kvinner. Én av studiene viser at hjernedelen som analyserer følelser, tanker og intensjoner, rett og slett deaktiviseres når mannen blir vist bilder av undertøyskledde kvinner. En kjemisk objektivifisering, med andre ord, som ikke kan kontrolleres.
Når menn ser på kvinner som objekter, hindrer de dem i å nå sitt fulle potensial. [...]
Princeton-studien antyder at objektivifiseringen med alle dens konsekvenser, ikke vil se sin slutt før samfunnet som helhet revurderer begrepet «anstendighet». Det gjelder spesielt nå som det er sommer.
Det er ikke snakk om en undertrykkende frykt for kjønnenes seksualitet. Mer en respekt: Den seksuelle frigjøringen er, ironisk nok, kanskje det som hindrer kvinnenes fulle frihet.
— Fra «Anstendig kvinnekamp», et debattinnlegg av Andreas Masvie, skribent, Aftenposten torsdag 4. juli 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 7.
Teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 11. oktober 2009.
Min frihet henger sammen med andres
Noen mennesker sier til og med at Gud gjorde en stor feil da han skapte mennesket med en fri vilje, og at verdens elendighet som vi ser i dag, er det triste resultat av denne feilen. Men forhåpentligvis er de fleste enige i at dette er en negativ måte å betrakte frihet på. Problemet er ikke friheten, men ens manglende forståelse av frihetsbegrepet og hvordan det er nøye forbundet med oppfyllelsen av ens personlige ansvar for sitt eget liv. 
Top