Samme hvilke mål vi setter oss i livet, er det kjærlighet vi egentlig trakter etter og ønsker oss. Verken penger, makt, berømmelse eller kunnskap vil noensinne gjøre oss tilfredse. Vi lengter alle etter å oppleve den glede det er å gi og motta kjærlighet. Ingen jordiske skatter kan erstatte hjertets skatter. Uten kjærlighet blir livet grått og ensformig.
Hvis kjærligheten blir borte, er det vi som blir borte. Hvis godheten blir borte, er det vi som blir borte. Hvis trofastheten blir borte, er det våre liv som smuldrer bort. Uten kjærlighet dør vi. Med kjærlighet blir vi levende. Ja, vi blir sterke av å elske og velsignet av å elske. — Fra «Snikseksualisering av kjærligheten», en artikkel av Per Arne Dahl, prest i Trefoldighetskirken, Oslo, Aftenposten søndag 29. mars 2009, kulturseksjonen side 18.
Om kjærligheten kan sies å være noe i seg selv, og hva det skulle være, er nemlig et grunnleggende spørsmål. I mine øyne er et snev av ubetinget tillit et sine qua non [ufravikelig vilkår] for kjærlighet. Kjærligheten er kort sagt den mest kjente betegnelsen vi har for troen på ubetinget tillit. Og troen på at noe slikt som ubetinget tillit eksisterer, er nødvendig for oss. Ellers ville hele verden og menneskelivet ha vært ren kynisme og egoisme, utnytting og utbytting, hat og forakt. Vi trenger håpet om kjærlighet, og vi forstår at andre trenger det. Slik forstår vi også hva empati, medfølelse og nestekjærlighet er. [...]
Kjærligheten har mange ansikter og navn: Den greske guden Eros, som har gitt opphav til ordet erotikk, ble på latin kalt Amor (også kjent som Cupido), noe som dannet grunnlag for de moderne ordene for kjærlighet på en rekke europeiske språk, så som spanske amor, franske amour og italienske amore. Men vi har også det greske ordet agape, på latin caritas, som vi kjenner gjengitt i begrepet nestekjærlighet. I kristen teologi blir agape også knyttet til menneskets gudhengivenhet og Guds nådekjærlighet.
Man kan bli rent forvirret over hvor mye som later til å kunne dekkes av det norske ordet kjærlighet: morskjærlighet, søskenkjærlighet, kjærlighet til alt og alle man er glad i. Dette innebærer at ordet kjærlighet på norsk tidvis også fungerer som det latinske ordet for vennskap, amicitia, som ligger til grunn for det spanske amigo, det franske ami og det italienske amico. På gresk er det tilsvarende begrepet filia, kjærligheten i en øm tilknytning (som nettopp i ordet filosofi, «kjærlighet til visdom»). — Fra «Den vesentlige kjærligheten», en artikkel av Espen Grønlie, kritiker, i den norske utgaven av Le Monde diplomatique april 2014, side 34-35, vedlegg til Klassekampen torsdag 3. april 2014.
Likevel, selv om kjærlighet fyller våre liv med lys og varme, kan kjærlighetens flammer av og til være høyst destruktive. Når man er forelsket, får man ofte helt urealistiske illusjoner. Når boblen brister, føler man seg sveket og bedradd, noe som igjen fører til håpløshet, alkohol- og stoffmisbruk, ja til og med at man tar sitt eget eller andres liv.
Den kjente psykologen Erich Fromm sa at kjærlighet er verdens vanskeligste, men likevel mest nødvendige kunst å lære. Menneskets fortåelse av denne kunstens regler og prinsipper er uheldigvis tydelig preget av stor forvirring. Underholdningsindustrien og reklameverdenen utnytter den seksuelle tiltrekningskraften for rent kommersielle interesser og maler et naivt og degraderende bilde av kjærligheten, slik at vi til stadighet blir utsatt for, og forført av, falske myter.
Folk stiller større krav til kjærlighetsforhold i det 20. århundre. Likevel har flere og flere menn og kvinner vrangforestillinger om hva slags forhold kjærligheten trenger for å være til stede og utvikle seg. Den seksuelle revolusjonen har gitt oss mer sex, men slett ikke mer kjærlighet. Tvert imot har den ført til spredning av pornografi, seksuelle overgrep, pedofili og motbydelige former for utnytting av mennesker, slik som sex-turisme i fattige land.
På den annen side gir heller ikke en verdikonservativ lengsel etter fortidens stive familietradisjoner særlig mye håp. Slike tradisjoner tok som oftest ikke hensyn til kvinnens frihet. Det vi trenger er en ny forståelse av kjærlighet, som samtidig er i stand til å gi oss helt nye opplevelser på kjærlighetens område.
Vi har idealiserte bilder av kjærligheten — vi vil føle hengivenhet, men ikke underkastelse. Men alle kjærlighetsrelasjoner krever at vi underkaster oss et annet menneske.
— Fra «Hensynsløs trøst», et intervju med Sara Stridsberg, svensk forfatter, Morgenbladet 23. – 29. september 2011, side 38-39.
Kjærlighet og ekteskap — virkelighet og ideal
Samme hvilke mål vi setter oss i livet, er det kjærlighet vi egentlig trakter etter og ønsker oss. Verken penger, makt, berømmelse eller kunnskap vil noensinne gjøre oss tilfredse. Vi lengter alle etter å oppleve den glede det er å gi og motta kjærlighet. Ingen jordiske skatter kan erstatte hjertets skatter. Uten kjærlighet blir livet grått og ensformig.
Top